Intervju med Ingvild
Samtale med Ingvild Handagard.
Du bruker mye dialog i tekstene og fortellingene dine?
«Jeg lærte mye om hvordan mennesker snakker i mitt arbeid som radiojournalist i NRK. Og jeg har studert og praktisert muntlig fortellerkunst, men uansett er jeg opptatt av å lytte på historier. Jeg arbeider med figurene inntil jeg hører inni meg hvordan de ordlegger seg, hvordan de nøler, puster, ler, gråter – og det putter jeg inn i dialogene.»
Hva er forskjellen på en forfatter og en muntlig forteller?
«En muntlig forteller gjentar en historie fem, ti, femten, tyve, tretti ganger, men med forskjellig publikum hver gang, og varierer og improviserer historien for sitt publikum. Som forfatter forteller jeg historien så godt jeg kan – og skriver den ned i en bestemt form. Så begynner jeg på en ny historie. Forfatterens tekst forblir den samme, mens en muntlig forteller stadig utvikler den samme historien for nye tilhørere. Men så kan en forfatter skrive videre på en tidligere historie – så noe skarpt skille er det ikke.»
Hva med språket?
«Jeg ønsker at historiene mine skal uttrykkes på en enkel, nesten dagligdagse måte, samtidig poetisk. Muntlig fortellerkunst har hjulpet meg til å utvikle et enkelt språk.»
Du har sagt: Figurene er mine hjelpere?
«Jeg utforsker temaer som interesserer meg gjennom figurene; utforsker væremåter – hvorfor reagerer de slik eller sånn? Jeg vil forstå forhold mellom mennesker. Ved å la personene dumpe opp i situasjoner og skrive hva de da gjør; lærer jeg av dem.
Fabelen lærer, sa de gamle grekere. Det er et ordspråk som taler til meg.»
Hva betyr det for deg å lese bøker av andre forfattere?
«Jeg er en leser. Jeg må lese, og jeg leser mye. Legg en tekst foran meg, og jeg kan ikke la være lese den; selv om temaet og innholdet er meg helt fremmed. Bokstaver på papir trekker meg til seg som fluer trekkes til søtlukten av klisteret på et fluepapir. Jeg sitter fast, og må bli der til teksten er lest. Som barn leste jeg meg først gjennom barneavdelingen på Deichmanske bibliotek i Oslo – fortsatt liker jeg klangen av enkelt-titler fra den gang – som «Otter tre to kaller» (av Leif Hamre). Da jeg var for ung etter reglene den gang til å få “voksent” lånekort, gikk jeg raskt en etasje opp til voksenavdelingen og lånte bøker på mors lånekort. Alltid med en viss engstelse for at bibliotekarene skulle kaste meg ut. Det var et strengt skille den gang med hensyn til hva som var ansett passende for barn å lese.»
Hva leste du som ung?
«Lenge før jeg ble tenåring begynte jeg på klassikerne; Dostojevskij, Tolstoj, Hugo, Dumas, Dickens – en blanding av norsk og utenlandsk litteratur – Hamsun, Sigurd Hoel, Cora Sandel – det blir for mye å ramse opp alle. Jeg støvsugde bibliotekhyllene med blikket hver gang jeg kom inn; kjente igjen bokrygger som pleide stå der – var det kommet inn noe nytt – en bok som ikke var der i går? Husker fortsatt følelsen av å ha funnet gull når det dukket opp en bok jeg hadde hørt om, men ikke sett før; eller når jeg fant en ny bok av en forfatter jeg likte. Jeg elsket krim; alle Agatha Christies – og leste også bøker på engelsk før jeg gikk ut av folkeskolen. Det ble mer å velge mellom når jeg kunne lese engelsk. Jeg må altså lese. Uten en god bok i huset blir jeg urolig.»
Hva leser du nå?
«Jeg leser mye faglitteratur; om de emner karakterene mine interesserer seg for. Jeg gjenleser en del av bøkene jeg leste som ung. Ellers leser jeg det jeg får tak i av nye bøker som kommer.»
Hva arbeider du med nå?
«Foruten kurs og undervisning skriver jeg både fagbøker og skjønnlitterært, store og små fortellinger. Menneskers liv er så gripende og så stort at jeg slutter aldri å la meg bevege av det.»
Du har også arbeidet med barn?
«Det gjør jeg ikke lenger, jeg underviser andre som gjør det. Min første jobb var å fortelle historier for barn, historier ledsaget av musikk – der det fantastiske og det undrende fikk stor plass. Å skape nye historier for barna hørte med, og å la dem få skape historier selv. Men nå gir jeg min kunnskap videre til dem som er i daglig jobbsituasjon med den nye generasjonen.»
Du driver eget firma?
«Jeg startet ut som rektor og daglig leder for en privat musikkskole i ti år med mange ansatte og en stor elevgruppe på flere hundre elever. Det ga meg en forretningsforståelse som kommer godt med, fordi jeg da var borti problemstillinger som ledere for store virksomheter må løse i stor målestokk. Når jeg underviser – det er ikke nok å fortelle godt, det må også knyttes praktisk til den virksomheten man driver. Den erfaringen har jeg.»