Bøker i F°-serien

Er verden bare et dumt sted? Et ondt og dumt sted? Og mennesker som ikke forstår den ekstra dumme? Og mennesker som ikke forstår og heller ikke vil eller kan gjøre noe for å forandre den ekstra, ekstra dumme? Bård Torgersens nye diktsamling er både en kosmologi og en reiseskildring, en gravtale og en bursdagsinvitasjon, som plasserer deg midt i det vi liker å tenke på som vår tid, midt i det du liker å tenke på som deg selv: rett her og nå - og overalt. Overalt hvor det fins mennesker som tenker og sier dumme ting. Som regel statsoverhoder og annet sånt innflytelsesrikt pakk. Men også alle andre. Det fins en dum liten dritt i hver og en av oss. Vi som har skapt denne verden.

Øverst på gården står Værhanen og spinner. I alle år har han tronet der, med kveldsnyhetene rykende opp fra pipa, for ikke å snakke om radioprogrammet Tid for poesi, som bondekona hører på før hun legger seg. Ikke rart da, at Værhanen er blitt god til å tale.Vind i Værhanen er dikt til ungdom, inspirert av poesihistorien og besmittet av vår tids politiske retorikk. Det er Dan Andersens femte bok.

Nedstyrtet poesi er en påkallelse av det uoppnåelige. Med et arabeskaktig bildespråk og paradoksale formuleringer skriver Dan Andersen fram en eksistensiell lyrikk som reflekterer poesiens forløsende kraft.

Dette har skjedd. Jeg så bror min drikke seg i hjel. Dette har skjedd. Jeg besøker grava hans og heller øl over blomstene. Dette har skjedd. Jeg håpet at han skulle dø. Dette har skjedd. Jeg vil ikke drikke. Dette har skjedd. Et sinne vellet opp i meg, som jeg ikke ønsket eller klarte å stanse. Jeg kan ikke la bror min forsvinne.Hvile i fred er en elegi og et angrep, en omfavnelse og en avvisning.

Kom og fyll lungene. Kom og flyt på vinden som en balanseørn. Ser du det treet? Kom så klatrer vi i det. Kom og se så høyt oppe vi er. Vi kvister. Vi spidder. Vi feller. Vi kaster av oss barken. Vi lager et stort bål om våren. Vi lager et stort bål om høsten. Og lufta blåser liv i dem. Lufta blåser liv i alt.Erlend Wichnes andre diktsamling feirer all lufta i verden og trærne som lager den. Den du kan holde inni deg en ganske god stund, før du blir nødt til å gi slipp. Puste ut.Erlend Wichne (f. 1991) kommer fra Mandal. Han debuterte med diktsamlinga Hav, sløyd i 2015.

Hva er vel poeten om ikke en reisende? Både i det indre og det ytre. I Atle Hålands tredje samling skrives det som små og store reiser med venner og kjærester. Vi kjenner på menneskets trang til bevegelse og opplevelse. Sitte i andre rom, på andre steder. Det er den gamle sangen og det nye refrenget: Et lite menneske i møte med den store verden.

Det fins neppe et større sprang i menneskets utvikling enn da vi fikk kontroll over ilden. Den ga oss varme og beskyttelse. Den ga oss mat. Og lys i mørket. Den ga oss bålet. Og den ga oss Sankthans. Kvelden da vi brenner alt som er brennbart og slengt fra oss. Vi bygger bålet til himmelen og tenner på. Vi blir gamle. Vi blir nye. Vi blusser opp. I Sankthans skriver Erlend Wichne en slektshistorie i glørne fra et slikt bål. En slik kveld. Da vi brenner alt som ikke allerede har brent seg fast. Som for eksempel et landssvik. Og et feilslått oppgjør med dette landssviket.Det skjer på ny. Det skjer på ny hvert år, er det sant. Heile landet brenner i kantene. Restene etter arbeidet vårt går opp i røyk. De små bålene våre viser fram hvor menneskeheten bor. Vi flotter oss i lyset fra ilden. Vi flotter oss i lyset fra skjermene. Skyggene kaster seg mot fjellet bak ryggen på oss. Vi speiler oss i flammene på bålet. Det vi ser, er heile sannheten. Sannheten må alltid komme til syne for oss. Dette ser vi. Vi viser hverandre at vi ser det.

Linda Klakkens fjerde diktsamling er en samling eksistensielle kjærlighetsdikt om en tidvis pinet, tidvis mørk, men også stjerneklar relasjon mellom hun og hun. Som både får og ikke får hverandre. Som vet at det kunne gått, og at det aldri går. En umulig framtid fanget i en håpløs nåtid: et tomt rom inni deg. Diktene er korte, enkle, energiske. Med sterke, dirrende bilder. Allen Ginsberg sa en gang at diktene hans er nakne dikt. Da han ble spurt av en i salen om hva han mente med det, kledde han av seg til svar. Disse diktene er også nakne dikt. Men vi tar ingen spørsmål fra salen.

Et bilde er verdt tusen ord, heter det. Så kan man jo bare forestille seg hvor mye tusen ord er verdt. I Rune Hjemås' Et lite steg for mennesket, Fotografier (1985-2018) ser vi verden gjennom en litterær kameralinse som beveger seg fra Beograd til Pyongyang, fra Oslo til Trondheim, fra hit til dit. Det er stort sett hvemsomhelster som fotograferes i ord, enten i sentrum av sine egne livsviktige eksistenser, eller i utkanten av noe større, mer livstruende. Det er en tilsynelatende atomisert samling korttekster som allikevel og etter hvert skaper en helhetlig vev av inntrykk og følelser og du føler deg nærmere deg selv og de andre, nærmere omgivelsene og omgivelsens omgivelser - ikke ulikt den følelsen en får av å bla i et godt, gammelt forseggjort fotoalbum. Livet fortalt med en like stor grad av vilkårlighet som nødvendighet.

«Det jeg ikke skjønner, sier hun, er hvordan man kan si at et land er konkurs. Har liksom fjellene våre gått konkurs også da? Har Gullfoss tørket inn? Det er jo ikke sånn at noen bare kan skru av lysene og si at ok, nå stikker vi. Et land forsvinner ikke bare fra kartet. Vi er jo fortsatt her.»Kristín jobber som nattevakt på et hotell i Akureyri. På mobilen har hun et bilde hun ser på mens hun står alene i resepsjonen, et bilde fra 2009, da Island var i ferd med å dukke under. Hun lever seg inn i historien til jenta på bildet, Aurora, og lar historien leve seg inn i henne. Hvor mye kan man lese ut av ett enkelt bilde? Og hvor mye forsvinner dersom man en dag bestemmer seg for å fjerne alt man noen sinne har lagt ut på nettet?Aurora er en roman om vennskap, om finanskrise, pønk og natur. Om en revolusjon som kanskje aldri kom. Den handler om spor som slettes, og spor som settes. Om å lete etter fotfeste i et land som er i ferd med å gå opp i limingen, og å lytte til hjertet, selv om hjertet bare slår.

Ute i Nordsjøen sitter en pensjonert plattformarbeider og klamrer seg til boretårnet. En ung fotballspiller får en beskjed som kan endre karrieren og potensielt hele ligaen. Under en familieferie på Rivieraen tar verden fyr. For det unge paret blir ingenting det samme etter at et terrorangrep rammer byen deres. I den lille bygda får enorme vindturbiner mystiske ting til å skje. En overopphetet sommer reiser den eldre kvinnen til USA for å oppsøke stedet hvor mannen hennes ligger nedfrosset mens resten av verden smelter.I novellene i Klimaendringer møter vi mennesker som på ulike måter opplever at temperaturen forandrer seg brått, både i livene deres og i verden rundt dem. Mennesker som forsøker å bedre klimaet mellom seg mens tilstanden på kloden bare forverrer seg. Problemet føles både tidløst og akutt. Hvordan leve i et stadig mer uforutsigbart klima, på en planet som har all verdens grunner til ikke å ønske oss her?

Sorg påvirker oss kroppslig, abstrakt og personlig. Sorgen er et motstykke til den uuttømmelige følelsen vi har for hverandre - kjærligheten. Diktene i Deretter springer ut av vitnebeskrivelser fra terrorangrepet og tiltalebeslutningen fra 22. juli-rettssaken. Tekstene går samtidig i dialog med sorgdiktning fra litteraturhistorien.Diktsamlingen Deretter er et felles kunstprosjekt over landegrenser, et unikt samarbeid mellom to poeter fra to land: norske Endre Ruset og engelske Harry Man. Samarbeidet har pågått over fire år, der tekst, visuell profil og komposisjon er blitt utvekslet og utviklet i fellesskap. Det er kanskje mest presist å beskrive boken som et «samskrift», skrevet for et norsk originalverk i diktform. Samlingen kommer også ut på engelsk, i en forkortet utgave, under tittelen Thereafter (Hercules Editions).Deretter er en diktsamling som forsøker å minnes de som mistet livet i terroraksjonen i Regjeringskvartalet og på Utøya.

Sommeren, 2000 er en diktsamling om et forlatt barn. En dag drar mamma, og hvordan kan hun det? Og hva lærer det datteren om verden, og hvordan hun skal være i den?

Audun Mortensens tiende utgivelse er en samling forventninger til teknologiske løsninger på menneskelige problemer.

Hva ville Johannes gjort? er en liten roman om en voksen mann, Johannes, som forsøker å forstå sin tro ved å tenke tilbake på barndommen. Et mer eller mindre tilfeldig år i barndommen til Johannes, kan vi se for oss, hvor han stort sett er hjemme, går på skole og ellers flyr rundt med vennene sine, finner på ramp og unnskylder seg til Gud.

Selvmord er blant de hyppigste dødsårsakene blant ungdom og unge mennesker. Og selvmordstanker er langt vanligere enn hva vi liker å tro. Utløsende årsaker kan være ting som kjærlighetsbrudd, familiekonflikter, stryk på eksamen, samt andre problemer på skolen, nesten alltid i samspill med den unges følsomhet og sårbarhet overfor verden. Avskjedsbrev forteller ofte om uutholdelige følelser av skam og verdiløshet. Om selvbebreidelser, ensomhet og lengsel.I Nora Aschims debutsamling får vi ikke vite nøyaktig hvorfor den 24 år gamle jenta har bestemt seg for å avslutte livet, men vi blir ønsket velkommen hjem til henne, velkommen inn til de siste dagene. Som er fylt av en større ro enn man kanskje skulle tenke seg. En slags klarhet. Som gjør at diktene ikke bare er lei seg.Nora Aschims debutsamling legger ikke skylden for det bunnløst tragiske på noen. Den flytter heller inn med og sitter ved siden av en ung jente som av forskjellige årsaker har fått nok av verden og livet og seg selv.

Vi var enige om noe handler om et dødt og et døende forbilde, samt en gutt som ikke vil elske jenta tilbake. Nærmere bestemt: Amalie Skram, pappa og «deg». Bokas jeg reiser fra Bergen til Oslo, fra det som kunne bli til det som faktisk er. Og det som er, er fravær, er gamle dager oppå nye dager, det gamle på nytt og det nye på gammelt. For fortida har alltid noe den skulle sagt om framtida. Og kjærligheten forandrer seg veldig langsomt, akkurat som litteraturen.Vi var enige om noe er en samling om å finne mer enn hundre år gamle svar på det alltid tilstedeværende spørsmål: Hvem kan vel elske meg?

Edel er eit rørande portrett av ei kvinne frå etterkrigsgenerasjonen i Noreg. En kvinne med eit enkelt mål i livet: å flytte heimanfrå. Og for å få til det treng ho ein mann - og etter kvart: born. Edel finn seg ein mann. Og får to born. Og lykka skal vere gjort. Livet falt på plass og fullbrakt. Som eit stille vatn i eit inntakande landskap. Det er bare at djupt i det stille vatnet, som ligg der så urørlig, lever eit monster.

Sanger fra trær starter med en vake. Elises mor er død. Men det familie og venner snakker mest om i sorgens stund er Elise. De deler historier om det enestående og umistelige mennesket hun var. Like trengende og brysomt som vill og vakker. En roman hvor død følger død og skaper liv. En roman om hvor mye, eller lite, et annet menneske kan bety for sine omgivelser, og hvordan det, etter sin bortgang, forsvinner inn i dem.

Kjære alle sammen,Elise er død. Hun orket ikke mer og gjorde slutt på alt. Og det kom så overraskende på mange av oss. Hun var jo så glad mot slutten. Eller virket så glad. Hva var det som skjedde med henne? Eller kanskje med verden rundt? Fins det noe eller noen å skylde på? Fins det plutselig noe større, mer gjennomgripende, som vi kan ta med oss fra det livet Elise levde, nå som hun ikke lever det lenger? En slags essens? Hadde ikke det vært fint? Det er jo så stort, et menneskeliv, det er jo så uendelig stort. Likevel opplever vi, når vi begynner å snakke om det, at vi ikke kommer noen vei, ikke husker ordentlig, ikke vet, ikke klarer å holde på storheten i hver enkelt av oss. Hvorfor klarer vi ikke det? Hvor mye bedre ville ikke verden blitt om vi fra nå av klarte det? Vi begynner med Elise.Hilsen oss

Agnes Brubak har levd et stille og introvert liv siden Bernard døde. Nesten ingen legger merke til henne. Helt til hun en dag besvimer i vaskekjelleren i blokka og må få hjelp av Simon Paulsen.I Paulsen i fjerde skriver Ellen Mari Thelle om de to kanskje største behovene i et menneske: behovet for nærhet og behovet for mening - samt at sterke og naturlige forbindelser finnes mellom liv som ved første øyekast kan virke veldig forskjellige.

Ikke alle veier fører til Rom. Det er bare noe noen har funnet på. De fleste veier fører ingensteds. Det er derfor så mange av oss ikke kommer noen vei. Og lever våre fantastiske, stillestående liv, midt blant alle andre. I Trondheimsveien er det nettopp Trondheimsveien i Oslo som er sømmen i samlingens stoff. Den som holder alt sammen.Trondheimsveien er en rørende og klok novellesamling om kvinner og menn, unge og voksne, lykkelige og ulykkelige, blakke og rike. Les den i gata di.

Norske skoger er en diktsamling som forener to tilsynelatende adskilte verdener: trær og graviditet. Som skaper vakre koblinger mellom skaperverket og alle oss som er skapt av det.

Hva har vi rett til å kreve av livet? Lykke? Trygghet? Tilstedeværelse? Anne er på et sted i livet hvor det som en gang var svar, begynner å bli spørsmål igjen. Er det virkelig her du vil være? Og sånn du vil ha det? Bare surrer hun eller er det noe som er fundamentalt galt? Og hva skal hun i så fall gjøre med det? Forandre én ting, forandre alt?«Eller skal jeg bare lene meg tilbake? Lytte til Nietzsche og elske min skjebne, uansett hva som skjer eller har skjedd. Se på alt som inntre!er i livet, glede, smerte, tap og sorg, som nødvendig. Ikke ønske meg noe annet, verken i fortiden eller fremtiden eller for all evighet. Ikke bare tåle det nødvendige, men elske det.»

LA STÅ: Minner fra barndoms lokale lek, Sørlandet, trygghet som brått forsvinner. En internasjonal poesifestival i Makedonia, Balkan, som én blant inviterte poeter. Les fort - les høyt! LA STÅ: Balkan består av to ord: Bal betyr honning, det frodige landet, alt av grønt og de vakreste jentene, vinen. Kan betyr blod.

Jeget i Barbar - Morten Langelands sjette bok og første prosautgivelse - er løst forankret i de nære tingene, der det som en av byens løse fugler raskt forflytter seg, fra Bar Albatross til Kaffefuglen eller atriet ved AHO til øverst under taket på nye Deichman, der Oslo og dens innbyggere så å si ses i et nytt lys gjennom et ustadig sommerhalvår. Observasjoner, abstraksjoner, bykulisser, innfall og refleksjoner støter i hverandre og virvles sammen i korte prosastykker, som preges av Langelands spenstige og ujålete formspråk.

Sørgerender er et maksimalistisk festmåltid, en roman lagt til Oslo i skumring, mars 2022.

Line er femten og ny i Bristol, en by et par timers togtur vest for London. Det er omtrent et år siden Line kom til England, fordi moren fikk jobb i BBC Nature. På fritiden er moren med i Extinction Rebellion - XR - en aktivistisk bevegelse som jobber for at det fortsatt skal gå an å leve på jorden.XR driver med langt mer enn å rope slagord. I aksjonene deres kan folk finne på å legge seg ned på gaten som om de var døde, eller til og med lime seg fast med superlim - for å vise at vi alle risikerer å dø i klimakrisen. Sommeren 2019 planlegger mange i XR å bryte loven. Da skal de stenge flere gater i Bristol, bygge barrikader og lenke seg fast. Selv om Line er redd for at moren skal bli med på noe ulovlig, tør hun ikke å fortelle det til bestevenninnene sine, Polly og Lexi. Det er ikke alltid lett å være et trekløver, særlig ikke når Polly blir sjalu eller når Lexi ser ut til å foretrekke den ene fremfor den andre. Men sammen med Lexi skjer det alltid noe, og ofte noe uventet.XR UK er en ungdomsroman om politisk aktivisme, vennskap og utenforskap.

Se for deg at du/ flyter mellom to sannheter, skriver M. Seppola Simonsen i sin nye diktsamling, og at denne vektløse, utsatte posisjonen gjør deg usann. Tenk deg så en kroppsløs kropp, et ordslått språk. Og prøv å forklare hva og hvem du er, til en verden som ikke ønsker deg forklart.Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne - og omfavne - en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet. Vi ser og har sett det, gang på gang. Poeten prøver å gjøre noe med det. Ved å finne fryd, og skjønnet, og styrke i samhold.å glede seg over sin egen kropper som å trekke pustengjennom alle porene i huden

Aslaug har en i utgangspunktet meningsfull jobb som kommunikasjonsansvarlig i den ideelle organisasjonen Framtid med Visjon. Likevel fyller jobben henne med stadig økende ulyst og irritasjon - i den grad at høydepunktet i arbeidsuka er kake til lunsj hver onsdag. Virkelig akutt blir vantrivselen når den hundre prosent politisk korrekte Karen-Britt ansettes og tildeles kontorplass til venstre for Aslaug i det åpne kontorlandskapet. En mental bombe er i ferd med å detonere - i nær framtid.Tute med de ulver som er ute er en roman som harselerer litt med både by og bygd. Det må da være lov.