Stemmer det? er en fagbok om stemmebruk og fremf�ring, spesielt rettet mot presentasjon i radio og TV.
— Kan alle bli en god forteller?
Vi er alle fortellere helt fra vi er ganske sm�. Men noen utvikler mer erfaring. Barn som forteller mye blir ofte oppmuntret til det av milj�et rundt seg. Barn liker � fortelle vitser og historier om hva de har opplevd eller gjerne skulle opplevd, hva de har lest og h�rt og sett p� tv, film, teater, og med gode lyttere utvikles fortellerevnene.
Dagens voksne gir grunnlag for neste fortellergenerasjon! Hvis skolen ogs� setter pris p� fortellingen f�r barna en mer offentlig fortellererfaring i klassen, og dermed fortsetter barna som fortellere n�r de g�r over i ungdomstiden. Som voksne har de dermed en god del erfaring � ta med inn i sitt yrkesliv.
Som du skj�nner har erfaring mye � si, du blir en god foreller av � fortelle. Men unders�kelser fra norskfaget viser at veldig mange barn blir stumme p� skolen, s�rlig i ungdomstiden. Derved mister de den offentlige erfaringen som skolen kan gi. Det er s� synd, for det er s�rlig den vi trenger n�r vi g�r inn i en jobb og skal holde presentasjoner. Du blir alts� en god forteller av � fortelle. Praksis teller, men ogs� at du f�r positiv respons slik at du opparbeider deg selvtillit som forteller. Det er det som skjer p� fortellerteknikkurs. Og det er ingen aldersgrense, alle kan l�re � utvikle seg mer.
— Hvordan blir man en god forteller?
Fortellerevnene ligger i oss, vi har alle erfaring, selv om den kan v�re liten, og selv om vi aldri har hatt muntlige presentasjoner for st�rre forsamlinger. I kurs om fortellerteknikk vises en utf�rlig metode for hvordan du kan g� frem for � l�re deg � bli en forteller og opparbeide god muntlighet gjennom praksis. Du kan starte i dag, og med bevisst innsats tar du fortellerevnene mer i bruk og utvikler dem ganske fort. Det er jo morsomt, og oppfattes nesten som lek, ikke l�ring. Jeg opplever veldig mye bra fortelling bare p� �n-dagers kurs! Men for � bli en virkelig god formidler ogs� i andre sammenhenger trenger du nok � la inn�vingen g� over noe tid — du m� jo ogs� praktisere. For hver fremf�ring �ver du p� spesielle teknikker og forbedrer formidlingen. Dette tas i bruk straks, der og da p� det niv�et du er. Hver fortellerteknikk gir nye praksismuligheter som direkte kan overf�res til ditt bruk. Du kan g� rett ut fra time og ta i bruk det du har l�rt.
— Kan jeg l�re av � h�re p� andre som forteller?
Du kan l�re en god del av � studere og h�re p� formidlere du synes er flinke, og pr�ve � etterligne deres fremf�ringsteknikk. Men det du ser er jo fremf�ringen, ikke hvordan de har arbeidet seg frem dit. I antikken ble mange teknikker gjerne muntlig overlevert fra retorikkl�rer til student — fortellerteknikkens hemmeligheter ble vist i praksis. I min bok om fortellerteknikk er det nettopp denne siden jeg vil synliggj�re s� stoffet blir tilgjengelig for alle som vil trene p� � formidle godt muntlig. Det er s�rlig i forarbeidet at mange av de mer ukjente muntlige fortellerteknikkene kan brukes. De danner en solid grunnmur for fremf�ringen — og avsl�rer forskjellen p� en amat�r og den profesjonelle formidler.
— L�rer vi i dag det samme i retorikk som i antikken?
Retorikk var jo et fag for muntlig som ble utviklet i antikken, men det er 2500 �r siden. N� har vi har en annen form for muntlig fremf�ring i og med p�virkning fra radio, tv, film og internett. Vi st�r ikke p� et torg og taler, vi kan bruke mikrofon i en stor sal, vi kommer mye tettere p� tilh�rerne. Likevel trenger vi mange av de samme fortellerteknikkene som i antikken. Men jeg har modernisert teknikkene og viser i min bok en praktisk tilknytning til bruk i dagens samfunn.
— Hvordan skal man vite hva slags spr�k som passer til en tale?
I antikken hadde de tre betegnelser, h�ystil, midlere stil og lavstil. Lavstil vil da tilsvare v�rt dagligspr�k. Hvordan du vil uttrykke deg avhenger av de tilh�rerne du har. Og ved hvilken anledning du skal tale. Hvor mange tilh�rere du har er ogs� av betydning. Hvis du taler til fem-ti personer kan det virke kunstig � opptre altfor formelt og h�ytidelig — men selvsagt kan det ogs� v�re akkurat det riktige hvis situasjonen ligger an til det. Det g�r alts� mye p� skj�nn, og derfor kan det v�re greit � be om r�d fra «pr�velyttere» underveis mens du forbereder deg.
— Jeg har skrevet en tale, men vil helst ikke h�res ut som om jeg har lesetone n�r jeg skal fremf�re den i et bryllup neste helg.
I radio og tv h�rer vi mange som leser fra et ferdig manus, men de har trent p� � f� det til � h�res fortellende ut. Et godt r�d er � si fram talen h�yt flere ganger, du kan ogs� ta deg opp p� b�nd og lytte til deg selv. Men er teksten godt skrevet for muntlig fremf�ring? Det er ogs� et viktig sp�rsm�l — spr�kutformingen vil p�virke fremf�ringen din. I boken Stemmer det?Stemmebruk og fremf�ring for radio og tv gir jeg mange �velser nettopp for den som skal lese opp. Du finner innholdsfortegnelsen som en pdf-fil du kan laste ned her p� hjemmesiden til Tales. Boken kan bestilles i bokhandel eller her med en e-post til [email protected] eller du kan g� inn p� forlagets nettside. Se ogs� siden Fagb�ker her hos Tales.
— Hvorfor blir jeg hes?
Det kan v�re en forkj�lelse. Det kan ogs� v�re at du er allergisk for noe i omgivelsene dine. Men det kan ogs� v�re at du overbelaster talemusklene. Stemmeb�ndene kan v�re trette og ha f�tt hevelser. B�de kjevespenning, tungerotspenning og spenninger i leppene kan gi hes tale.
I boken Stemmer det? er det flere �velser som vil gi avspenning. Du b�r ellers vente med � bruke stemmen til hesheten er g�tt over. Hvis det ikke g�r over b�r du g� til en halslege. Du kan senere bruke forebyggende �velser som forhindrer at du bruker musklene p� en slik m�te at du blir hes p� nytt.
— Da jeg var p� fotballkamp og laget mitt vant, skrek jeg s� mye at jeg mistet stemmen. Er det farlig?
N�r du mister stemmen er det kroppens m�te � si fra p� at n� har du overanstrengt talemusklene. Det beste r�det er � tie stille — alts� ikke si noe og absolutt ikke hviske — i omtrent fjorten dager. Da f�r stemmen tid til � reparere seg selv. Men hvis du skriker slik hver gang laget ditt vinner kan det gi mer varig slitasje. Hva med � �ve inn et mer «stemmevennlig» skrik? Skuespillere kan det!
— Bestemoren min har f�tt s� hes stemme. Hvorfor har gamle mennesker ofte hese stemmer?
Mange eldre snakker lite. Talemusklene f�r dermed mindre trening. Ofte drikker eldre ogs� lite i l�pet av dagen, slimhinnene i munnen kan bli for t�rre. Mange eldre sitter mye, har liten energi, de synker sammen og krummer ryggen. Stemmens muskelbruk henger sammen med resten av kroppen, s�rlig rygg- og magemusklene. N�r musklene der er svake p�virker det ogs� stemmen
— Jeg synger i kor, og en kveld fikk jeg s� mye slim p� stemmen at jeg nesten ikke kunne synge. Hva kommer det av?
Slim p� stemmen kan komme av noe du har spist, som har irritert slimhinnene dine i munnen, gjort deg «tykk» i halsen. Kanskje du kremtet for � f� bort slimet? Hvis du kremter mye vil kroppen produsere mer slim for � sm�re irritasjonen. Det er derfor viktig � �ve inn en god teknikk for � hindre at du m� kremte. Blant annet de forskjellige tygge�velsene som du finner i boken Stemmer det? er bra.
— S�steren min er l�rer, og hun har mistet stemmen. Legen har snakket om at hun b�r f� attf�ring og skifte yrke. Er det noe som kan hjelpe henne?
L�rere som ofte m� snakke over st�y, for eksempel helt i begynnelsen av en time f�r alle er kommet til ro, eller i en livlig skoleg�rd, kan komme til � bruke talemusklene uheldig. Og hvis den uheldige bruken repeteres daglig i lang tid, blir slitasjen stor og vanskeligere � reparere.
N�r vi mister stemmen kan det v�re fordi mange muskler er s� stramme og spente at stemmeb�ndene ikke f�r arbeide slik de skal. Det er da viktig � l�re seg en «ny» m�te � snakke p�. Pustavspenningsteknikker som gjentas mange ganger daglig kan v�re en god hjelp. Jeg gir oppvarmingsforslag i boken Stemmer det?. Uansett b�r en lege sjekke stemmeb�ndene for � se hvilken tilstand de er i og hvor stor hevelsen er.
— Venninnen min r�yker. Har det noe � si for stemmen?
B�de egen r�yking og andres, og det � oppholde seg i r�ykfylte lokaler, vil p�virke stemmen. R�yken kommer jo inn gjennom nese og munn og trekkes ned i halsen. Det er der stemmeb�ndene sitter som en «port» og stanser rusk og st�v p� vei ned. Det er stemmeb�ndene som m� ta st�yten n�r vi oppholder oss i forurenset luft. En kvinne som r�yker vil vanligvis f� en dypere og hesere stemme etter noen �rs r�yking, stemmen vil virke eldre enn alderen hun har. For noen blir det etterhvert vanskelig � sjeldne stemmen fra en manns. Som du skj�nner s� frar�der jeg deg � begynne � r�yke hvis du er opptatt av hvordan stemmen din h�res ut. Men det er indidivuelt, noen kan r�yke uten at stemmen p�virkes for mye, vi er forskjellige.
— Jeg har sluttet � r�yke, og stemmen min er plutselig blitt hes og jeg hoster hele dagen!
Hvis du har r�ykt en god stund vil de sm� flimmerh�rene som dekker slimhinnene i halsen ha blitt borte. Mens du r�ykte holdt r�yken bakterier borte. N�r du n� ikke r�yker og flimmerh�rene enn� ikke har vokst ut igjen er det ikke noe som kan hindre bakteriene. Det tar litt tid for flimmerh�rene � vokse ut igjen, det kan v�re en grunn til at du hoster mer n�. R�yking t�rket ogs� ut slimhinnene, derfor produserte slimhinnene mer slim mens du r�ykte. Det fortsetter de med en god stund etter at du slutter � r�yke, derfor kan stemmen virke mye hesere. Hvis du er t�lmodig s� vil hosten bli borte og slimhinnenes slimproduksjon vil stabilisere seg. Stemmen vil ganske sikkert bli klar og fin! For noen tar det bare to-tre uker, for andre flere m�neder, kanskje opptil et halvt �r. Uansett kan det v�re greit � ta en legesjekk for � se om det skulle v�re noe annet i veien med stemmeb�ndene.