Biografier

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Com?neci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt.I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme - og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram.Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

Hvordan kunne dette foregå - i Norge, i vår samtid? Hvor kan du rømme når din nærmeste familie ikke vil hjelpe deg? Og hvordan kommer du levende ut av en ungdomstid preget av skam overgrep og trusler?1178 netter er Daniellas historie og samtidig en nådeløs nærstudie av æreskultur i fri dressur, fortalt av Daniella selv til Marte Spurkland.]]>

Denne boksensasjonen fra Frankrike er et engasjerende personlig essay om å oppleve overgrep i barndommen og utfordringene med å formidle en slik erfaring til familien og omverdenen. Samtidig nyleser forfatteren litterære klassikere og gir en tankevekkende refleksjon rundt vår fascinasjon for overgripere i kulturen og hvorfor det er så vanskelig å gi ofrenes opplevelser riktig oppmerksomhet.«Noe av det klokeste og mest tankevekkende jeg har lest om overgrep.»Kathrine Nedrejord, forfatter]]>

Jeg har egentlig aldri villet fortelle denne historien. Jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Men nå som jeg har fått opplevelsene på avstand føles det riktig å dele mer av hvem jeg er og hva jeg kommer fra.Hvis jeg kunne velge, ville jeg blitt plassert i fosterhjem den dagen jeg ble født. Det høres kanskje helt sjukt ut, men oppveksten min unner jeg virkelig ingen. Det var et helvete. Da jeg var 11 år, var begeret så til de grader overfylt at jeg satte meg på trappa utenfor hos barnevernet, for å be om et nytt sted å bo. Siden ble det for vanskelig i fosterhjemmet, og jeg fikk flytte for meg selv som 17-åring. Diagnose på den tiden: anoreksi.Fram til da hadde livet vært en lang rekke av vold, frykt, bekymringsmeldinger, narkotikasalg, barnevernsmøter, mishandling, krisehjem, blåveiser, selvmordstanker, indre drama og voksne mennesker som sviktet - igjen og igjen. Heldigvis mikset med noen gode personer og perioder underveis.I denne boken forteller jeg om menneskene, hendelsene og tankene som jeg ikke har klart å fortrenge opp i gjennom. Dette er grunnen til at jeg er meg. Uten Shirog, ingen Isabel. Shit, jeg får fremdeles frysninger av å høre det navnet.

Kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen - og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans - en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap.

På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv. «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

Eirik Jensen var i en årrekke en av politiets mest betrodde medarbeidere. Han var utradisjonell og frittalende, og i løpet av sine over tretti år i tjenesten tilegnet han seg betydelig kunnskap om hva som må gjøres for å forebygge kriminalitet. I På innsiden inviteres leseren inn i politiets arbeid. Jensen har gått i bresjen for den såkalte dialogmodellen, der man foregriper kriminalitet ved å snakke med motparten. Han har gått i dialog med blant annet A-gjengen, B-gjengen, Young Guns, Hells Angels og Bandidos. Tanken er å behandle folk som mennesker, ikke som kriminelle. Så lenge de ikke trår over grensene som loven setter. Slik etablerte han et enormt kontaktnett. Kollegaer omtalte ham som en som var på jobb 24 timer i døgnet. Så smalt det.

Martins fortelling er en opprørende historie om svikt og svik. Om å vokse opp med en voldelig og uberegnelig far. Om alvorlig omsorgssvikt og vold som aldri ble oppdaget.Virkelighetslitteraturen er overbefolket av historier om en sønns vanskelige forhold til sin dominerende far. Denne historien handler også om pappaen som svikter i omsorgsrollen, men fortellingen handler mest av alt om sønnens kamp ut av fars skygge. Samtidig er ingen foreldre demoner, og det er nettopp forholdet mellom gode og dårlige minner som gjør barn usikre i sitt ønske om å reparere relasjonen, en kamp mange kjemper helt til det er for seint.Eia-Revheim skildrer forholdet med ambivalens, her er også kjærlighet og lengsel, ikke bare skuffelse og bitterhet. Får du litt kjærlighet vil du ha mer, skriver han. Hvem kjenner seg ikke igjen i dette?Historien Martin forteller er selvsagt bare hans, men måten han beskriver svikt og svik på, gir en tydelig stemme til de mange tusen barna som opplever akkurat det samme. Han minner oss om at det er lov å blande seg, for statistisk er det slik at de skada barna er rundt oss hver dag - i hver barnehagebase, i hver skoleklasse, i hvert nabolag og på enhver arbeidsplass.

Papillon er forfatterens klengenavn. Han blir uskyldig dømt for drap, og sendes til en straffekoloni i Fransk Guyana. Etter et mislykket fluktforsøk blir han forvist til Djeveløya. Ingen har tidligere klart å flykte derfra, men i løpet av 13 år gjør Papillon ni mer eller mindre vellykkede forsøk.

Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning.Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot "utlendingene", fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel – og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen – fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.]]>

11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

Dødelig brorskap er en fartsfylt true-crime om den norske MC-krigen. Et unikt innblikk i den brutale historien med kaldblodige drap, vilkårlig skyting, angrep med panservernraketter, uskyldige ofre, eksplosjoner og den fatale bombingen i Drammen i 1997, der en tilfeldig kvinne mistet livet. Hvordan kunne bandekrigen anta slike dimensjoner? Hvorfor maktet ikke politiet å stoppe den eskalerende volden tidligere? Hva ledet til at de ansvarlige først ble tatt over fire år etter eksplosjonen? Gjennom et unikt kildemateriale belyser Øystein Milli for første gang historien om de kriminelle norske MC-klubbene og politiets desperate kamp for å stoppe dem.

Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på det første flyet til Norge. Samtidig inntok krigsherren Bashir hjembyen hennes. En kvinnelig student, med ett semester igjen på universitetet, ble sendt hjem. Der får hun beskjed om å gifte seg med en ukjent mann. I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban og dem som ble igjen. Det er historien om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner og kjempe i hellig krig. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og som tror at hun etter jusstudiene skal få jobbe og være en del av samfunnet. Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei og et land i krig.

Fanny Andersen er artist, og har tilsynelatende levd en drømmetilværelse. Men bak lukkede dører har hun slitt. 24 år gammel blir hun lagt inn til avrusing etter å ha havnet på legevakten med 3,2 i promille. Problemet var ikke at hun drakk så mye én kveld. Problemet var at alkohol hadde blitt selvmedisinering. Dagboken hun skriver blir hennes beste samtalepartner i refleksjonene rundt hva som gikk galt. Hvorfor drikker hun så mye? Når ble rusen en løsning på usikkerheten og sårbarheten hun kjente inni seg? Hvor mange på hennes alder sliter med det samme? Hva skal hun gjøre nå? Festjenter gråter aldri er en uvanlig åpenhjertig skildring av et festmiljø i Oslo vi sjelden får innblikk i. Vennegjenger, cocktails og konserter smelter sammen med traumer, depresjon og angst: Det er gøy å være festjente helt til det ikke er gøy lenger.

I boken I et hus i Alvdal forteller Kevin for første gang åpent og ærlig hva som gikk så fryktelig galt hjemme hos mamma, og hvilke konsekvenser det har hatt for ham å vokse opp i et hjem preget av rus og omsorgssvikt. Han er eldste sønnen til Alvdal-kvinnen som ble dømt for overgrep mot sine egne barn - Norges første kvinne dømt til forvaring for seksuelle overgrep.Kevin deler modig sin historie. Hans forhold til sin mor gir leseren en forståelse for den sterke lojaliteten barn har til sine foreldre - og hvordan de etter beste evne forsøker å ta ansvar når en av disse mister grepet om sitt liv.

Man's Search For Meaning is a profound read by Viktor E Frankl. Published in 2004 by Vintage Publishing, this book transcends the usual boundaries of genre. Frankl, a psychiatrist by profession, uses his experiences in Nazi death camps to explore the deeper meaning of life. This book is not just a memoir, but a guide to finding purpose in life. It delves into the human psyche, exploring our inherent need to find significance in our experiences. It's a powerful exploration of the human spirit, making it a must-read for anyone seeking to understand the depths of human resilience. Published by Vintage Publishing, this book is a testament to the enduring power of hope and determination.

I Brev til min datter får man følge den i dag 27 år gamle datteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sin egen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre offentlige instanser. Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler, med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning.

Andre bind av Stormen følger Munch etter at han bryter opp fra Norge i 1902. De neste årene lever han et omflakkende og utsvevende liv på kontinentet, samtidig som hans kunstneriske anseelse vokser, ikke minst i Tyskland. Da han vender hjem etter nervesammenbruddet i 1908, hylles han som et geni, mens tyskerne kanoniserer ham som 'germansk mester' - en status som først blir problematisk når Hitler kommer til makten i 1933. Munch finner aldri sin plass i det nye århundret, han står midt i sin tid, men alltid for seg selv. I Norge er han kosmopolitten blant nasjonsbyggere, i Tyskland en aldrende avantgardist blant unge ekspresjonister. Når han trekker seg tilbake til villaen på Ekely, er det på sett og vis fordi han ikke hører hjemme andre steder enn i sin egen kunst. Der fortsetter til gjengjeld stormen å herje i kunstnerens øye til han lukker dem for siste gang en vinterdag i 1944. I andre bind av Stormen. En biografi om Edvard Munch fullfører Ivo de Figueiredo det storstilte portrettet av Norges største kunstner og hans tid.

Fra forfatteren av boken Steve Jobs og andre bestselgende biografier kommer denne overraskende personlige historien om verdens mest fascinerende og kontroversielle innovatør - en visjonær som bryter alle regler og har ledet verden inn i en æra med el-biler, privat romfart og kunstig intelligens. Å ja, og så tok han over Twitter.Da Elon Musk vokste opp i Sør-Afrika, ble han ofte banket opp. En dag kom en gjeng og dyttet ham ned en murtrapp før de banket ham opp helt til ansiktet hans så ut som en oppsvulmet kjøttkake. Han lå på sykehuset i en uke. Men de fysiske skadene var små sammenlignet med de følelsesmessige skadene han ble påført av faren, en ustabil og karismatisk ingeniør med store vyer.Farens innvirkning på psyken hans vedvarte. Han utviklet seg til en tøff, men sårbar gutte-mann, som kunne ha brå Jekyll-og-Hyde-humørsvingninger, hadde en ekstremt høy toleranse for risiko, et sug etter drama, en episk oppfatning av å ha en oppgave i livet, og en manisk intensitet som var kynisk og til tider destruktiv.På begynnelsen av 2022 - etter et år der SpaceX gjennomførte trettien satellittoppskytinger, Tesla solgte en million biler og Elon selv ble det rikeste mennesket i verden - uttalte han seg angrende om sin hang til å skape dramatikk. «Jeg må legge om måten jeg tenker på, bort fra å være i krisemodus», sa han, «slik jeg har vært i rundt fjorten år nå, eller etter manges mening gjennom det meste av livet.»Det var en vemodig kommentar, ikke et nyttårsforsett. Samtidig som han kom med dette løftet, kjøpte han i all hemmelighet opp aksjer fra Twitter, verdens ypperste lekeplass. Nå hadde han sjansen til å eie lekeplassen selv.I to år har Musk latt forfatteren Isaacson fotfølge ham overalt. Han deltok på møter og inspiserte fabrikkene sammen med ham. I tillegg brukte han timevis på å intervjue Musk selv, familien hans, venner, kolleger og motstandere. Resultatet er denne avslørende historien fra innsiden, full av fantastiske fortellinger om triumfer og kaos som tar opp spørsmålet: Er demonene som driver Musk, også det som kreves for å drive frem innovasjon og fremskritt?

Luca Dalen Espseth er en 35 år gammel mann. I motsetning til de fleste andre menn har han aldri vært gutt. De første 20 årene av sitt liv, levde han som jente. Når man er annerledes, slik som Luca er, får man ofte spørsmål om hvem man er og hvorfor man er som man er.«Er du født sånn eller blitt sånn?»«Hvordan tok foreldrene dine det?»«Hvordan kan du være sikker på at du er mann?»«Hva hvis du angrer?»Denne boken er Luca sin sterkt berørende historie om hans vei til et liv som mann. Luca har deltatt i det offentlige ordskiftet rundt trans, så både offentlig og privat har han måttet svare på utallige spørsmål om kjønn, trans og sitt eget liv. Over alt får han de samme spørsmålene, igjen og igjen. For ham kjennes det ut som om han alltid må forklare og forsvare seg bare for å få lov til å eksistere. Selv om han har studiepoeng i både biologi, kjønnsteori og filosofi så blir aldri svarene "gode nok". De samme spørsmålene igjen og igjen. Ofte svarer han bare for å tilfredsstille et eller annet behov hos andre. Ofte lyver han for å slippe å brette ut hele livet sitt for Gud og hvermann.I årevis har folk krevd å få høre historien hans i en versjon som de kunne tro på. En historie som passet med deres forståelse av kjønn.Så han lagde én historie for offentligheten, én historie for fremmede på fest, én historie for legene, én historie for familien sin. Så oppdaget Luca at han hadde glemt å lage en historie for seg selv.«Fortell meg livshistorien din,» sa legen på Rikshospitalet og satte øynene i ham. Nå får vi Lucas historie, en kraftfull og personlig historie om å få være seg selv i en verden som veldig ofte ser annerledes på deg enn du gjør selv. Og som ofte mistror deg.Det er også en klok og tankevekkende tekst om samfunnet vi lever i. Ved å lese denne boka vil du få ny kunnskap om kjønn, om strukturer og kanskje også om deg selv og egne mønstre du ikke hittil har vært bevisst.