Bøker i Aschehoug klassiker-serien

Romanen gir eit monumentalt bilete av menneske i kamp med både naturkrefter, overnaturlege makter og makter i deira indre. Boka skildrar stormfloda som skyl inn over Øyvære ei natt og tek fleire menneskeliv. Vi får og høyre forhistoria til kvar einskild av hovudpersonane. Ulike vanskar har dei hatt å stri med, så som religiøse kriser, kjærleik og driftsliv, sorg og tap, ambisjonar og vonbrot. Dei som kan godta seg sjølve og livsvilkåra slik dei er, står sterkast når motgangen og katastrofen rammar dei.

Forfatteren levendegjør med denne romanen gruvesamfunnet på Rørosvidda i begynnelsen av forrige århundre, et spennende tidsrom i vår historie. De historiske hendelser utgjør likevel ikke annet enn rammen om den tragedien som utspiller seg. Boka er først og fremst en psykologisk roman. Den knytter sitt kristne budskap til en tidløs kjærlighetsfortelling.

Romanen følger Pip fra oppveksten hos en håndfast søster og hennes godhjertede ektefelle, gjennom livet som ung gentleman som lever høyt på midlene til en ukjent velgjører og fram til den store personlige krisen som snur opp ned på alle store forventninger til et liv i velstand og lykke. Boken ble første gang utgitt i England i perioden 1860 til 1861.

Det er kveld i Roma i begynnelsen av det 20. århundre da to unge mennesker møtes på gaten: forskeren Helge Gram og billedkunstneren Jenny Winge. De innleder et forhold, og da de møtes igjen i Kristiania, blir Jenny presentert for Helges familie. Helges foreldre lever i et uhyggelig ekteskap som tydelig har preget hans oppvekst. Det blir også en stor belastning i forholdet mellom Helge og Jenny, og de går fra hverandre. Jenny oppdager imidlertid at hun har mye til felles med Helges far. Dermed forlater Gert Gram sin kone.

Dette er fortellingen om fiskeren Markus og hans forhold til liv og død, mennesker og dyr, havet og himmelen. Det er en enkel, men samtidig en vesentlig bok om fromhetens nådegave. Gjennom den ydmyke, enfoldige sørlandsfiskeren Markus formidler Gabriel Scott det klare budskap om takknemlighet og nøysomhet, om åpenhet og trofasthet som en betingelse for likevekt, ro, indre lykke og sinnets rikdom.

Fru Marta Oulie: Handlingen er lagt til Kristiania og Nordmarka. Marta Benneche er en moderne ung kvinne, preseterist til artium og i full post som lærerinne. I Otto Oulie og hans vakre, sterke skikkelse mener hun å finne kjærligheten. Romanen er skrevet som en dagbok, og gjennom tilbakeblikk lar Marta Oulie årene passere revy - med utgangspunkt i den fatale bekjennelsen: "Jeg har vært min mann utro." Splinten av trollspeilet: To ulike kvinneskjebner. Uni Hjelde har vært skuespiller, og klarer ikke å slå seg helt til ro i ekteskapet. Det er morskjærligheten som blir den kraften som gjør livet verdt å leve. Harriet Waage er på desperat jakt etter lykken, men lykke kan være dyrekjøpt.

I andre del er det "die grosse Welt" som åpner seg for Faust, et hierarkisk føydalsamfunn på vaklende grunn, med sine mer eller mindre tvilsomme spilleregler. Her får Faust stadig nye roller å spille, nye kulisser, med Mefistofeles som regissør og pådriver for handlingen, den slagferdige, selvsikre djevelen som hele tiden tar for gitt at han vil vinne spillet. Bare i møtet med antikkens rene åndeverden er Mefistofeles fremmedgjort og kjenner seg ille til mote. I 5. akt må han kapitulere for det kristne mysterium, kjærlighetens gjenskapermakt. Første gang utgitt i 1832.