Bøker i En kort introduksjon-serien

Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter.Boka løfter fram økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak det nye kappløpet, som ble ytterligere forsterket av rasisme og ytterliggående nasjonalisme. Også virkningene innad i afrikanske og asiatiske samfunn blir diskutert, der det legges vekt på linjer fram mot dagens globale ulikhet og økologiske sårbarhet. Det er også gitt plass til den første verdenskrigen, der kolonienes materielle og menneskelige ressurser var avgjørende for utfallet.

Denne boka er ei aktuell og oppdatert framstilling av Sovjetunionens historie, frå revolusjonane i 1917 og unionsavtalen i 1922, til oppløysinga i 1991. Sovjetunionen var eit heilt sentralt kapittel i europeisk og global 1900-talshistorie, og verda er framleis prega av arven frå unionen, 30 år etter at han forsvann. Sovjetunionen var eit forsøk på å skapa ein stat for den frigjorde arbeidarklassen og for frigjorde nasjonar. Dei sovjetiske folka var likevel ikkje frie, og Sovjetunionen kom til å bli ei vidareføring av Det russiske imperiet frå før 1917. I unionen av sovjetrepublikkar fanst det mange spenningar mellom sentralmakta i Moskva og dei ulike regionane, og sovjetisk nasjonsbygging og nasjonsundertrykking får ein sentral plass i boka. Dei ulike kapitla tek også føre seg den marxistisk-leninistiske ideologien og eittpartistaten, og syner korleis Sovjetunionen vaks fram som eit storstilt og brutalt moderniseringsprosjekt med planøkonomi og femårsplanar, fangeleirar, utreinskingar og deportasjonar, men også med ein rik litterær produksjon og eit kulturliv som påverka ei heil verd.

En kort introduksjon til Irans moderne historie gir en levende innføring i Irans historie fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Forfatteren formidler et komplekst, men likevel lett tilgjengelig bilde av Irans moderne historie, der ulike moderniseringsprosesser, folkelige protestbevegelser og landets konfliktfylte forhold til stormaktene har preget samfunnsutviklingen.Boken skildrer blant annet grunnlovsrevolusjonen på begynnelsen av 1900-tallet, funnet av olje, Pahlavi-monarkiets framvekst og krisen som oppsto ved nasjonaliseringen av Irans oljeindustri. Vi får også en inngående presentasjon av de utløsende hendelsene som førte til revolusjonen i 1979 og Den islamske republikkens opprettelse. Revolusjonen fikk vidtrekkende konsekvenser, ikke bare for Iran, men for hele den muslimske verden.Hver for seg gir disse begivenhetene viktig, historisk bakgrunnskunnskap for å forstå dagsaktuelle hendelser i Iran, ikke minst de såkalte «kvinne, liv, frihet»- protestene, som brøt ut i 2022. Protestene er uttrykk for sterk misnøye med det iranske regimet, som på tross av folkelige protester og utenlandsk press har vist seg svært overlevelsesdyktig.

En kort introduksjon til Vietnamkrigen gir en grundig, men lett tilgjengelig innføring i det som inkluderte flere kriger i Indokina, blant annet Frankrike-krigen 1946-1954 og Amerika-krigen 1957-1975.Vietnamkrigen startet som et opprør i Sør-Vietnam og utviklet seg til en amerikansk intervensjonskrig, der også Laos og Kambodsja ble trukket inn. Forfatteren forklarer på levende vis hvordan krigen utviklet seg, fram til Nord-Vietnam og Frigjøringsfronten i Sør-Vietnam (FNL) sto igjen som seierherrer i 1975.Mer enn to millioner mennesker ble drept i Vietnamkrigen. Det er flere enn i noen annen krig siden 1945. Ifølge forfatteren var det fire hovedårsaker til at krigen ble så langvarig og blodig: Den var både en frigjøringskrig fra vestlig imperialisme og en intern borgerkrig. Samtidig var den en regional krig som trakk inn nabolandene, og den var en kaldkrigskonflikt med USA på den ene siden, og Kina og Sovjetunionen på den andre.Vietnamkrigen var også den første «TV-krigen». Den preget medier og stimulerte solidaritetsbevegelser over hele verden i årene 1965-1975. Motstanden mot krigen ble en sentral del av det student- og ungdomsopprøret som skjøt fart fra 1968 - og som vi fortsatt kjenner etterdønningene av.

En kort introduksjon til samenes historie presenterer det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt på de to siste hundreårenes politiske historie. Sentralt i framstillinga står temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og framveksten av samenes egne organisasjoner og institusjoner. Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene? Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem? Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål?Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historia om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid.Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende. En kort introduksjon til samenes historie handler om hvordan.]]>

En kort introduksjon til Israel–Palestina-konflikten gir en lett tilgjengelig men samtidig grundig og forskningsbasert framstilling av de viktigste trekkene i den betente konflikten mellom palestinere og israelere.Kapitlene er inndelt slik at de tar for seg de viktigste definerende hendelsene og hvordan de formet konflikten. Forfatteren viser hva som er de sentrale stridsårsakene, hvem som er de viktigste aktørene i konflikten, hva slags løsninger som har vært diskutert, og hvilke hindringer som ligger i veien for at disse løsningene kan implementeres.Denne reviderte utgaven ble sluttført i september 2024 og inneholder, i tillegg til mindre endringer og oppdateringer, et nytt kapittel kalt En ny katastrofe. Kapitlet drøfter Gaza-krigen som startet 7. oktober 2023 og dens implikasjoner for konflikten og for Midtøsten-regionen generelt.]]>