Bøker i F°-serien

Lotta Elstads nye roman rommer den samme skarpe og smarte humoren som hennes tidligere bøker. Vi møter Hedda Møller etter en traumatisk flytur og en strabasiøs ferd tilbake til Oslo, gjennom et kriserammet Europa med tog og buss, skitne rom på vandrerhjem og en one-night-stand i Berlin som aldri slutter å sende meldinger i CAPS LOCK. Hjemme igjen oppdager hun en uønsket graviditet. Det burde være lett å gjøre noe med.Det er det ikke.Jeg nekter å tenke er en sort, feministisk samtidskomedie om politikk, kjærlighet - og en avgrunn som er farlig nær.

En baldakin i Wenche Myhres hagestue. Lørdagssirkuset med Rita Westvik. Kjartan Fløgstads roman Det 7. klima. En advarsel om kulturelt selvmord.Alle disse fenomenene kan samles under paraplyen «postmodernisme», et begrep som på 1980- og 1990-tallet appellerte sterkt til mange i Norge, før fascinasjonen brått tok slutt.Da postmodernismen kom til Norge følger sporene av et ord og reaksjonene det utløste: jubel, nysgjerrighet, forvirring, sinne. Gjennom intervjuer, reportasjer og samtidige kilder fortelles historien om postmodernismen på norsk, fra arkitektur og litteratur til filosofi og statsvitenskap. I tillegg reflekterer forfatteren over hvordan strømningen påvirket hans egen generasjon: de som ble voksne på 1990-tallet.Boka er et mentalitetshistorisk portrett, en akademisk farse, en mulig intellektuell tragedie og et forsøk på å forstå hvilken arv postmodernismen etterlot oss. På mange måter kom fenomenet sent til Norge. Men kanskje var det egentlig forut for sin tid? Bjarne Riiser Gundersen (f. 1974) er idéhistoriker og tidligere journalist i Morgenbladet. Han underviser i journalistikk ved Høgskulen i Volda.

Livet er et mellomrom. Alle vet det. Et rom mellom ingenting og ingenting. Og i dette rommet fins alt - og ingenting. Som vil si: liv og død, som igjen vil si: livet i livet og døden i livet, og: livet i døden og døden i døden. Vi er mennesker, mer eller mindre normale, som noen ganger, som her, får tillatelse til å møblere en diktsamling. Mennesker som kanskje er syke, kanskje skal dø snart, men helt sikkert en dag. Mennesker som har det fint sammen en stund, og så ikke så fint i det hele tatt og så ikke er sammen lenger. Vi går fra noe til alt til ingenting. Og vi bærer på alle disse størrelsene hele tiden. Vi finner det igjen i fremmede ansikter. I hverdagslige gjentagelser. Og grusomme episoder. Som en fatal bilulykke. Som er et av navene i et av hjulene i Fredrik Hagens debutsamling. En ung kvinne mister livet. Helt plutselig. Og den unge mannen, omtrent på denne kvinnens alder, kjenner hvordan hendelsen skyter ut i alle retninger - barndom, familie, jobb-, privat- og sosialt liv. Han kjenner alle tings deltagelse i alt. Som vil si ingenting.Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg er en sår og skjør samling som viser hvor vanskelig det er å ta vare på seg selv, ikke minst de sidene ved oss som er avhengig av andre.

Jeg slenger meg på senga. Det er godt jeg ikke har en gønner. Kanskje det er det jeg skulle sagt? Girls don't masturbate. At all. Because we have more important things to do. Like working out. And baking cakes. Jeg går inn på internett, googler ostekake. Den var fin, sier jeg til meg selv. Zoomer inn på bildet av en ostekake med gult gelélokk og bær på toppen. Blåbær, bringebær. Åh, jeg får vann i munn. Skrur av telefonen.Dum naken er en roman om forholdet man har til seg selv og andre, om å være ensom, men å skaffe seg sin egen autonomi, om Porsgrunn, Oslo, London og herpes.

I Frastøtende tyngdekraft møter vi mennesker som graviterer mot hverandre, om det nå skyldes krig, kjærlighet, romfart eller noe så prosaisk som at man selger pølser eller monterer varmepumper.

Etter å ha regissert tre suksessrike virale reklamefilmer for norske interiørklassikere, velger Bas å realisere seg selv gjennom tingene sine. I designmøblenes gjennomtenkte verden finner han ro og tilfredsstillelse. Han leser magasiner i Hans Brattruds «Scandia»-stol; han elsker med kjæresten, Iso, i en sofa av Børge Mogensen. Men ingenting kan måle seg med følelsen «Krysset», Fredrik Kaysers lenestol fra 1955, gir ham.På et tidspunkt tar tilværelsen til å krakelere: Forholdet til Iso glipper. Kroppen forfaller. Tingene gjør seg fremmede for ham. Bas mister seg selv og må begynne konstruksjonen av et nytt jeg. Å leve sammen med tingene er ikke lenger nok: Neste steg er symbiosen.Krysset kiler seg inn et sted mellom hyllest og kritikk. Anders Malm har skrevet en fortelling om et menneske som ikke først og fremst bestemmer seg selv ut fra et sosialt system, men som et objekt blant andre objekter, i et hierarki av ting.

Anna har mista heile familien sin. Det er på ingen måte fjelgt og på alle vis uhyrleg. Denne boka handlar for øvrig ikkje i særskilt grad om dette. Ho tek føre seg andre ting. Som bryllaupskringler. Reisefylgjerharar. Hagl. Og ein naudsynt happy ending til slutt.Sigrid Hesjevoll har tidligere utgitt Flamme-singelen Manual for betre dagar. Naudsynt happy ending er hennes debutbok, og er en humoristisk og mørk kortprosasamling som kretser rundt Anna, vår hovedperson.

Midt på gulvet står den gule Fjällräven-sekken og lyser.Den er tung som en toåring, men innholdet har harde kanter.Jeg skal ikke åpne den.Jeg skal ikke riste eller kjenne på den.Jeg skal ikke lukte på den.Jeg flytter den inn i skapet.Men så tar jeg den ut igjen.Kanskje jeg faktisk vil hjelpe Frede.Kanskje jeg vil bli skuls.Eller kanskje det bare er den gamle nysgjerrigheta mi.Fjällräven gul er en coming-of-age-roman om atten år gamle Sjur Tangen, i kjølvannet av en alvorlig trafikkulykke, der en venninne mistet livet. Bestevennen Frede er fortsatt på sykehuset og gjennom ham får Sjur oppgave å levere en gul Fjällräven-sekk med hemmelig innhold forskjellige steder rundt i Hakadal, der han bor.Hjemme krangler mora med kjæresten, og lillebroren Jesper får voldsomme raserianfall. Faren har han nesten ikke kontakt med lenger, og hunden, Houdini, er blitt borte på fjellet. Og hele tida går han og tenker på Pjotr, det som skjedde i fjor sommer.

En gartner (Elin) slår opp med kjæresten sin (Isak), og bestemmer seg deretter for å kontakte folk som gir bort ting på Finn.no.Hun tilbyr seg å levere gjenstandene de gir bort, og blir et slags frivillig, ulønnet bud. En bokhylle gir blåmerker, et eggeglass forsvinner og en bunke kjøkkenhåndklær ligger uklanderlig i en hvit plastpose. Nesten alt kommer fram, men det er usikkert hvem som egentlig får hjelp.Da Elin henter en plakat hjemme hos en ukjent mann (Plakatmannen), oppdager hun et fotoalbum med barnebilder av hennes beste venninne (Siri). Dette forlanger han å få noe i bytte for. Har Elin noe som frister ham? I Torget sirkulerer mennesker og gjenstander, med varierende verdi. Spisebord kan bety mer enn drikkeglass, ting mer enn handlinger. Men kan et menneskes fortid og følelsesliv hentespå én dør og leveres på en annen?

Det er mandag 8. desember i en hvit villa i en liten innlandsbygd på Østlandet. En helt vanlig mandag - tilsynelatende. Snøen laver ned. Tanja skal følge Tore og Jorid til barnehage og skole. Mannen hennes, Paul, skal på legekonferanse i Brussel. De er preget av sorgen over datteren Ida, som døde for et halvt år siden, bare 17 år gammel. Hverdagslivet vender sakte, men sikkert tilbake. Folk rundt dem synes de har klart seg bra. Nå planlegger Tanja og Paul en stor fest i forbindelse med sin 20 års bryllupsdag. Så bestemmer Tanjas bror seg for å komme på besøk. Han sier at han har permisjon fra fengselet. Men det er noe som ikke stemmer. Det er noe Paul ikke vet. Og vet hun alt om ham? Det er uvanlig mørkt denne dagen, og det snør og snør. Noe er i ferd med å bryte igjennom. Men er det bra eller dårlig? Er det noe man kan bygge et liv på?Redd barna er en varm og sterk roman om det som bærer oss - og det som river grunnen vekk under føttene våre. Tiril Broch Aakre (f. 1976) bor i Hakadal. Hun debuterte i 2013 med diktsamlingen Kniplinger. Redd barna er hennes første roman.

fortelleren er en eldre kvinnesom skriver om en yngre kvinnesom skriver om en venninnesom skriver om sin moralle skriveri dette universetBård Torgersens Romaner er en bevisst sjangerforvirret bok. De korte tekstene kjennetegnes av meningstetthet, musikalitet, selvrefleksivitet - ergo lyrikk. Men de skildrer også lange narrative forløp - ergo romaner? Romaner som dikt; dikt som mikroromaner? I det som kan framstå som en katalog over mulige og umulige romanplott, viser Torgersen fram sjangerens form- og innholdsmessige rikdom - fra dokumentarisme til surrealisme; fra Bildungsroman til science fiction. Bård Torgersen (f. 1967) har utgitt to diktsamlinger på Flamme Forlag.

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til?Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

I Jeg vil ikke reddes er omgivelsene truende. Det er en bygd i forandring. Sola er brennende. Det går et dyr rundt i skogen. Patruljene lusker i fjella. Ferja er ødelagt. Fyret har slutta å lyse. Folk dør og forsvinner. Og de som klamrer seg fast, gjør så godt de kan for å gi dagene retning i en kaotisk og ensom tilværelse.

Øyvind (30) sier opp som journalist i protest mot klikknyhetene. Utstyrt med mobilnakke og allværsjakke får han jobb som ufaglært assistent på Åslia Aktivitetsskole, i utkanten av Oslo. Øyvind skal jobbe på basen for fjerdetrinn, som har sitt siste år med skolefritidsordning. Assistenten er en roman om fellesskolen, fotball, Fortnite og Forskjells-Norge.

Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling.

Da det blir slutt med kjæresten, flytter jeg-et i Rom inn i et kollektiv i Schønings gate i Oslo, hvor han fortsetter å leve på en ussel frilanslønn som i det minste gir ham tid og råd til å herje i sitt eget hode og rusle rundt og fundere over normer og nakenhet, kjønn og rus, dører og innsider, lommer og rusk, samt alt det andre som utgjør livets tyngde og letthet.

Via Florentin er en absurd og sanselig roman full av intime konfrontasjoner på kjærlighetens og kunstens performancescene, og det som følger med av ambisjoner, narsissisme, ekstase, misforståelser og overdrivelser.

Aslaug har en i utgangspunktet meningsfull jobb som kommunikasjonsansvarlig i den ideelle organisasjonen Framtid med Visjon. Likevel fyller jobben henne med stadig økende ulyst og irritasjon - i den grad at høydepunktet i arbeidsuka er kake til lunsj hver onsdag. Virkelig akutt blir vantrivselen når den hundre prosent politisk korrekte Karen-Britt ansettes og tildeles kontorplass til venstre for Aslaug i det åpne kontorlandskapet. En mental bombe er i ferd med å detonere - i nær framtid.Tute med de ulver som er ute er en roman som harselerer litt med både by og bygd. Det må da være lov.

«Folk flest er folkelige, og de færreste skjerper seg.»Denne påstanden dukker opp i SNAFU blant brobyggere og svanesanger, konfirmanter og sykdomsbilder, jegere og motforestillinger. Karakterene som befolker denne samlingens tretten tekster strever med alt fra munntørrhet og bryllupsfotografering til døde mødre og svikefulle brødre. Deres evne til å kare seg videre forener dem i sporene de etterlater seg; spor av glede, spor av sinne, spor av sorg.«Sett utenfra var aktiviteten inne på det lille rommet enkel å oppsummere, en timelapse ville vist ham sirkle en kuvøse tilnærmet uavbrutt, rundt og rundt og rundt; demontere, vaske, sette sammen igjen, runde på runde på runde, frem til fullført dag, fullført uke, fullført måned. Oppsummeringen av hans dager, uker og måneder kunne inngått i en lærebok i grunnskolen. Subjekt, verbal, objekt. Han vasker kuvøser. Eventuelt: Noen gjør noe. Hva så han når han kikket ut, når han så seg rundt? Akkurat det samme. Runddansen.»

The FIFA World Cup is the world's largest sporting event in terms of number of spectators. FIFA require the stadium where the final is played to have capacity for 80,000 spectators, but that is nothing compared to the 2.2 billion people who watched at least 20 minutes of the final between Spain and the Netherlands in South Africa in 2010. A book which will cover the World Cup experience in its entirety must therefore be written from a sofa. And that's just what Frank Lande plans to do.When the tournament kicks off on 12 June, he will be sitting in a basement flat in Hammerfest with a laptop on one knee and his three year old son on the other. Using the remote control, this author in exile will try to connect to a world event. Initially, the author will watch the games on TV at home, but he will also visit many of the town's immigrants to watch their teams play with them and hear what brought them to Hammerfest.Fotball-VM fra sofaen is an alternative World Cup report, a study of the nature of TV watching and a portrait of the multicultural community in the world's northernmost town.]]>

Å skrive dikt kan være en slags kartlegging av seg selv. Både mentalt og geografisk. Du skriver for å finne ut hvor du har vært, hvor du skal og hvor du står. Sammen med hvem. I Vi står her møter vi en ung jente som har hatt et vanskelig og traumatisk forhold til faren sin. Som blir syk og dør. Og hvordan orientere seg på nytt i etterkant? Hvordan lage en ny verden? Hvordan se forskjell på folk som vil deg vondt og folk som vil deg godt? Og hva om det er de samme folka? Som er den unge jentas store skrekk. Som er alle menneskers store skrekk. At vi ikke har noe sted vi er helt trygge. Helt gode. Samme hvor.Thea Trøen Bjertnes (f. 1989) er debutant.

Kjære fremtidige hytteeier, forstår du hva den norske hyttedrømmen er lenger? Mitt merkenavn er Tusse, og jeg er en bærekraftig prototype av det nyeste innen hyttekos, en søt, helnorsk og høyteknologisk liten tusseladd - glad i at menneskene nyter fjellheimens enkle gleder. Familien Eyde, derimot, har dessverre mistet all kontakt med naturens ro og skjønnhet. Det er min oppgave å lede dem ut av denne gudsforlatte hyttebyen, tilbake til stolt, norsk hyttetradisjon her ved Soria Moria. I mine nedtegnelser i hytteboka vil det vise seg hvorfor det var nødvendig å felle familietreet - iverksette en form for «degrowth». Jeg kan innrømme allerede at jeg slaktet luksuspurka Astrid og griskegrisken svine-Per, for de var ikke mennesker lenger. Det blir dessverre ikke bare hygge for menneskene denne påsken, men du må forstå at jeg gjør dette for vårt alles felles beste.Hyttebok er Ole-Petter Arnebergs andre roman, og hans første påskekrim.

Den siste komle er Arild Rossebøs debutroman om død, sorg, Haugesund, oppvekst, Jesus og komler. Det er en roman å være en liten gutt og en voksen mann, om en familie som gikk i oppløsning og to brødre som kjører til sin fars begravelse, uten å være invitert. Boken ble hyllet for sin originale formuleringskunst og vellykkede blanding av humor og alvor.

Hva om noen går til angrep mot din beste venn eller noen andre du er glad i? Hva ville du ikke gjort for å forsvare vedkommende? Og hva om din beste venn er naturen? Hva tenker du er greit å gjøre i et forsøk på å stoppe den tiltakende volden mot naturen? Underskriftskampanjer? Sittnedaksjoner? Vold? Kan man gå for langt? Bør forsvarerne stanses eller forsvares?I Olav Løkken Reisops Skriverholmen er noen i ferd med å slå tilbake på vegne av naturen. Men hvem? Samtidig som en mystisk tåke sprer i skogen og fuglene blir syke og dyr og mennesker oppfører seg stadig mer unaturlig. Hva er det egentlig som skjer med verden?

I livets mange forsøk på å finne sin form oppstår også mulige kontaktpunkter med det som ikke er. I Falt i det fri blir synet av en syntetisk rokke katalysatoren for en poetisk strøm som reflekterer over utvelgelse og bortvelgelse, i håp om å nå et barn som aldri ble.

Tildelt Ungdommens kritikerpris 2018 - Døde den nå? hvisker jeg. Jeg setter meg på huk. - Jeg tror den døde, svarer du og bøyer deg ned. Jeg legger avisen over, dytter litt på den. - Den er død. Jeg løfter opp fuglen, bærer den med meg bort til søppelrommet. Du kommer etter, holder opp døren for meg. Jeg kaster myrsnipa i en av de grå dunkene. - Trenger du en kaffe? spør jeg på vei ut. Bernard banker på er en roman om å håpe og vente. Om at det aldri er for sent. Og at det plutselig kan være det.

Agnes Brubak har levd et stille og introvert liv siden Bernard døde. Nesten ingen legger merke til henne. Helt til hun en dag besvimer i vaskekjelleren i blokka og må få hjelp av Simon Paulsen.I Paulsen i fjerde skriver Ellen Mari Thelle om de to kanskje største behovene i et menneske: behovet for nærhet og behovet for mening - samt at sterke og naturlige forbindelser finnes mellom liv som ved første øyekast kan virke veldig forskjellige.

Frå ei bygd i Finnmark til det fornemme England: Hovudpersonen i denne boksingelen meistrar kortstokken og det dekadente livet til ein konge eller knekt, men korleis greier han seg i den verkelege verda? Ruter dame tek deg med til eit særmerkt, smått absurd miljø, der ein ung mann prøver å etablere seg som profesjonell bridgespelar, ein slags bridgegigolo for overklassen. Har han det som trengst, eller gjer han seg best som au pair?

Britt er sint. Hun er sint fordi hun ikke lever et annet liv. Og hun er sint fordi hun ikke vil leve et annet liv. Hun har nettopp skjelt ut datteren, ektemannen og alle vennene deres. Som egentlig er hans. Og det føltes godt.Nico er tilsynelatende Britts motpart. Ikke sint. Ikke tynget ned av forpliktelser. Ikke etablert. Ingen familie. Likevel digger hun Britts raseri.Faen, faen, faen handler om de forventninger en kvinne kan tillate seg å ha til livet, og de begrensninger til det samme som ennå ligger nedsunket i kulturen vår. Det er på høy tid å rase. Og rive ned. Og bygge nytt.