Språk og erfaring

Språk og erfaring er en samling essays om europeisk lyrikk, samt analyser av henholdsvis Ibsen og Sofokles. Gjennomgående er det tale om forfattere hvis poesi tematiserer betydningen av å finne et språk for livserfaringer og livsopplevelser som må kunne kalles ekstreme; blant annet skriver forfatteren om Gunvor Hofmo, Paul Celan, Marina Tsvetajeva, Ingeborg Bachmann og Sylvia Plath. Haugane fletter disse lesningene nennsomt sammen med beretninger om sin egen dramatiske og til dels gruoppvekkende livserfaring.
Språk og erfaring er en sterk og interessevekkende leseopplevelse.
Om boken:
«Som ramme gjør disse tekstene det mulig å lese boka, ikke kun som essaysamling, men som litterær selvbiografi via omveier: et langt vitnesbyrd om omsorgssvikt, og det kontinuerlige arbeidet med å nå fram til et språk som kan ordne historien, gjøre den begripelig og erkjennbar – ikke kun for forfatteren, men, i egenskap av litteratur, også for leseren. Det er ikke snakk om litterær 'terapi', men, som Haugane selv skriver, om 'å prøve å stable en liten virkelighet på beina'. Det har blitt en både fin og sterk bok.»
Even Teistung, Klassekampen
«De ulike essaya, skrevet over mange år (noen har tidligere vært på trykk), er alle nøkternt, utforskende og samvittighetsfullt skrevet. Som helhet framhever de det verdifulle i å kunne finne gjenkjennelse i litteraturen - samtidig som litteraturen også overskrider gjenkjennelsen, ved å gi mulighet til å utvide perspektivet. Gjennom hele boka skinner klokskap: Hun bruker sorgen til å tenke med.»
Ulla Svalheim, Vårt Land
«Karin Haugane tenker med sorgen, men hun tenker også med kunsten. Hun sanser seg frem ved hjelp av film og poesi, og hun forhandler så å si frem sin egen livs- og virkelighetsforståelse med kunsten. I tillegg belyser hun samfunnsproblemer og har ambisjoner om å bidra til å endre verden. Det står det også respekt av.»
Atle Christiansen, Aftenposten
«Mesterlige essays resulterer i fantastisk samling.»
Cornelius C. Steinkjer, Subjekt
«Som forfatter besitter Haugane en lærd ømhet som vitner om at litteraturen først og fremst handler om å finne seg til rette i verden. Som leser er det vanskelig å tenke seg noen bedre egnet fortolker og formidler av denne poesien.»
Sigurd Tenningen, Morgenbladet
«Lesingane til Haugane, anten ho greier ut om gjendiktinga av Rimbaud, eller skriv om Paul Celan, er opnande. Her finst ikkje berre nærsynte og detaljerte lesingar av einskilddikt, snarare fangar ho det poetiske utgangspunktet hos forfattaren, den poetiske motoren, ved å veve biografi og litteratur samen, ved å sikte mot staden der liv og draum, ideal og realitet møtest og bryt mot kvarandre.»
Sindre Ekrheim, humbaba.no
«Haugane viser frem lesingens eksistensielle side på en måte som både ryster og gir håp, og dermed virkelig får frem de store opplevelsene lesingen kan gi.»
Kåre Bulie, Klassekampen]]>