Bøker i Aschehoug klassiker-serien

Fru Marta Oulie: Handlingen er lagt til Kristiania og Nordmarka. Marta Benneche er en moderne ung kvinne, preseterist til artium og i full post som lærerinne. I Otto Oulie og hans vakre, sterke skikkelse mener hun å finne kjærligheten. Romanen er skrevet som en dagbok, og gjennom tilbakeblikk lar Marta Oulie årene passere revy - med utgangspunkt i den fatale bekjennelsen: "Jeg har vært min mann utro." Splinten av trollspeilet: To ulike kvinneskjebner. Uni Hjelde har vært skuespiller, og klarer ikke å slå seg helt til ro i ekteskapet. Det er morskjærligheten som blir den kraften som gjør livet verdt å leve. Harriet Waage er på desperat jakt etter lykken, men lykke kan være dyrekjøpt.

Dette er fortellingen om fiskeren Markus og hans forhold til liv og død, mennesker og dyr, havet og himmelen. Det er en enkel, men samtidig en vesentlig bok om fromhetens nådegave. Gjennom den ydmyke, enfoldige sørlandsfiskeren Markus formidler Gabriel Scott det klare budskap om takknemlighet og nøysomhet, om åpenhet og trofasthet som en betingelse for likevekt, ro, indre lykke og sinnets rikdom.

I andre del er det "die grosse Welt" som åpner seg for Faust, et hierarkisk føydalsamfunn på vaklende grunn, med sine mer eller mindre tvilsomme spilleregler. Her får Faust stadig nye roller å spille, nye kulisser, med Mefistofeles som regissør og pådriver for handlingen, den slagferdige, selvsikre djevelen som hele tiden tar for gitt at han vil vinne spillet. Bare i møtet med antikkens rene åndeverden er Mefistofeles fremmedgjort og kjenner seg ille til mote. I 5. akt må han kapitulere for det kristne mysterium, kjærlighetens gjenskapermakt. Første gang utgitt i 1832.

Romanen gir eit monumentalt bilete av menneske i kamp med både naturkrefter, overnaturlege makter og makter i deira indre. Boka skildrar stormfloda som skyl inn over Øyvære ei natt og tek fleire menneskeliv. Vi får og høyre forhistoria til kvar einskild av hovudpersonane. Ulike vanskar har dei hatt å stri med, så som religiøse kriser, kjærleik og driftsliv, sorg og tap, ambisjonar og vonbrot. Dei som kan godta seg sjølve og livsvilkåra slik dei er, står sterkast når motgangen og katastrofen rammar dei.

I denne klassikeren om "ridderen av den bedrøvelige skikkelse" lærer en klok og erfaren mann å se med mistro på alle illusjoner og ta tingene for hva de er, menneskene for hva de er verd, og livet for hva det innebærer av realiteter. Gjennom sine to hovedpersoner, den fattige adelsmannen Don Quijote og bonden Sancho, skildrer Cervantes to hovedtyper av menneskeheten - og to hovedtrekk i den spanske folkesjel: eventyrlyst, storhetsvanvidd, visjonær idealisme, og praktisk, nøktern livsvisdom og næringsvett.