Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Se for deg at du/ flyter mellom to sannheter, skriver M. Seppola Simonsen i sin nye diktsamling, og at denne vektløse, utsatte posisjonen gjør deg usann. Tenk deg så en kroppsløs kropp, et ordslått språk. Og prøv å forklare hva og hvem du er, til en verden som ikke ønsker deg forklart.Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne - og omfavne - en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet. Vi ser og har sett det, gang på gang. Poeten prøver å gjøre noe med det. Ved å finne fryd, og skjønnet, og styrke i samhold.å glede seg over sin egen kropper som å trekke pustengjennom alle porene i huden
Til mote er et langreisedikt - fire strofer à tre vers per side - på togskinner gjennom Europa. Med motehovedsteder som Antwerpen, Berlin, Paris og Milano i sikte skriver den elskovssyke poeten et hyllestdikt til sin hjertenskjær og et læredikt til deres ufødte datter, Lille Trille. Gjennom dem og i stadig bevegelse ser poeten seg selv og sin fortid og samtid med et nyfødt blikk.
Hva har vi rett til å kreve av livet? Lykke? Trygghet? Tilstedeværelse? Anne er på et sted i livet hvor det som en gang var svar, begynner å bli spørsmål igjen. Er det virkelig her du vil være? Og sånn du vil ha det? Bare surrer hun eller er det noe som er fundamentalt galt? Og hva skal hun i så fall gjøre med det? Forandre én ting, forandre alt?«Eller skal jeg bare lene meg tilbake? Lytte til Nietzsche og elske min skjebne, uansett hva som skjer eller har skjedd. Se på alt som inntre!er i livet, glede, smerte, tap og sorg, som nødvendig. Ikke ønske meg noe annet, verken i fortiden eller fremtiden eller for all evighet. Ikke bare tåle det nødvendige, men elske det.»
Norske skoger er en diktsamling som forener to tilsynelatende adskilte verdener: trær og graviditet. Som skaper vakre koblinger mellom skaperverket og alle oss som er skapt av det.
Mellom likegyldighet og synd velter mannesvinene seg i Eirik S. Røkkums andre diktbok.Grisens år er et klimalangdikt satt til fremtiden, der kloden, en svinesti, putrer over av fordragelighet og nærmer seg kollaps.
Sanger fra trær starter med en vake. Elises mor er død. Men det familie og venner snakker mest om i sorgens stund er Elise. De deler historier om det enestående og umistelige mennesket hun var. Like trengende og brysomt som vill og vakker. En roman hvor død følger død og skaper liv. En roman om hvor mye, eller lite, et annet menneske kan bety for sine omgivelser, og hvordan det, etter sin bortgang, forsvinner inn i dem.
Sommeren, 2000 er en diktsamling om et forlatt barn. En dag drar mamma, og hvordan kan hun det? Og hva lærer det datteren om verden, og hvordan hun skal være i den?
Fifty/Fifty er en roman om Alex, en permittert lektor som snart skal på rehab. Når han ikke drikker, sitter han på det nye Nasjonalmuseets bibliotek og strever med essayet «Den særnorske godheten i Tarjei Vesaas' forfatterskap». Under en pause i skrivingen blir han oppmerksom en skater som forsøker å sette en 50/50 ned metallrekkverket utenfor museet.Romanen handler om avrusning og skating, arkitektur og byrom, kunstens og menneskers begrensninger og muligheter.
Herr Knapp hadde nettopp innsett at fasttelefonen hans var død. Han hadde ikke engang vært til stede da det skjedde. Det var et talende eksempel. Når hadde han egentlig vært til stede? Hadde ikke det meste gått ham hus forbi, som det heter? En epoke i livet var uansett over. Han følte seg deprimert og betydningsfull.Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.
Sommeren 2000 blir Johan Berg ansatt som førstekonsulent i Forsvarsdepartementet. Som fersk byråkrat mottar han et brev fra en tidligere utenlandsstasjonert norsk soldat. Svaret burde være proforma for en saksbehandler i den norske stat. Likevel er det noe ved henvendelsen som lodder dypt i den uerfarne byråkraten. Han formulerer et kortfattet og i overkant imøtekommende svar, som leder til et møte mellom den forhenværende utenlandssoldaten og det norske embetsverket. Møtet skal bli avgjørende i Johan Bergs videre liv, både profesjonelt og privat.Underspill er en eksistensiell roman som skildrer hvordan det kan oppleves å jobbe innenfor et større system, der enkelte spørsmål verken skal stilles eller besvares.
Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje?Falle inn i orda dinesom utfor ein skrent,som eit tre i stormendreg med seg grunnenog alle røtene,sperrar vegen,opnar landskapetfor ny skog,for neste vår.
At livet begynner før den levende, er en like enkel som overraskende sannhet. Eller om du vil: at livet begynner uten noen form for hukommelse. Som vil si at enhver fortelling begynner før det er noe å fortelle. Fortellingen om et liv, fortellingen om flere liv, fortellingen om alle.Fredrik Hagen fortsetter i LA DET BLI / EN ENSOM TID sin overskridende kartlegging av det største og det minste i mennesket: Vår individuelle forlatthet og vår kollektive forbindelse til, og samvirke med, alt og alle. Det er vakkert. Og uvant. Og vanskelig.
Tre venner møtes i San Francisco for å dra på roadtrip opp vestkysten. De har ikke sett hverandre siden før pandemien, og skal endelig ta igjen det tapte. Men ingenting er som før, og lite går som planlagt.Turen blir en reise bakover i tid - til årene de tilbrakte ved skolen til den karismatiske yogalæreren Jasper. Jo flere mil som tilbakelegges, desto mer spriker minnene om hva som egentlig skjedde. Mye er usagt, og enda mer vil frem.Hva skjer når de faste strukturene går i oppløsning?
I Det fraværende møter leseren mennesker som møter mennesker, som regel på litt uvant vis. Mennesker med uklare ønsker. Mennesker som forsvinner. Mennesker som forsvinner etter. Det hviler liksom en forbannelse over oss når vi leser. Ofte bretter forfatteren livet til karakterene sine sammen, som et nyvasket plagg, og opplevelse av tid forandrer seg, og sannhet, og mening, og alt det der. De forstås foldet, heller enn kronologisk. Historiene i Det fraværende bekrefter at vi lever tragiske liv, som vi ikke egentlig har kontroll over - men uten at det gjør oss til fortapte skapninger.
Hva skjer med minnene etter at de har blitt glemt? Hva skjer når man ikke lenger ser verden i farver? Når gudene er arbeidsløse og får jobb på Amazons minnelager?Kentauromakhi handler om dette. Det er en roman om mennesker som både gradvis, men også i rykk og napp, tømmes for fortid, og om en reise til et land på vei inn i blackout, der til slutt bare minnene og skorsteinene skal stå igjen.
Sissel går i tiande og må finne ut kva line ho vil velje på vidaregåande. Så har ho fått tilbod om sommarjobb langt heimanfrå. Men til sommaren fyller søstera hennar, Åshild, atten år. For Åshild tyder ikkje dette fridom og nye rettar; foreldra vil at ho skal flytte inn i ein kommunal bufellesskap. Sissel er uroleg: Kva blir att av familien utan Åshild?I Størst og minst er storesøstera veslesøster, og veslesøstera storesøster. Men ei søster er ei søster.
Miguel og Nora, far og datter, lever i hver sine verdensdeler og forsøker begge å skape paradis på jord. En Edens hage. Miguel gjennom politisk krigføring. Eller revolusjon, om du vil. Datteren i et drivhus i botanisk hage.Nora har ikke sett eller hørt fra faren på flere tiår da familien ringer fra Mexico. Hun blir oppfordret til å komme tilbake. Faren kan trenge henne. Drar hun? Klart hun drar. Men drar hun bort fra, eller til noe?Edens hus er en roman om frø og patroner.
Etter at kommunens nest rikeste kvinne blir funnet død på Bastøferga, utkommanderes politietterforsker Are Nyquist tilbake til hjembyen Moss, mot sin vilje.Drapsofferet hadde arvet flere hjørnesteinsbedrifter, som alle var blitt solgt og nedlagt. Siden hadde hun brukt all sin tid på veldedighet og frivillig arbeid. Hvem ville drepe henne, og lå det en dypere mening bak? Hva skjer med en liten norsk industriby når industrien forsvinner, samtidig som byen bare vokser? Hvorfor går røyken fra byens siste fabrikkpipe rett opp, selv om sønnavinden sliter i husveggene? Hvorfor dør noen ting langsomt og umerkelig, mens andre raskt og uforklarlig?Moss er en postindustriell krim om en samfunnsorden i oppløsning, og om en mann som skammer seg uten helt å forstå hvorfor.
Witold Gombrowicz (1904-1969) begynte å skrive dagbok da han var 49 år gammel. Fjorten år tidligere var han ankommet Buenos Aires om bord på en atlanterhavsdamper. Planen var å returnere etter et par uker. Men så brøt krigen ut, og det skulle gå 24 år før Gombrowicz igjen satte føttene på europeisk jord. Sitt hjemland Polen så han aldri igjen.Dagboken ble opprinnelig publisert som månedlige bidrag til det Paris-baserte emigranttidsskriftet Kultura. Den er ingen loggbok over forfatterens gjøren og laden, men en 16 år lang eksistensiell og kunstfilosofisk undersøkelse, skrevet av en forfatter som bevisst går inn for å bli «[s]in egen kommentator, rettere sagt [s]in egen iscenesetter». I Dagboken skaper han sitt eget diskusjonsforum, en «blogg» lenge før internett.Witold Gombrowicz skrev fem romaner, fire skuespill og én novellesamling.Dagboken regnes som hans mesterverk. Forfatterskapet har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater - fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård.Den norske utgaven av Dagboken ble utgitt i to bind, som nå er samlet i én utgave.
«Den som er i sorg, ser etter den døde i naturen. Ho lyttar til susinga frå grantoppane, ser fånyttes opp på ei uvanleg klar stjerne. Ho samlar steinar og skjel til gravplassen, ho plantar ting, ho plukkar bort lauv og lar ikkje gravsteinen få fred under snøen. Trass i all denne leitinga viser naturen seg like taus. Steinen blir verande ein stein.»Denne romanen handlar om å gå til ein døgnopen bensinstasjon på nettene, om å miste ein bror og om ein stor verdsfeil.]]>
Stjålet venn er en sorgmodnet diktsamling, om en nær venn som døde brått og uventet.du lettaog fløy så langt av stedat jeg mista deg av syneså jeg gravde meg ned i jordafortalte skrekkhistoriertil fossile sommerfugler]]>
Elektrolysesang er en roman om Mosjøen, om strandstedet som ble et ladested, og ladestedet som ble en industriby. Det er en roman om lange dager og såre muskler. Om å gjenreise landet og bygge et nytt Norge. Om individer og fellesskap. I ei tid da Arbeiderpartiet var den førende krafta. Det er en roman om Johannes og Sivert. Og om Sivert og Mia. Det er en roman om håp og industri og mørke. Tredd gjennom et aluminiumsverk.]]>
Best bevart er et familieportrett i tre generasjoner. Som begynner i januar, 1945, da jegets mor, og fortellingens midtre ledd, blir født på vei til sykehuset og fraktet, nybåren, på hesteryggen, med bestefaren som rytter, resten av veien.Det er også en sykdomshistorie. For denne mammaen, som gjør en så dramatisk entre til verden, blir også rammet av polio. Hun trenger skinner på beinet som barn. Hun trenger stokk og krykker hele livet. Hun trenger datterens hånd i ryggen når de skal bestige en høyde. «Hvorfor går mora di med stokk?» spør en venninne av jeget henne da de ennå er små. Spørsmålet forundrer: Er det noe å lure på? Mamma går jo alltid med stokk. Det er bare sånn det er. Moren blir ikke mindre i barnets øyne av den grunn. Og sånn blir Best bevart en roman om stor utsatthet og stor styrke.Alle begynner, alle fortsetter og alle slutter. Det vet vi. Det er bare sånn det er. Men hvordan tar vi best vare? På oss selv og hverandre?]]>
Mariane har i en årrekke levd et vellykket og hektisk liv som trendanalytiker. De internasjonale livsstilselskapene stiller skyhøye krav, og Mariane mislykkes sjelden. Men en pitch for Nike slår fullstendig feil, og Mariane tar en selvpålagt pause i Athen. Mens hun prøver å analysere situasjonen og slikke sårene, river en viktig telefon henne ytterligere ut av balanse.Fra multinasjonale forhandlinger i 27. etasje i Tokyo til hardt fysisk arbeid i Gruve 3 på Svalbard: Nødutgang til dagen er en reise mellom generasjoner, på jakt etter ny forståelse av egen identitet. Swoosh!]]>
Tretten år gamle Sol oppdager at foreldrene har delt bilder av henne i sosiale medier siden hun ble født, uten å spørre om hennes samtykke. Som en slags hevn, eller kanskje et forsøk på å gjenvinne kontrollen, bestemmer hun seg for å slutte å snakke. Etter hvert henvender en stemme seg til henne. Denne gir Sol tilgang til en indre, fri verden, som snart fletter seg inn i – og påvirker – hennes fysiske virkelighet.]]>
Kan meningen med et menneskes liv forandres etter dets død?I Blindernveien 4 møter vi Agnes og Bernard, som vi først møtte i Bernard banker på, som blir kjærester sent i livet. Man kunne nesten sagt at det er enkelt for Bernard: det siste han gjorde var å elske Agnes. Hans følelser rakk ikke å bli utfordret av tidens utrettelige gang. Med Agnes er det annerledes. Hun må bære alt de var enda en stund.Blindernveien 4 er en roman om fortid og ettertid. Om hvordan man kan beskytte og ivareta et menneske som ikke lenger lever. Den handler om kjærlighet og overlevelse, og om hvilke måter vi bærer med oss det tapte på.]]>
ER DU LITT SLITEN?ER DU ALENE?TRENGER DU FRISK LUFT OG NOEN Å VÆRE MED?MØT OPP I TENNISHALLEN NESTE ONSDAG KLOKKA SJU! TA PÅ DEG GODE SKO!DU ER VERDIFULL!VI TRENGER DEG! BLI MED I KOLONNEN!Sånn lyder annonsen i starten av Vegard Sæterens nye roman, Terrenget. En roman om utsatte mennesker som har blitt lovet at bare de føyer seg til, bare de slår følge og gjør som Oggy (lederen) sier, så vil de, et sted der framme, finne godhet, finne samvær, finne mening og fylde. Men hvem kan egentlig love sånt? Og er vi ikke framme snart? «Terrenget» følger en håndfull litt slitne, litt ensomme mennesker som følger en kolonne inn i et øde landskap. Hvordan tror du det går? «Terrenget» er en liten roman om det kanskje største av alt: meningen med tilværelsen i hver og en av oss.]]>
33 fargetegninger og korte tekster om forskjellige folk fra forskjellige strøk: Naboen som liker seg best hos naboen. Buktaleren, mest kjent for at han tok to valium før fjorårets forestilling. McCabe, høyrøstet waliser. Happy-Bajas og de tynnslitte nervene. Figurspillere i regn. Folk så langt ut i slekten at det knapt er slekt.]]>
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.