Tales — morderne formidling

Talespr�k og talemanus

Formidlerspr�k

Tales gjennomg�r hvordan du gjennom spr�kvalg kan tilrettelegge muntlig formidling. Det kan v�re for en bedrift, eller for eksempel som foreleser, l�rer, journalist eller taler, men det er stoff som i utgangspunktet ikke er en fortelling. Ofte kan muntlig fremf�ring bli tung og opplesningspreget hvis fremf�ringen tar utgangspunkt i en skriftlig tekst. Spr�ket skal v�re lett forst�elig for lytteren. Spr�ket skal ha spenst og muntlig struktur for at lytteren skal holdes interessert. Hvem henvender du deg til? Retorikken i antikken var opptatt av at alt som ble sagt ikke bare skulle v�re forst�elig, men ogs� godt sagt. Ordvalg, bruk av fremmedord og faguttrykk, og retorikk-teknikker inng�r i dette emnet.

Fortellerspr�k

Fortellerspr�k er et spr�k for historiefortelleren, et spr�k som skaper den gode historie, farget av skj�nnlitteratur, av et poetisk muntlig spr�k som brukes i dikt og i fortelling. Hvordan utarbeide et fargerikt og interessevekkende fortellerspr�k? Temaer som tas opp: Billedskapende spr�k, variasjon, spr�k som utvikler stemmen og gir vakker klang ved fremf�ring.

Manusfri formidling

Du l�rer � utarbeide en fortellerstruktur som gj�r at du ved hjelp av fortellerteknikk lett husker det du vil si. Du har manuset i hodet.

St�ttemanus

St�ttemanus kan v�re n�dvendig i enkelte pressete situasjoner som ved intervjuer, ved svar p� sp�rsm�l i bedriftsforsamlinger, ved medarbeidersamtaler der du vil ha en bestemt struktur, og ogs� ved taler, enten det er i ditt eget bryllup eller du taler for en jubilant. Du trenger noe � st�tte deg til, men for � ivareta den muntlige fremf�ringen skriver du ikke ut en ferdig tekst. Du l�rer notasjonsmetoder for utforming av et «muntlig» manus, et manus som ogs� gir rom for improvisasjon og spontanitet underveis. St�ttemanus brukes ved muntlig formidling der et godt bevisst spr�kvalg er viktig, men der stoffet kan presenteres forholdsvis fritt og du kjenner omr�det.

Talemanus

En ferdig skrevet tale skal fremst� fullverdig muntlig, ikke v�re stiv opplesning. Der krav til presisjon i spr�ket kan v�re h�y, f.eks. juridiske krav, eller kanskje taletiden er meget kort og du m� forsikre deg om at du f�r med det du skal, skriver du en fullstendig ferdig tekst p� forh�nd. Men spr�ket m� ivareta kravene til en god, muntlig fremf�ring. Et godt talemanus gj�r at fremf�ringen ikke preges av stiv opplesning, men fremst�r som ledig og naturlig muntlig selv med h�yt presisjonsniv�. � skrive for muntlig fremf�ring krever bevisstgj�ring av hvordan en muntlig tekst formes i skrift.

• Muntlig formidling er ikke bare � lese opp hvilken som helst skreven tekst. Skriftlig bakgrunnsmateriale m� omformes til god muntlighet.
• Et godt talemanus gir mye «gratis» under fremf�ringen./li>
• I talemanusskriving m� teksten pr�ves muntlig gjennom hele skriveprosessen.
• En godt skrevet taletekst gir en levende og troverdig muntlig fremf�ring.
• Spr�kvalg p�virker innholdet. En tilh�rer som ikke forst�r mister budskapet.

Spr�kvalg p�virker din muntlige fremf�ring

• Godt muntlig spr�k gir stemmen bedre gjennomslagskraft.
• Spr�kvalg i ord og lydsammensetninger p�virker stemmeklang og tydelighet.
• Spr�kvalg p�virker kontakten med den som lytter.
• Tilh�rere kan ikke g� tilbake og sjekke det som er sagt.
• Muntlig presentasjon m� v�re spr�klig klar.
• Muntlig spr�k har s�rtrekk som skiller det fra skriftlig tekst.
• Muntlig fremf�ring krever et muntlig spr�k som kler stoffet.
• Muntlig formidling er selv uten manus ikke hverdagsmuntlighet.
• Godt muntlig spr�k gj�r fremf�ringen overbevisende.

© 2004 Ingvild Handagard Webdesign: �ystein Riiser Gundersen