Bøker i En Oktober klassiker-serien

Den jødiske gettoen i Odessa på begynnelsen av 1900-tallet er rammen for Isaak Babels fantastiske fortellinger. Odessa er den pulserende, kosmopolitiske havnebyen i tsarriket, utsatt for indre og ytre trusler. Først møter vi kjeltringene, slåsskjempene, fyllikene og horene. Kongen i denne underverdenen er Benja Krik. Han er sjefsgangsteren, en bølle og patriark som ikke skyr noen midler for å øke sin makt og rikdom. Og likevel: En gammel æreskodeks sier at feilgrep og overgrep må rettes når noe har gått helt galt. Slik kan Benja sørge for at en uskyldig butikkbetjent og hans drapsmann sammen får den flotteste begravelsen Odessa noensinne har sett. Så overtar Babels mer personlige stemme med selvbiografiske historier. Vi møter gutten som kjøper sine første duer den dagen opprøret mot tsaren ender med en forferdelig pogrom. Her er den unge mannen som lærer å lese og elske gjennom å oversette Guy de Maupassant. Isaak Babel er kjent for sitt bildesterke språk - fysisk, fargerikt og ekspressivt. Det er fullt av kontraster og ironi. I "Fortellinger fra Odessa" utfolder det seg med overraskende og absurde sprang, men også med poetisk konsentrasjon og vare detaljer.

Frøken Jean Brodie er læreren man aldri glemmer - ikke som leser, eller om man var en av hennes elever på pikeskolen i Edinburgh på 1930-tallet. Frøken Brodie er en lidenskapelig, uforutsigbar og fritenkende kvinne med høye idealer, sterke meninger og uortodokse undervisningsmetoder. Pikene er rundt ti år når hun får ansvaret for dem. Hun gir dem fortellinger om store menn og kvinner i kunsten og historien, og om begivenheter i hennes eget kjærlighetsliv. De blir til Brodie-klikken, crème de la crème, hevet over andre elever og skolens tradisjonelle pensum. Hver og en er noe helt spesielt, blir de fortalt, og skal bli berømt for dette - Monica for matematikken, Eunice for svømmingen, Rose for sex. Men en dag, bare noen år frem i tid, vil en av pikene i klikken forråde frøken Brodie, til hennes store overraskelse og fortvilelse. "Frøken Jean Brodies beste alder" er en moderne klassiker - et komisk mesterverk med en av litteraturhistoriens mest uforglemmelige skikkelser.

Gösta Berling bor sammen med andre "kavalerer" på gården Ekeby i Värmland. Den eies og drives av Majorinnen. I boken berømmes skjønnhet og livsglede. Lystige påfunn og romantiske episoder avløser hverandre, men under overflaten fremtrer en moralsk og sosial tendens i den høye vurderingen av arbeidet, omsorg for Jorden og uselvisk kjærlighet. Grunnproblemet er hvordan mennesket skal kunne være "både glade og gode". Lagerlöf ønsket å fortelle om sin værmlandske hjembygd på 1800-tallet med utgangspunkt i gamle sagn hun selv hadde hørt i sin barndom. Boken kom første gang i 1891.

Romanen handler om ungjenta Esters oppvekst i en arbeiderfamilie i København, om hennes forhold til familien, omgivelsene og en gryende seksualitet. Romanen er sterkt selvbiografisk.

Lise Mundus og hennes mann, redaktør Vilhelm Mogensen, har gjennom tyve år vært bundet til hverandre i et spenningsmønster av tiltrekning og frastøting. Hver for seg har de makt til å ødelegge andre, før de ødelegger seg selv.

Shakespeares Hamlet bygger på segna om danske prins Amled og vart trykt første gong i ein kort versjon i 1603. Verket står framleis som det mest kjendehemndramaet i verdslitteraturen. Prins Hamlet kjem heim til eit krigstruga Danmark der onkelen sit på trona etter å ha myrda kongen og gifta seg med dronninga, mor til Hamlet. Hamlet blir sliten mellom trongen til åhemne faren og å bevara sin eigen moralske integritet. Men spelar han galen eller er han galen? Hamlet har vore utgitt på norsk i sju ulike gjendiktingar. Av desse er to til nynorsk: Henrik Rytters gjendikting frå 1933 og Hartvig Kirans frå 1967.

Tragedien om kong Lear er lagt til en fjern, førkristen tid, i et grenseland mellom myte og historie. Her utspiller maktkampen mellom kongen og hans tre døtre seg, en kamp der ærgjerrighet, hovmot og stolthet er drivkreftene, og hvor alle blir dratt ned i den ytterste ødeleggelse.

Denne Shakespeare-tragedien skildrar Othellos kjærleik til si venezianske hustru Desdemona og hans grunnlause sjalusi, suggerert av januskarakteren Iago, søm fører dei begge i døden.

Vi befinner oss i overtroens Skottland, der høvdingen Macbeth blir spådd av tre hekser at han skal bli konge. Lady Macbeth nører opp under hans ambisjoner, og på deres vei mot makten går de også over venners lik. Hans motstandere samler seg etterhvert til opprør.

Klassikeren om Romeo Montague som til tross striden mellom slektene Capulet og Montague, forelsker seg i 14 år gamle Julie Capulet. Deres skjebne er en skildring om kjærlighet som trosser alt inntil døden.

Denne fantastiske romanen - Holbergs eneste - begynner og ender i hans fødeby, Bergen. En ung student vil undersøke en hule utenfor byen. Dermed dumper han ned i et underjordisk univers, hvor han opplever idealstaten Potu - et slags Utopia. Der er kvinner og menn likestilt, og det råder trosfrihet. Men han besøker også latterlige og intolerante nasjoner på den samme indre planeten, Nazar. Etter å ha foreslått å utelukke kvinner fra statsembetene i Potu, blir han forvist til firmamentet, til undersiden av jordskorpen, blir keiser,men blir senere avsatt på grunn av sin oppførsel.

Forfatteren forteller om sin oppvekst i en arbeiderklassefamilie i København, om sin debut og sitt gjennombrudd som forfatter, om sine mange ekteskap og sin narkomani. Hun skildrer sin egen avhengighet av andres aksept, av skrivingen, av kjærlighet og av rusmidlenes salige strøm gjennom kroppen.

Andre bok av 'Kapitalen' utkom i 1885, 18 år etter første bok (1867) og tre år etter Karl Marx' død i 1883. I 'Kapitalens sirkulasjonsprosess' undersøker Marx hvordan kapitalen begynner som penger, fortsetter som varer, maskiner, råstoffer og arbeidskraft som benyttes i produksjonsprosessen, før den igjen ender som varer og penger. Denne sirkulasjonsprosessen reproduserer kapitalen, og Marx viser hvilke betingelser som må oppfylles for at det skal være mulig. Den kapitalistiske økonomien består ikke av én, men av mange kapitaler som til sammen utgjør et helhetlig system, en totalitet. For å undersøke denne totaliteten, reproduksjonen og sirkulasjonen av samfunnets totalkapital, deler Marx kapitalen i to sektorer: en produksjonsmiddelindustri og en konsumpsjonsmiddelindustri. Formlene Marx setter opp for de to sektorene og hvordan de samvirker kalles gjerne reproduksjonsskjemaene. Kapitalens sirkulasjonsprosess og reproduksjonsskjemaene er avgjørende for å forstå Marx' teorier om kapitalismen og hvordan den virket som system.

Den fattige husmannen Jan i Skrolycka føler en altoppslukende kjærlighet til sin datter. Da hun flytter til Stockholm og bryter kontakten med foreldrene rammes faren av galskap. Han lever en livsløgn der han tror datteren er blitt keiserinne, og han utnevner seg selv til keiser av Portugalia.

Da general Löwensköld dør og ringen som Karl XII en gang ga ham blir stjålet fra graven, settes krefter i sving som undergraver det gamle samfunnets naturlige maktgrunnlag. Grådighet, hat og hevnlyst følger ringens skiftende eiere, og selv kjærligheten er uten vern. Löwensköld-trilogien er en slektskrønike som strekker seg fra begynnelsen av 1700-tallet frem til midten av 1800-tallet. Her står folket mot overklassen, kvinner mot menn, lidenskapen i ren form mot alle slags forvrengninger. Opptakten er Löwenskölds ring, en spøkelsesfortelling og skjebnehistorie om forbannelsen som skulle ligge over den fornemme familien i generasjoner. Begge de neste bøkene får tittelen fra de sterke, men svært forskjellige kvinnene som står i sentrum i romanene - Charlotte Löwensköld og Anna Svärd. Löwensköld-trilogien er basert på et folkesagn som ble fortalt «i skymingen vid eldbrasan» i Lagerlöfs barndomshjem Mårbacka.

"Brekkukotkrønike" er en av Halldór Laxness' høyest skattede romaner, en gripende fortelling preget av forfatterens karakteristiske blanding av lett ironi og mørk humor. Hovedpersonen, foreldreløse Álfgrímur, vokser opp hos et eldre ektepar på den lille gården Brekkukot. Dit kommer stadig folk for å overnatte, og noen av dem blir boende. Álfgrímur drømmer om å bli fisker som sin adoptivbestefar, helt til han møter operasangeren Gar.ar Hólm. Hólm er blitt en stjerne i utlandet og er landets store stolthet, men ingen på Island har noen gang hørt ham synge. «Verdenssangeren» fatter interesse for Álfgrímur og hans gryende musikalske talent, og oppfordrer ham til å utforske verden utenfor det kjente og kjære. Da det avsløres at Hólm ikke er den han gir seg ut for, forsøker Álfgrímur å finne sin egen vei, uten å snu ryggen til stedet han kommer fra.