Bøker i Cappelens upopulære skrifter-serien

Dansken C. Jensen har de senere år markert seg betydelig i norske medier ved å skrive om sosialdemokratiet, samfunnet og intellektualiteten i Norge, Sverige og Danmark.Denne boken består av utvalgte redigerte artikler, med sylskarp kritikk og fascinerende betraktninger.Oversatt av Bertil Knudsen.Etterord ved Håkon Harket.Nr. 27 i Cappelens upopulære skrifter.

Vi lever i en tid med stor usikkerhet. Optimismen etter den kalde krigen er et fjernt minne, den ene krisen avløser den andre og en bedre fremtid fremstår som en illusjon. I Slutten på illusjonene undersøker Andreas Reckwitz den kulturelle, økonomiske og samfunnsmessige utviklingen de siste 40 årene, og skisserer sentrale trekk i nåtiden: det nye klassesamfunnet, en postindustriell økonomi, konflikten om kultur og identitet, selvets utmattelse som følge av søken etter autentisk tilfredsstillelse og den politiske krisen for liberalismen.]]>

Camus første roman, "Den fremmede", gir uttrykk for den fornemmelse av meningsløshet og fremmedfølelse som det i de senere verker gjelder å erkjenne til bunns og å overvinne. "Myten om Sisyfos" gir i essayform en slags forklaring og filosofisk kommentar til denne romanen. Absurditeten kan bare være et uunngåelig utgangspunkt, og det er nettopp det absurde Camus skriver om her.

Fire essays til oppbyggelse og motsigelse.Harket og Tjønneland har redigert et utvalg tekster av Garff og Teuner om Kierkegaards filosofi. De leverer dessuten selv tekster om denne filosofen, som vi i dag ser får sin renessanse.For alle som er opptatt av Kierkegaard spesielt, og generell litteratur og idèhistorie.Nr. 28 i Cappelens upopulære skrifter.

I denne klassikeren fra 1929 drøfter Freud muligheten av to likestilte grunndrifter i mennesket - eros (livsbegjær) og thanatos (dødsdrift), eller sagt annerledes - mennesket i spennet mellom natur og kultur.Oversatt av Petter Larsen.Nr. 9 i Cappelens upopulære skrifter.

Til meg selv stammer fra slutten av det 2. århundre e.Kr. Aurelius' tekst er dypt personlig, knyttet til hans eget liv og erfaringer og sikkert ikke skrevet med tanke på offentliggjørelse. Auerelius sluttet seg til den stoiske lære og taler til seg selv for å styrke og lutre sitt indre liv. Boka er oversatt fra gresk og innledet av Rebekka Hammering Bang.Nr. 51 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Tema for essayene er refleksjoner omkring kjønn, seksualitet og reproduksjon i myter og filosofi fra antikkens Hellas. Bokens to sentrale filosofer er Parmenides og Platon.I greske filosofiske tekster er tenkning, fornuft og udødelighet gjerne symboler for mannen og det maskuline, mens kroppen og døden representerer det feminine.En slik oppfatning av forholdet mellom kjønnene betegner begynnelsen på den tradisjonen hvor mannen utgjør normen for hva det vil si å være menneske og hvor kvinnen oppfattes som den Andre, som i seg selv er et intet og kun får sin mening i relasjon til mannen.I Den greske drømmen om kvinnens overflødighet beskriver Vigdis Songe-Møller en liten, men sentral del av den fortellingen som Simone de Beauvoir analyserer i Det annet kjønn.I etterordet skriver Toril Moi: "Fordi Songe-Møller både viser oss hvordan det hun kaller "filosofiens innebygde kvinnefiendtlighet" oppstod og beskriver hva den bestod i, gir hun oss nødvendige redskaper til arbeidet med å utvikle en kritisk forståelse av den filosofiske tradisjonen vi i Vesten fremdeles lever i.Den greske drømmen om kvinnens overflødighet er et viktig bidrag til det store frigjøringsprosjektet Simone de Beauvoir satte i gang for femti år siden."Nr. 35 i Cappelens upopulære skrifter.

I Om diktekunsten formulerer Aristoteles teorien om dramaets tre enheter: tidens, stedets og handlingens enhet. Her introduseres også sentrale aristoteliske begreper som mimesis, katharsis, hamartia og anagnorisis. Teksten er den første systematiske fremstillingen av poetikken, dvs. diktekunstens teori.Boka er oversatt og innledet av Sam. Ledsaak, og Jostein Børtnes har skrevet essayet Om å lese poetikken.Nr. 52 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Wahrheit und Metode II (1993) og Philosophische Hermeneutik (1976). Innledning, oversettelse og utvalg ved Helge Jordheim. Nr. 45 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Kulturindustri. Opplysning som massebedrag er et sentralt essay fra Franfurterskolens klassiker: Opplysningens Dialektikk. All kultur er i våre dager bare industrielt fremstilte produkter beregnet på massenes konsum. Oversatt av Arne Sundland.Kultur som et alternativ til de økonomiske drivkrefter hører fortiden til. I dette ser Adorno og Horkeheimer demokratienes barbari. Oversatt av Arne Sundland.Nr. 3 i Cappelens upopulære skrifter.

Et sentralt kjennetegn ved Moderniteten er idéen om individualisme. Men med den har det moderne selvet havnet i et paradoks - autentisitetskulturen, med dens idé om at vi alle kan finne kilden til et verdifullt liv i vår egen private subjektivitet, forstår ikke at det moralske rom er et kollektivt rom.Man finner ikke frem til hva som er verdifullt ved å rote på soveværelset, derimot finner man det ved å analysere de historisk frembragte, kollektive forestillinger det moderne selvet har om seg selv. Charles Taylor er professor ved McGill University, Canada og leverer med Autentisitetens etikk (The Malaise of Modernity) et viktig bidrag til debatten om det moderne samfunnets grunnlag og fremtidsutsikter. Oversatt av Petter Nafstad.Nr. 33 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Han mener teknikken krever en særlig anstrengelse fra den etiske tenknings side, en annen type anstrengelse enn den som egner seg for enhver menneskelig handling.Jonas er elev av Husserl, Heidegger og Bultmann, og diskuterer i denne boken metafysiske og antropologiske spørsmål av dagsaktuell karakter.Norsk oversettelse ved Sverre Dahl.Nr. 32 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Denne essaysamlingen av italienske litterater, sosiologer og filosofer et nytt syn på antikkens kultur ved å foreta en kontekstuell, idiografisk ananlyse av datidens fenomener og fokusere på det historisk særegne. Oversatt av Elling ValenMario Vegetti presenterer her ved en samling essays av italienske litterater, sosiologer og filosofer et nytt syn på antikkens kultur ved å foreta en kontekstuell, idiografisk analyse av datidens fenomener og fokusere på det historisk særegne. Temaer som belyses er blant annet hvordan vi skal forstå informasjon og kommunikasjon i antikken; hvordan forholdet var mellom muntlighet og skriftbruk i Hellas og hvordan det ble bedrevet litteraturkritikk i antikken.Oversatt av Elling Valen. Norsk utgave og etterord ved professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen.Nr. 31 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Oversatt av Hedvig Wergeland.Nr. 10 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

For første gang på norsk om sakprosaen slik den arter seg i offentlige dokumenter, skolestiler, reklametekster, aviser, lærebøker, litteraturhistorier og innenfor skjønnlitteraturen.For alle som bruker og skriver sakprosa.Nr. 21 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Gaven har som tema de sosiale implikasjonene av gaveutveksling i arkaiske samfunn. Boken har relevans langt utover antropologisk tenkning som akademisk disiplin, nettopp slik som Mauss selv i boken bidrar både til komparativ filologi, sosialfilosofi, politisk tenkning og generell sosiologi. Boken egner seg for studenter og lærere i disse fagene samt i religionsvitenskap.Oversettelse og etterord ved Thomas Hylland Eriksen.Nr. 26 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Dagens intellektuelle har forrådt opplysningsprosjektet; blant annet i den vestlige unnfallenhet overfor hendelsene i kjølvannet av Jugoslavias oppløsning. Finkielkraut fremhever betydningen av en allmenn fornuft og den opplyste samtale med sannhet som mål.Forfatterens sterkt debatterte essaysamling La dèfaite de la pensèe nå på norsk. Dagens intellektuelle har forrådt opplysningsprosjektet. Dette viste seg blant annet i den vestlige unnfallenhet overfor de groteske hendelser som utspandt seg under Bosnia-krigen i 1992 etter oppløsningen av Jugoslavia. Finkielkraut fremhever betydningen av en allmenn fornuft og den opplyste samtale med sannhet som mål.Oversatt av Kjell Olaf Jensen.Nr. 20 i Cappelens upopulære skrifter.

Forfatteren utdyper sin fornuftskritiske og fremtidspessimistiske posisjon fra Vitenskapen og Fornuften. Oversatt av Rolf Larsen og Knut Olav Åmås.Forfatteren utdyper sin fornuftskritiske og fremtidspessimistiske posisjon fra Vitenskapen og Fornuften. I flere frittstående essays går han også videre og reflekterer over den vestlige sivilisasjons og modernitetens mange motsetninger og utfordringer. Samlet ser vi her konturene av en intellektuell selvbiografi fra en av vår tids viktigeste filosofer og samfunnskritikere.Oversatt av Rolf Larsen og Knut Olav Åmås.Nr. 17 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Evnen til å tenke er i ferd med å forsvinne i det amerikanske folk som følge av demokratisering og ødeleggelse av de klassiske universitetsidealer. Dette er hovedtesen i bestselgeren The Closing of the American Mind (1987), der Allan Bloom viser hvordan universitetet i våre dager har mistet sin enhet og sitt grunnlag og overlatt den offentlige arena til rockemusikk og drag-show! Oversatt av Eivind Tjønneland.Nr. 8 i Cappelens upopulære skrifter.

Noveller. Oversatt av Finn Aasen.Nr. 16 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Tema er kroppsfølelsen i videste forstand. Den før-freudianske psykologiens forsøk på å avlede alle bevissthetsforstyrrelser fra kroppens forstyrrelser. Essayene om Flaubert og Baudelaire har samme tema.Oversatt av Trond Berg Eriksen.Nr. 6 i Cappelens upopulære skrifter.

En gjennomgang av grunntankene i den moderne eksistensfilosofi.Oversatt av Carl Hambro.Nr. 13 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Et utdrag fra den sosiologiske klassikeren The Fall of Public Man (1977).Sennett peker på det faktum at vi i vår tid søker personlig mening i det som burde vært upersonlig - f.eks. politikken.Oversatt av Eivind Tjønneland.Nr. 11 i Cappelens upopulære skrifter.

Baudrillard fremhever det destruktive ved massenes taushet og paniske konformisme. Massene karakteriseres ved deres anonymitet, terrorismen ved dens angrep på den anonyme - sammen danner de en felles benektelse av den sosiale orden Oversatt av Per BuvikBaudrillard fremhever det destruktive ved massenes taushet og paniske konformisme. Massene har ingen historie å skrive, ingen kraft å forløse, ingen begjær å innfri; deres kraft er aktuell, den er fullstendig til stede, den er deres taushet. Massene karakteriseres ved deres anonymitet, terrorismen ved dens angrep på den anonyme - sammen danner de en felles benektelse av den sosiale orden.Oversatt av Per Buvik.Nr. 2 i Cappelens upopulære skrifter.