Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Den russiske sjakkverdensmesteren Aleksandr Alekhin ble funnet død på et hotellrom i Estoril, Portugal i 1946. Obduksjonsrapporten påsto at han ble kvalt av en kjøttbit mens han spiste middag på rommet. Men Alekhin var en jaget mann, som sto på sovjetiske dødslister etter krigen, grunnet sitt samarbeid med tyskerne. Han spilte godt betalte sjakkturneringer i Tyskland fra 1940-43, og lot seg bruke i nazi-propaganda. Mistanken om at han ble drept og at obduksjonsrapporten er et falsum, har blitt sterkere med årene.I denne romanen møter vi Alekhin i en annen by, som kanskje er Estoril, eller kanskje Drammen. I løpet av det drøye døgnet handlingen foregår, møter vi ham blakk og alkoholisert på et billig hospitsrom og gående rundt mens han erindrer ulike hendelser fra liv og karriere. Han bestemmer seg for å spise et siste måltid og begå selvmord.Men møtet med en norsk sjakkspiller skal forandre alt.
Poeten Nils Yttri er en legende og en myte i den norske litterære offentligheten. Da han gikk bort i 1980, bare 33 år gammel, etterlot han seg to utgitte og to trykkeklare diktsamlinger, blant dem hovedverket Bokserens blod, men også dagbøker, akvareller og en privat boksamling.I 2009 overtok forfatteren Kristian Klausen boksamlingen, for det meste bestående av romanpaperbacks, kunstkataloger og diktsamlinger. I dette personlige essayet sorterer Klausen seg igjennom de etterlatte bøkene, og forsøker å forstå Yttris dramatisk korte liv og diktning. Han trekker tråder til en rekke andre forfatterskap, samt til bildekunstnere, komponister og litteraturvitere. Sentralt står selvmordet som problem og livsutgang, og forbindelsen mellom psykisk sykdom og kunstnerisk skaperkraft. Klausen skriver også om sine egne romaner og deres underlige tilblivelseshistorier, og om de mange parallellene mellom Yttris liv og hans eget.
Kristian Klausen har med Fra en russisk skrivemaskin skrevet en interessant og spennende roman om en KGB-agent, Mikhail Alekhin, på jakt etter Aleksandr Solzjenitsyn - i Drammen. Den sovjetiske dissident-forfatteren skal visstnok leve i skjul i der. Alekhins oppdrag er å finne Solzjenitsyn, og å iverksette et attentat. Romanen foregår i 1971, et brytningsår i det politiske og kulturelle Norge. Hvordan ville en russer, godt vant til propaganda og kulturell ensretting i et kommunist-diktatur, reagert på den radikale politiske vekkelsen som begynte å gjøre seg gjeldende i Norge på 1970-tallet? Hva slags kulturuttrykk ville han møtt i Norge høsten 1971? Hvordan ville han opplevd vestlig samtidskunst?I Drammen blir Mikhail Alekhin kjent med bibliotekaren Dordi Normann. Hun opptrer også som verge og assistent for sin gamle far Willem - en bildekunstner som trosser fremskreden Alzheimer og fortsetter å male. I møtet med Dordi og Willem og deres dedikasjon til kunst, begynner Alekhin å nages av ideologisk tvil og skyldfølelse.Dette er den fjerde romanen der Klausen iscenesetter historiske og aktuelle situasjoner i et lokalt miniatyr-univers av kontrafaktisk frihet.
I Kristian Klausens roman Den lille mannen fra Argentina, ankommer en av historiens verste krigsforbrytere Drammen. Vi er i mai 1960, og den fremmede mannen har unnsluppet sine forfølgere. Han begynner et nytt liv, leier en leilighet i en blokk i Konnerudgata, får jobb som nattevakt ved en papirfabrikk, vanker på en lokal kafé og lærer seg det norske språket. Han innleder også et forhold til romanens andre hovedperson, Martha Dreyer, en forfatter som bor to etasjer over ham i blokka. Gjennom dette forholdet begynner hans sedvanlige forsvarsmekanismer å svikte. Han begynner å erkjenne skyldbevissthet og samvittighet. Men selv om han plages av sine handlinger, har han likevel problemer med å vedstå seg rekkevidden av dem. Romanen er frittstående, men har flere berøringspunkter med de to foregående fra Klausens hånd; Døden i arbeid og Anne F. Sammen utgjør disse tre romanene en kontrafaktisk trilogi.
Anne Frank døde i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen våren 1945. Da hadde hun og familien holdt seg i skjul i øverste etasje av et forretningslokale i Amsterdam i over to år, inntil de ble oppdaget og deportert. Etter krigen ble hennes etterlatte dagbøker utgitt. Romanen Anne F. skildrer Anne og hennes far, Otto, i Drammen. På samme vis som i den kontrafaktiske Døden i arbeid (2020) oppheves grensene mellom historisk materiale og fri diktning. Hva skjer når man flytter noen kjente biografiske skikkelser over til et nytt sted, og gir disse nye omgivelser, andre bakgrunner og en alternativ slutt? Anne Frank er romanens naturlige sentrum, men det er gjennom hennes far at romanen fortelles. Det er Otto Franks Drammen som tegnes opp for leseren; han driver inntil krigsutbruddet en tobakkskiosk i Konnerudgata. Senere møter vi ham alene i Auschwitz, og på Drammen jernbanestasjon etter krigen, som den eneste overlevende. Det er Otto som mottar de etterlatte dagbøkene, og som begynner å leve i dem, finne mening.
Døden i arbeid er en kontrafaktisk roman som opphever grensene mellom biografi og fri diktning.Bildekunstneren Mark Rothko begikk selvmord i New York i 1970. Han etterlot seg ingen forklaring, bare et livsverk av gåtefulle non-figurative malerier. Denne romanen er formet som Rothkos fiktive avskjedsbrev, men fra en helt annen virkelighet: Han bor i Drammen. I samme by bor også minimalisten Agnes Martin. Vi følger hennes arbeid som lærer, hennes forsøk på å forsone seg med psykisk sykdom (schizofreni), og får et innblikk i hva som påvirker hennes kunstneriske utvikling.
Fortelleren i denne romanen er en bibliotekar som har skrevet dagbøker i 22 år. Han er også en obskur novelleforfatter, uten særlig suksess. Nå bestemmer han seg for å finpusse de mest poetiske partiene fra dagbøkene, til en liten prosa-utgivelse. Men redaktøren vil noe annet: Hvorfor ikke utgi alle dagbøkene, uredigert og usensurert?Dagbøkene 1996-2018 undersøker skrivingens innerste grunn hos et menneske, og hva som skjer når det hemmelige og private blir en del av den litterære offentlighet.
Lotusspiserne er en bok om bevissthetens dialog med kunsten. Fortelleren stiller det eksistensielle spørsmålet «Hvorfor ble jeg født?», før han beveger seg gjennom en rekke verk som har betydd noe for ham. De absurde tegningene til Gary Larson, Jackson Pollocks malerier, Mickey Rourkes rolle i Rumble fish, en setning i Ulysses. Lotusspiserne er en fortellerteknisk ambisiøs og leken novellesamling.
I Mitt liv var et hett bibliotek følger vi bibliotekaren k, og hans arbeid ved Drammen folkebibliotek i perioden 1999-2006. Gjennom bøkene han er satt til å sortere, forteller han sin livshistorie; erotikken, dødsangsten, forholdet til samboeren, familien og hjembyen - sett i lys av forfattere som Roth, Kafka, Proust, Beckett, Joyce m.fl. Et sentralt tema er hvordan bevisstheten (hos en litteraturelsker) hele tiden er i dialog med skrivekunsten, så å si befinner seg inne i den. Fortelleren undersøker hvordan den store litteraturen ankommer det han kaller «historiens utkant»; det lille og lokale livet.Med denne romanen avslutter Kristian Klausen en triologi om hvordan det storslagne ankommer det lille livet i Drammen. Globus (2009): Historien. Akilles (2011): Mytologien. Mitt liv var et hett bibliotek (2013): Litteraturen. Romanen er vakker, trist, alvorlig og humoristisk.
Fortelleren i denne romanen har lenge vært fascinert av det uforløste kunstneriske aspektet i Islam. Han har lyst til å skildre profeten Muhammeds liv i en serie oljemalerier, noe som innebærer et brudd med det islamske bildeforbudet. Vi følger kunstnerens ferd gjennom flere merkelige prosjekter, blant annet en serie portretter av terrorister og massemordere, før han får ideen til Muhammed-utstillingen. Langs veien (til Mekka) krysses hovedpersonens skjebnetråder med andre - levende og døde - kunstnere.
August 1999. Fortelleren i denne romanen skal undervise i forming ved Røyken videregående skole, men da faget blir nedlagt blir han tilbydd et vikariat som kroppsøvingslærer. Snart er han kastet inn i en merkelig virkelighet hvor ballspill, erotikk og gresk mytologi regjerer. Dette er den andre boken i den frittstående trilogien som består av Globus, Akilles og Mitt liv var et hett bibliotek.
Med utgangspunkt i en traumatisk historietime på Drammen Gymnas i 1989 - læreren bruker psykisk terror for å holde klassen i sjakk - følger vi en av elevene, hans merkelige reise gjennom de neste tjue årene, hans forhold til kvinner, politikk og yrkesliv. Dette er den første boken i den frittstående trilogien som består av Globus, Akilles og Mitt liv var et hett bibliotek.
Boka inneholder ni noveller, hvor vi blant annet møter en bibliotekar som setter bøker tilbake på feil plass med vilje, en lærer som lyver om historiske fakta, og en mann som ofrer hus, jobb og ekteskap for å finne en fallert pornomodell i Stockholm.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.