Bøker i En kort introduksjon-serien

Dette er den første boka på norsk om Det osmanske rikets historie. Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet Det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av Det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager. I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til Det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.

I perioden 1991-2008 gikk forbundsrepublikken Jugoslavia i oppløsning og ble til sju nye stater. Prosessen utløste blodige kriger med bombing og beleiring av byer, massevoldtekter, massakrer, konsentrasjonsleirer og millioner av flyktninger. Både i Norge og ellers i verden kom den jugoslaviske tragedien svært overraskende, og mange syntes den var vanskelig å forstå. Denne boken skisserer det historiske bakteppet, for deretter å se nærmere på årsakene til at Titos Jugoslavia gikk i oppløsning. Hvorfor ble det krig, og hvorfor ble den så blodig? Boken følger forløpet, fra krigen i Slovenia og Kroatia i 1991, i Bosnia-Hercegovina 1992-1995, Kosovo-krigen i 1999 og konflikten i Makedonia i 2001. Forfatteren mener det internasjonale samfunnet ikke gjorde nok for å stanse krigshandlingene tidlig i forløpet. Sarajevo, en europeisk hovedstad, var beleiret og under angrep i over tre og et halvt år, og i Srebrenica ble det begått et folkemord - til tross for at begge byene var erklært som «sikre områder» av FN, og Nato sto klar til å gripe inn. Boken diskuterer også arven fra 1990-årene og viser hvordan nasjonalistiske holdninger fortsatt preger området.

Det finnes ikke én historie om EU. Spørsmålet om hva EU er og hvordan EUs utvikling kan forklares vil gi ulike svar, avhengig av hvem du spør og hvilket perspektiv de legger til grunn. For noen er det et økonomisk samarbeid som har gått for langt, for andre er det et solidaritetsprosjekt som kommer til kort. Det er håpet om en bedre fremtid og en fullkommen fiasko, alt til samme tid. Denne boken diskuterer sentrale dimensjoner ved EU-samarbeidet, slik det har utviklet seg fra 1950 og frem til i dag. I en tid hvor krisene står i kø, både i og utenfor samarbeidet, vet vi ikke hvilken retning EU vil ta i fremtiden. Mer kunnskap om EUs mange sider kan samtidig gi et bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt vi vil investere i dette samarbeidet eller ikke.

"En kort introduksjon til Israel-Palestina-konflikten" gir en lett tilgjengelig men samtidig grundig og forskningsbasert framstilling av de viktigste trekkene i den betente konflikten mellom palestinere og israelere. Forfatterens utgangspunkt er at Israel-Palestina-konflikten er en moderne nasjonalkonflikt. Den må forstås historisk, men da primært ut ifra moderne historie. Israel-Palestina-konflikten oppstod nemlig i moderne tid, og må forstås i lys av de storpolitiske, regionale og lokale hendelsene som bidro til å sementere motsetningene mellom de to folkegruppene.Kapitlene er inndelt slik at de tar for seg de viktigste definerende hendelsene og hvordan de formet konflikten mellom palestinere og israelere. Forfatteren viser hva som er de sentrale stridsårsakene, hvem som er de viktigste aktørene i konflikten, hva slags løsninger som har vært diskutert, og hvilke hindringer som ligger i veien for at disse løsningene kan implementeres.Den palestinske ledelsen, det internasjonale samfunnet og formelt sett også Israel har bundet seg til en tostatsløsning. I praksis har en slik løsning blitt mindre og mindre realistisk. Avslutningsvis drøfter forfatteren hva som skal til for å få til en tostatsløsning - og hva alternativene kan være.

Få fenomener fra europeisk middelalderhistorie er like kontroversielle og omdiskuterte som korstogene. Mens holdningene til korstogene i middelalderen stort sett var entydig positive, har reaksjonene i etterkant vært delte: fra positiv beundring til moralsk fordømmelse. Korstogene har både vært framholdt som et eksempel til etterfølgelse, men også som en pervertering av religionen. Begrepet «korstog» har dessuten fått en alternativ betydning i dagligtalen, der det er blitt tømt for sitt opprinnelige religiøse innehold og snarere blir brukt som en referanse til en hvilken som helst god sak. Denne boka har som mål å gi leseren en bedre forståelse av hva korstogene i middelalderen egentlig var, i tillegg til å synliggjøre den sentrale rollen korstog har spilt - og til dels fortsatt spiller - i europeisk historie.

Carl von Clausewitz (1780-1831) er først og fremst kjent for sitt militærteoretiske storverk Om krigen, den kanskje viktigste boken som noen gang er skrevet om krigføring. Fortsatt er Clausewitz pensum ved en lang rekke militærakademier, samtidig som han er et sentralt referansepunkt i militærfaglige og politiske diskusjoner om krig, fred og sikkerhetspolitikk.Hvem var egentlig Clausewitz? Og hvorfor fikk boken han skrev så store ringvirkninger på ettertidens tenking omkring krigens natur?I denne korte introduksjonsboken til Carl von Clausewitz besvarer Harald Høiback disse spørsmålene gjennom en presentasjon og drøfting av Clausewitz' livshistorie, verket han skrev, den turbulente samtiden han virket i og tenkerne han forholdt seg til.Som forfatteren viser, tjenestegjorde Clausewitz sammen med noen av Europas største militære begavelser. Men som prøyssisk offiser ble han også gjentatte ganger ydmyket av den aller største av dem, Napoleon Bonaparte (1769-1821). Det var denne erfaringsbakgrunnen, som, sammen med hans sjeldne analytiske evner, gjorde Clausewitz i stand til å skrive et verk som har fått status som en levende klassiker innenfor militærteorien.

En kort introduksjon til Vietnamkrigen gir en grundig, men lett tilgjengelig innføring i det som inkluderte flere kriger i Indokina, blant annet Frankrike-krigen 1946-1954 og Amerika-krigen 1957-1975.Vietnamkrigen startet som et opprør i Sør-Vietnam og utviklet seg til en amerikansk intervensjonskrig, der også Laos og Kambodsja ble trukket inn. Forfatteren forklarer på levende vis hvordan krigen utviklet seg, fram til Nord-Vietnam og Frigjøringsfronten i Sør-Vietnam (FNL) sto igjen som seierherrer i 1975.Mer enn to millioner mennesker ble drept i Vietnamkrigen. Det er flere enn i noen annen krig siden 1945. Ifølge forfatteren var det fire hovedårsaker til at krigen ble så langvarig og blodig: Den var både en frigjøringskrig fra vestlig imperialisme og en intern borgerkrig. Samtidig var den en regional krig som trakk inn nabolandene, og den var en kaldkrigskonflikt med USA på den ene siden, og Kina og Sovjetunionen på den andre.Vietnamkrigen var også den første «TV-krigen». Den preget medier og stimulerte solidaritetsbevegelser over hele verden i årene 1965-1975. Motstanden mot krigen ble en sentral del av det student- og ungdomsopprøret som skjøt fart fra 1968 - og som vi fortsatt kjenner etterdønningene av.

En kort introduksjon til Irans moderne historie gir en levende innføring i Irans historie fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Forfatteren formidler et komplekst, men likevel lett tilgjengelig bilde av Irans moderne historie, der ulike moderniseringsprosesser, folkelige protestbevegelser og landets konfliktfylte forhold til stormaktene har preget samfunnsutviklingen.Boken skildrer blant annet grunnlovsrevolusjonen på begynnelsen av 1900-tallet, funnet av olje, Pahlavi-monarkiets framvekst og krisen som oppsto ved nasjonaliseringen av Irans oljeindustri. Vi får også en inngående presentasjon av de utløsende hendelsene som førte til revolusjonen i 1979 og Den islamske republikkens opprettelse. Revolusjonen fikk vidtrekkende konsekvenser, ikke bare for Iran, men for hele den muslimske verden.Hver for seg gir disse begivenhetene viktig, historisk bakgrunnskunnskap for å forstå dagsaktuelle hendelser i Iran, ikke minst de såkalte «kvinne, liv, frihet»- protestene, som brøt ut i 2022. Protestene er uttrykk for sterk misnøye med det iranske regimet, som på tross av folkelige protester og utenlandsk press har vist seg svært overlevelsesdyktig.

Denne boka er ei aktuell og oppdatert framstilling av Sovjetunionens historie, frå revolusjonane i 1917 og unionsavtalen i 1922, til oppløysinga i 1991. Sovjetunionen var eit heilt sentralt kapittel i europeisk og global 1900-talshistorie, og verda er framleis prega av arven frå unionen, 30 år etter at han forsvann. Sovjetunionen var eit forsøk på å skapa ein stat for den frigjorde arbeidarklassen og for frigjorde nasjonar. Dei sovjetiske folka var likevel ikkje frie, og Sovjetunionen kom til å bli ei vidareføring av Det russiske imperiet frå før 1917. I unionen av sovjetrepublikkar fanst det mange spenningar mellom sentralmakta i Moskva og dei ulike regionane, og sovjetisk nasjonsbygging og nasjonsundertrykking får ein sentral plass i boka. Dei ulike kapitla tek også føre seg den marxistisk-leninistiske ideologien og eittpartistaten, og syner korleis Sovjetunionen vaks fram som eit storstilt og brutalt moderniseringsprosjekt med planøkonomi og femårsplanar, fangeleirar, utreinskingar og deportasjonar, men også med ein rik litterær produksjon og eit kulturliv som påverka ei heil verd.

Skiftende klima har påvirket levekår og samfunnsutvikling så lenge det har vært mennesker på jorda. I denne boka følger vi dette samspillet fra istidsjegerne og det første jordbruket, via de eldste sivilisasjonene, varmeperioden i middelalderen og den lille istiden som fulgte, til menneskeskapt oppvarming og dagens situasjon. Vi viser hvordan klimaendringer i noen perioder har ført til problemer og kriser, men andre ganger til innovasjon, tilpasning og vekst, samt hvordan vitenskapen og verdenssamfunnet ble klar over og har forsøkt å møte den globale oppvarmingen.Boka er skrevet av en historiker og en klimaforsker i samarbeid. Vi forklarer naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer, hvordan klimaet var i fortida og grunnlaget for å vite noe om det, samt hvordan klimaendringer og samfunnsendringer henger sammen og hvorfor dagens situasjon er dramatisk annerledes fra det vi kjenner tidligere i historien.

En kort introduksjon til husmannsvesenet er den første samla vitskaplege framstillinga om husmannen og hans kår på 100 år. Boka nyanserer det generelle biletet og oppfatningane av husmannsvesenet.Midt på 1800-talet utgjorde husmennene den nest største samfunnsgruppa i landet. Dei økonomiske levekåra og livsvilkåra deira varierte mykje. Nils Olav Østrem riv seg laus frå dei sterkt forenklande kategoriane som blei skapte for hundre år sidan, og gir i denne boka ei ny og meir mangfaldig tolking.Husmannen var underordna gardbrukarane og jordeigarane. Som leigar av jord var han prisgitt bondepaternalisme, embetskontroll og tidvis fattighjelp. Husmannsfolk greidde likevel å arbeida seg fram som moderne menneske med kjernefamilie, gründerskap og innovasjon som delar av deira verdigrunnlag. Gjennom flittig arbeid og spesialisering på og utanfor husmannsplassane vann husmennene seg rom og integrering i lokaløkonomien.Plass-systemet forsvann ganske umerkeleg ved at det «overlevde» gjennom overgangar til småbruk, bureising og mangearta jordbruksdrift på 1900-talet. Først med vedvarande strukturrasjonalisering innan landbruket etter 1950 står ein i våre dagar innføre valet om heilt å forlata kombinasjonsbruket og dei mange syslane og verksemdene husmannsvesenet representerte.

Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter.Boka løfter fram økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak det nye kappløpet, som ble ytterligere forsterket av rasisme og ytterliggående nasjonalisme. Også virkningene innad i afrikanske og asiatiske samfunn blir diskutert, der det legges vekt på linjer fram mot dagens globale ulikhet og økologiske sårbarhet. Det er også gitt plass til den første verdenskrigen, der kolonienes materielle og menneskelige ressurser var avgjørende for utfallet.

Norge var på 1900-tallet preget av en rekke økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forskjeller. Skillelinjene gikk mellom sosioøkonomiske klasser, etniske grupper, mellom kvinner og menn, by og land og mellom ulike geografiske områder i landet. Denne boka kaster lys over norsk 1900-tallshistorie gjennom en analyse av samfunnsorganiseringen og hvordan de forskjellige formene for likhet og ulikhet ble oppfattet.

En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet gir en oversikt over de mest sentrale hendelsene og utviklingstrekkene i Norge gjennom dette århundret. Utdrag fra aviser, tidsskrift og brev bidrar til å gjøre innholdet levende, og bringer deg som leser nært det som skjedde. Boka undersøker også temaer som: Hva levde folk av i Norge på 1800-tallet? Hvorfor tenkte de slik de gjorde? Hvilke demografiske endringer fant sted? Var Norge demokratisk på 1800-tallet? Hvordan utviklet den norske offentligheten seg?

Vi lever i en global verden og leser og hører om global økonomi, global kultur, globale sykdommer, global forurensing og global politikk. Når startet disse globaliseringsprosessene? Begynte de på 1500-tallet, med europeernes sjøreiser på verdenshavene? Eller på 1000-tallet? Eller for 5 000 år siden? Eller er dette nye fenomener, som først og fremst karakteriserer vår moderne verden? Boken trekker lange linjer gjennom menneskenes historie for å vise hvordan kulturer har blitt knyttet sammen de siste 5 000 årene. De viktigste aktørene i denne prosessen har vært handelsfolk, imperiebyggere og religionsstiftere. Tverrkulturelle nettverk var mest intense i Asia før år 1500, både på land og til havs. Men etter at sjøfarere som Kristoffer Columbus og Vasco da Gama etablerte handelsruter fra Vest-Europa og ut i verden, fikk globaliseringen gradvis et nytt sentrum i de påfølgende århundrene. Et viktig spørsmål i boken er hvilke prosesser som lå bak den europeiske ekspansjonen.

Snorre Sturlason (1179-1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av Heimskringla (Snorres kongesagaer), et av Norges viktigste bokverk. Sverre Bagge gir i denne boken en levende innføring i Snorres forfatterskap og virkningshistorie. Forfatteren diskuterer Snorres stil og forholdet mellom den norrøne sagastilen og samtidig europeisk historieskriving. Han presenterer også Snorres liv og samtid, og drøfter hvordan ettertiden har brukt og fortolket hans livsverk, helt opp til vår tid. Endelig blir forholdet mellom historie og diktning diskutert. En kort introduksjon til Snorre Sturlason er en fascinerende beretning om en dikter, historiker og politiker som iakttok og dokumenterte det politiske og sosiale spillet i samtiden, både på Island og i Norge.

Høymiddelalderen i Norge ble innledet rundt 1050. Da var det det slutt på vikingtoktene, og stormennene vendte seg i økende grad mot landets egne ressurser for å befeste sin makt. Perioden ble avsluttet da pestepidemien kom til landet i 1349. Høymiddelalderen er preget av vekst og framgang på mange områder. En sterkere kongemakt vokste fram, og vi finner røttene til vår moderne stat i denne epoken. Likevel spilte kongemakten en begrenset rolle i menneskenes liv. Langt viktigere var kirken, som grep inn i folks liv i alt fra døgnrytme og samliv til spørsmål om frelse og fortapelse. Viktigst var imidlertid det lokale universet. De aller fleste var bønder, og levde av det de selv produserte. Deres daglige liv foregikk på gården og i bygda. Dette var et samfunn uten offentlig sikkerhetsnett, der folk måtte søke vern og støtte hos venner, slektninger og høvdinger. I denne boka tar forfatteren utgangspunkt i de tre fellesskapene middelaldermenneskene tilhørte: det lokale, som kretset rundt gården og bygda; det universelle trosfellesskapet innenfor rammene av den katolske kirken; og riksfellesskapet, ledet av kongen og hans ombudsmenn.

En kort introduksjon til Norges økonomiske historie på 1700-tallet gir en levende innføring i ulike sider ved den økonomiske utviklingen som skjedde i Norge gjennom det "lange 1700-tallet". Fokuset er særlig på hva som skjedde innenfor produksjon og forbruk, der fremveksten av europeisk og global handel åpnet nye muligheter for både produsenter og forbrukere. De norske husholdene gikk i økende grad vekk fra selvberging til fordel for markedsrettet produksjon, gjerne organisert i såkalt flersysleri. Et gradvis større forbruk hos stadig flere gjorde at livet og hverdagen for mange ble enklere og mer komfortabel enn tidligere.Målgruppen for boken er særlig historiestudenter, men også andre som er interessert i å forstå den økonomiske utviklingen som skjedde i forkant av den industrielle revolusjon og fremveksten av den moderne markedsøkonomien i Norge.