Bøker utgitt av Forlaget Oktober

I vika langt mot vest I vika langt mot vest, langs haustmørk strand kjem svanene igjen, eg ser det no. Dei duvar lydlaust like attmed land og speglar seg når sjøen stig mot flo. Eg har sett pina skjera andletstrekk, eg har sett folk ta avskil utan fred, høyrt dører smelle, bilar køyre vekk, men no kjem svanene og slår seg ned. Det var ei verd, ein kyst, der langt mot nord, ein slik klar haustdag, vinter var på veg, eg sat og såg mot botnen av ein fjord og høyrde vengesus som nærma seg. Så vart det stille. Det gjekk mange år. No høyrer eg på nytt at venger slår. Dikta i "Ute, langt der ute" er sanselege, musikalske og inderlege. Naturens klangar og linjer frå barndommens landskap grip inn i kvarandre og utfyller kvarandre. Sjølv om fleire av dikta i denne samlinga er skrivne for mange år sidan, er dei haldne i eit poetisk språk som ikkje blir nedslite av år og alder.

«Gjennom å skrive det som skjedde, gjennom å fortelle historien så sannferdig som jeg kan, forsøker jeg å samle dem i én kropp - kvinnen fra 2021 og jenta fra 1983. Jeg vet ikke om det er mulig.»Paris, en vinternatt i 1983. Hun er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun adressen til den tretti år eldre fotografen A.Nesten fire tiår senere, mens både hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å forstå den unge jenta hun en gang var.«Jente, 1983» utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og er en sjangeroverskridende og besettende reise gjennom lag av minner og glemsel. Linn Ullmann fortsetter å utforske hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Hun trekker linjer frem og tilbake i livsløpet, linjer som også går tvers gjennom den stedville seksten år gamle jenta. Dette er en rå, naken og til tider brutal fortelling om makt og avmakt, lyst og skam, skjønnhet og glemsel.

«Jostein og jeg med vår lille gutt, sammen foran billedveggen, skolens hukommelse. Det vi så, var fortellingen om et land i forandring, og strukturer som likevel forble de samme. Det var ikke noe nytt at Tøyen var for de fattige og utsatte. Det hadde vært sånn i over hundre år. Ansiktene skiftet, men fattigdommen forble på Tøyen. Vi så også en annen fortelling, om verden utenfor, kriser og kriger som hadde avsatt seg i klassebildene lik årringer i et tre. Hit hadde mennesker funnet veien fra Vietnam, Chile, Bosnia, Aserbajdsjan. Det var hit de kom. Tøyen var Norges kontaktflate mot verden. Og hit var altså også vi kommet - ikke fra Pakistan eller Somalia eller Irak, men fra Vennesla og Kristiansand. Perspektivene dette åpnet for oss. Hadde vi en plass i denne fortellingen? Hadde vår sønn en plass?» «Tøyeneffekten» handler om en bydel i Oslo, og om en familie: Mona, Jostein og sønnen deres, Kalle. De har i flere år drevet en nabolagskafé i det som lenge var landets mest beryktede bydel. Rundt kafeen er det et nettverk av folk fra vidt forskjellige kulturer, som hjelper hverandre og tar vare på nærmiljøet. Men er Tøyen blitt det stedet de en gang så for seg? Hva skjedde med det åpne og rause nabolaget hvor det var plass til alle? Jostein har mistet gnisten. De samlende evnene og det brennende engasjementet hans forvitrer, og Mona kjemper mot en hemmelig lengsel bort fra ham og fra Tøyen. Da Jostein ikke kommer hjem fra en reise, blir situasjonen akutt, og gjennom et intenst døgn følger romanen Mona alene mellom oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær. «Tøyeneffekten» er en samtidsnær og undersøkende roman om et beboerinitiativ, om å finne et feste for kjærligheten utenfor den lukkede familiesfæren, og om tro og tvil på kraften i fellesskapet.

"En gang for ikke lenge siden kom et barn, stakkar, krypende ut fra skogen. Ungen kløv opp grøftekanten og begynte å lunte på måfå bortetter grusveien. Det var et sørgelig skue. Denne ungen var ustelt og fæl. Håret lå i pølser. Pannen vred seg. Et skremt blikk stakk ut, øynene virret over to skorpete nesehull. Leppene var stive og blå og halsen altfor tynn. Rundt overkroppen slang en lang klut eller fillete vest, og nedenfor stavret to spinkle ben med kneledd bredere enn både legg og lår. Ungen var uskodd. De overdimensjonerte føttene liknet våte raggsokker. Knokene på den ene hånden støtte nå og da i bakken. Og inntil ribbena klemte den spede, krumme figuren en slitt mappe, kanskje en konvolutt, som om et dyr kom ut fra skogholtet med en beskjed." Den ensomme fostergutten Oskar jobber på bruket til Aud og Olav Blum for kost og losji. En dag oppdager han et barn i skogen, en utemmet unge, som han fanger og tar med seg hjem. Ungen lider av veksthemming og er nesten helt uten språk. Men under Oskars forpleining begynner den å utvikle seg i en rasende fart. Matias Faldbakkens sjette roman "Stakkar" er en kjærlighetsfabel og en dannelsesroman på skakke. Den er skrevet med stor forestillingskraft, språklig overskudd og en særegen blanding av glød og ironi. Fortellingen veksler fritt mellom realistiske romantradisjoner, samtidssatire, romanse og folkediktning, og flere historiske epoker er i sving samtidig. "Stakkar" er en original, underholdende og fengslende roman om utstøtelse, ensomhet, begjær og omsorg. Under handlingen ligger hele tiden spørsmålet: Hva er et traume?

Den jødiske gettoen i Odessa på begynnelsen av 1900-tallet er rammen for Isaak Babels fantastiske fortellinger. Odessa er den pulserende, kosmopolitiske havnebyen i tsarriket, utsatt for indre og ytre trusler. Først møter vi kjeltringene, slåsskjempene, fyllikene og horene. Kongen i denne underverdenen er Benja Krik. Han er sjefsgangsteren, en bølle og patriark som ikke skyr noen midler for å øke sin makt og rikdom. Og likevel: En gammel æreskodeks sier at feilgrep og overgrep må rettes når noe har gått helt galt. Slik kan Benja sørge for at en uskyldig butikkbetjent og hans drapsmann sammen får den flotteste begravelsen Odessa noensinne har sett. Så overtar Babels mer personlige stemme med selvbiografiske historier. Vi møter gutten som kjøper sine første duer den dagen opprøret mot tsaren ender med en forferdelig pogrom. Her er den unge mannen som lærer å lese og elske gjennom å oversette Guy de Maupassant. Isaak Babel er kjent for sitt bildesterke språk - fysisk, fargerikt og ekspressivt. Det er fullt av kontraster og ironi. I "Fortellinger fra Odessa" utfolder det seg med overraskende og absurde sprang, men også med poetisk konsentrasjon og vare detaljer.

"Ingen kjenner understrømmene i befolkningen så godt som en fastlege. Jeg har vært gjennom alt sammen, glutenfritt, laktosefritt, sukkerfritt; annenhver overskrift i avisene og på nettet får friske mennesker til å tro at hvis de bare slutter å spise brød eller ost, vil alt falle på plass. De middelaldrende forstår ikke hvorfor de er så trette hele tiden. Det er fordi du begynner å bli gammel, forteller jeg dem, men de tror at dette med aldring ikke gjelder dem, slik de tror at dette med døden ikke gjelder dem. At det kommer til å gjøres et unntak i deres tilfelle". Elin har flyttet inn på legekontoret sitt, hvor pasientene kommer strømmende dagen lang med alle sine skavanker og lidelser. I to tiår har Elin vært fastlege. Minst like lenge har hun vært gift med Aksel. Men før Aksel fantes Bjørn, som plutselig dukket opp på Facebook, og som har snudd opp ned på alt. Elin vet at noe må løsne, men foreløpig sitter hun fast på kontoret, i en slags katatonisk tilstand. I kroken står plastskjelettet Tore og ler av henne. Og hjemme i rekkehuset sitter Aksel og raser - med mindre han har lagt seg til med den fraskilte nabovenninnen Gro. "Full spredning" er en roman om selvinnsiktens forbannelser og fornektelsens velsignelser. Med denne boken flytter Nina Lykke grensene for hva en legeroman kan være.

Michelets to beste krimromaner samlet i en bok! Hvit som snø: Vilhelm Thygesen våkner opp med en ubarmhjertig bakrus i en leilighet et sted i Oslo. Han har nettopp sluppet ut fra soning på Ullersmo. På badet i leiligheten finner han et lik, en narkohai, slått i hjel med hælen på en stilettsko. Nå gjelder det for Thygesen å gå klar av mordmistanke, og det kan bare gjøres ved å finne den riktige mannen bak handlingen. Den frosne kvinnen: Thygesen er blitt 63 år gammel. Hankler seg i designerklær og har hestehale, oglivnærer seg på kjøp og salg av frimerker, samt sporadiske advokatoppdrag. En dag i februar finner han en død, frossen kvinne i hagen sin. Funnet fører ham mot brutale motorsykkelmiljøer i skogene i Østfold.

Desember, noen dager før jul. Det er en av de varmeste vintrene som er registrert, igjen, og i et godsliknende hus i Cornwall i det sørvestlige England samles fire mennesker til julefeiring: husets eier, den en gang vellykkede forretningskvinnen Sophia Cleves; hennes sønn, naturbloggeren Arthur; en ung kvinne som Arthur kaller Charlotte, og Iris, Sophias opprørske bohemsøster. Huset har femten soverom, men er det plass til alle? "Vinter" er Ali Smiths skarpe og kloke protest mot en stadig mer avgrenset og lukket verden. Hvem som får bli og hvem som må ut, er høyst usikkert, og Smith skriver bitende om gjerder og murer, aksjoner og maktmisbruk, men også engasjert og empatisk om en slags familie som må finne sammen fordi det tross alt er jul. "Vinter" er andre bind i en planlagt kvartett om vår tid, fra en av Storbritannias mest betydelige forfattere.

"Hjemveiene, de sitter klistra på hjernen. Hver dag det var samme greia. Mamma sa han skulle hente meg, og broren min protesterte, alltid, men likevel kom til skolen min, hilsa på de voksne og tok med meg hjem. Jeg gikk bak, han først, og foran oss Røverkollen lå som fredeligste borettslaget, med blå himmel og fremdeles med julepynten blinkende som diskokule i høyeste blokka, for chipperne ennå ikke hadde erna. En gang broren min peka på vindua i tredje etasje utafor blokka til Julia og bare: se, alle utlendinger har lukka gardiner."Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham. "Alle utlendinger har lukka gardiner" er direkte, morsom og ekte - en litterær debut med stor kraft.DEBUTANTPRISEN 2015NOMINERT TIL TARJEI VESAAS' DEBUTANTPRIS 2015

KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER I AFTENPOSTEN, KLASSEKAMPEN, DAGBLADET, DAGSAVISEN, STAVANGER AFTENBLAD OG VÅRT LANDFor Arvid Jansen er livet blitt et spørsmål om faste holdepunkter. Han oppsøker gamle slagmarker rundt i byen, drikker seg full, treffer damer og blir med dem hjem, eller kjører rundt i Mazdaen, hvor han også tilbringer nettene når senga blir et umulig sted. Det er ett år siden Turid tok med seg de tre jentene og dro. En tidlig morgen ringer hun fra den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flyttet til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger. Vigdis, eldstedatteren, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest. "Menn i min situasjon" er en øm og skånselløs skildring av et liv i oppløsning.

"Her er dagens slagmark:Et barn løper over gresset, over beinrestene etter de døde, og hopper inn i armene på en ung kvinne.Kan du tenke deg synet av et hjerte som hopper?Sånn ser det ut."På en øde jernbanestasjon nord i Skottland står fjernsynsregissøren Richard Lease. Han har nylig mistet venninnen Patricia i kreft, og for lenge siden mistet han kontakten med datteren Elisabeth. For Richard er håpet ute. Nå er han i ferd med å kaste seg foran toget, hvis det noen gang kommer. I London er Brittany, Brit til hverdags, på jobb i en fengselslignende interneringsleir for asylsøkere og flyktninger. En dag skjer det umulige: en jentunge i skoleuniform vandrer rett forbi vaktene og inn til ledelsen. Derfra får hun utrolige ting til å skje, som at toalettene blir vasket. Da jenta forlater leiren og setter seg på et tog, følger Brit med. Ferden går nordover, til Skottland. "Vår" er en umulig fortelling om en umulig tid. Ali Smith skriver poetisk og politisk om utestengelse og umenneskelighet, men også om håpet og verdigheten som fortsatt finnes. Slik åpner hun døren og lar vårlyset sive inn. "Vår" er tredje bind i en planlagt kvartett om vår tid, fra en av Storbritannias mest betydelige forfattere.

"Dette var min første sommar i Garasjeland. Juli kom med ei hetebølge som varte i tre veker. Midt på dagen steig temperaturen til over førti grader. Far min hadde ikkje investert i kjøleanlegg, så om nettene sette vi oss i bilen og kjørte ut på dei opplyste motorvegane. Han ville sjå skogbrannane som herja langs kysten. Ei natt stansa vi på ein nedlagt bensinstasjon, steig ut og blei ståande. Oske fall frå himmelen, nesten som snø, bare at ein blei svart på tunga om ein fanga dei gjennomsiktige flaka."Ein sekstenåring flyttar inn hos faren i Garasjeland, og dei rekordvarme sommarvekene der skal merke han for livet. Den unge mannen i "Oslo" kjem tilbake til heimbyen for å få hemn. Det gifteklare paret i "Den siste øya" har investert i drømmereisa som ifølge operatøren vil gi dei isolation level: High, men er dei heilt åleine? I "Inntrengar" stirer eit norsk par forundra inn på mannen som med spansk lov på si side har flytta inn i feriehuset deira. Polakken i "YNWA" er langpendlar med jobb på vestlandsk fiskeslakteri og ei gryande erkjenning av at Norge er meir enn lykke og frisk luft. "Slutten på historia" skildrar vakkert møtet mellom to tidligare kjærastar ein sur kveld den spesielle våren 2020.I si tiande novellesamling tar Frode Grytten oss med til Oslo, Bergen, Torrevieja, Sotra, Paris, Las Vegas og det maskuline Garasjeland. Forfattaren viser korleis folk som er drive av lengt og kjærleik og fanatisme, søker fellesskapet, men heile tida med einsemd og isolasjon som like sannsynlige utfall. Som alle drømmarar må dei ta konkrete val og nærme seg andre personar på eit vis som trugar med å rasere illusjonen om det perfekte.

Matias Faldbakkens femte roman er en bygdefortelling helt utenom det vanlige. På Råset, tre timer nord for hovedstaden, bor Tormod Blystad med kona Siv og barna Alf og Helene. Huset på den karrige tomta har han bygget selv. Etter noen utsvevende ungdomsår har Tormod blitt en trygg og pålitelig familiemann. Men i alle familier finnes det tomrom som må fylles. Slik kommer hunden Snusken til huset på Råset. Og slik går det til at Tormod en kveld går på verkstedet og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen - og dermed utfordrer krefter han ikke aner rekkevidden av. "Vi er fem" er en skarp, humoristisk og særpreget roman, som blander eventyr, horror, mytologi og sciencefiction med rå realisme.VINNER AV P2-LYTTERNES ROMANPRIS 2019NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2020NOMINERT TIL UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 2020

I Videogutten møter vi en gutt som har flere videokassetter enn videobutikken, og som sitter på en hemmelighet i det dunkle huset sitt. En dag får han besøk av Hasse og Pål som begge er 14 år, og vil at noe nytt skal skje.

Ingrid og Jan har vært gift i et kvart århundre og bor med to sønner i en villa på Nordstrand. Guttene er store nok til å regnes som voksne, men oppfører seg som hotellgjester. For Ingrid har både familielivet og læreryrket mistet glansen. Jan, derimot, får opprykk til avdelingsdirektør i departementet og blir overmannet av en ny og energisk giv. Og av den langt yngre rådgiveren Hanne, som er i ferd med å bli akterutseilt på familiefronten. Det er på tide å ta grep. «Nei og atter nei» er en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet.

Kunstnere er førstehåndskilder til eget arbeid, likevel er det sjelden kunstnere slipper til med sine egne ord i offentligheten, og det finnes få samtaler kunstnere imellom i skriftlig form i den store strømmen av tekst som omgir billedkunsten. "Om kunst" består av 25 samtaler med billedkunstnere i intervjuform, hvorav 20 har vært publisert i kortere versjoner i Morgenbladet gjennom de siste fire årene. Lotte Konow Lund har gått tilbake og hentet frem igjen materiale fra de opprinnelige samtalene, skrevet om og bearbeidet tekstene for denne boken. Hva er en kunstner? Hvordan preges kunsten av tiden den blir til i? Om kunst er et samtidsdokument, men boken gir også et innblikk i hvordan historiske og samfunnsmessige endringer virker i kunsten, som andre verdenskrig og ettervirkningene av den, likestilling og feminisme, globalisering, migrasjon og flukt, ytringsfrihet, kunstneres levevilkår, klasseproblematikk, postkolonialisme og den digitale revolusjonen. Kunstnerne som intervjues i boken er: Siri Aurdal, Ahmed Umar, Hilmar Fredriksen, Marthe Ramm Fortun, Synnøve Persen, Per Inge Bjørlo, Jumana Manna, Bjarne Melgaard, Morten Krohg, Wencke Mühleisen, Esther Maria Bjørneboe, Elisabeth Mathisen, Tove Pedersen, Shwan Dler Qaradaki, Håkon Bleken, Hanne Tyrmi, Dag Erik Elgin, Vanessa Baird, Mette Mygland, Christian Messel, Elisabeth Haarr, Torbjørn Rødland, Sandra Mujinga, Tommy Olsson og Marianne Heske.

Brørne Eilert og Anton Edvard sender brev til kvarandre over Atlanteren eit par gonger i året. Dei arbeider hardt for å bli gjeldfrie. Ute i verda rasar den første verdskrigen, og titusenvis døyr i skyttargravene på vestfronten. I Romsdal driv Anton Edvard ein gard som er for liten til å dekke utgiftene hans. Om vinteren er han med på fisket frå fiskeværet Bjørnsund, det er eit nådelaust slit som kan gi stor forteneste. På Alberta-prærien blir Eilert tvinga til å dyrke opp eit stadig større område for å auke kveiteproduksjonen da prisane fell ved krigens slutt. Den etter kvart store familien til Eilert blir råka av ei ulykke som snur opp ned på alt. Den opprørske Gjertine kjem til eit vegskilje i livet og legg ut på si siste store reise til Ravenscrag i Saskatchewan. I Molde blir systera Serianna eit anna menneske på grunn av sorga som mannens død påfører henne. Ho snakkar med slåttekaren som om han framleis var i live. «Land ingen har sett» er den tredje romanen i den store krøniken om Knut Hansen Nesje og slekta hans. Med poetisk kraft levandegjer Edvard Hoem historia om dei eventyrlystne menneska som reiste over Atlanteren for å bygge eit nytt samfunn, og dei hardt arbeidande menneska som valde å bli heime for å skapa framgang og betre tider på Norges jord.

En tysklærer er på vei ut av et hus i en by ved foten av Alpene. Hun skynder seg til biblioteket, der hun møter en eldre herre som drar videre til svømmehallen hvor han treffer en ung mann. Den unge mannen sykler hjem til sin bevegelseshemmede mor. Utenfor vinduet ser hun en kvinne på vei til korøvelse. I løpet av et døgn springer fortellingen fra person til person gjennom Sentral-Europa. En av disse personene er på jakt etter en avhandling om «Tom og kaninen», den populære barneboken Eivind Ness debuterte med før han ble en berømt, bestselgende romanforfatter. Erik Andersen, en forfatter av det smalere slaget, vil skrive avdøde Ness' biografi, egentlig ikke på grunn av de utallige, bredt anlagte verkene Ness skrev, men på grunn av barneboken, som en gang gjorde et dypt inntrykk på Erik. Men biografien lar seg ikke skrive uten at det etableres et samarbeid med forfatterens enke. Dermed innledes et års dragkamp mellom forfatteren og enken. Langt senere, i en entré, står en eldre bøssebærer og lurer på om hun drar kjensel på den unge mannen og kvinnen som befinner seg i huset. På bare noen minutter snurpes livet sammen til et spørsmål om skyld og om noe kunne ha vært gjort annerledes. «Enkle atonale stykker for barn» er en roman i tre frittstående deler, som spiller opp til hverandre på en nesten umerkelig, men nødvendig måte. Dag Johan Haugerud skriver presist og rammende om menneskers samspill og de hårfine vekslingene mellom det som løfter og det som krenker.