Bøker i Gyldendal klassiker-serien

Et utvalg av Sigmund Freuds tekster fra grenselandet mellom psykoanalysen og diktningen. Psykoanalysens grunnlegger Sigmund Freud øvde stor innflytelse på kulturlivet i hele Vesten, ikke bare gjennom sitt menneskesyn, men også gjennom sine mange arbeider om kunst og litteratur. Denne boka viser Freuds litterære betydning på flere felt: Gjennom flere berømte sykehistorier framstår Freud som en meget selvbevisst forteller. Hans metoder for å «lese» menneskesinnet, viser seg å ha betydning også for lesningen av litterære verk. Og til sist: Han skrev interessante og kontroversielle studier av diktverk. I 1930 mottok han den prestisjetunge Goethe-prisen for sitt arbeid. Dette utvalget av tekster er en stimulerende innfallsvinkel til å se nærmere på sammenhenger mellom psykiske prosesser og kunstneriske produkter. Flere av tekstene foreligger på norsk for første gang, og professor Atle Kittang har skrevet et etterord.

Romanen er historien om familien Buendia og den colombianske landsbyen Macondo. Vi følger landsbyens og familiens historie gjennom 100 år, og fortellingen blir til det colombianske folks historie under borgerkrigene på 1800-og 1900-tallet og til Latin-Amerikas og den 3. verdens historie.

Salamanderkrigen forteller om en hollandsk ingeniør som under en reise oppdager en salamanderart som kan læres opp til å utføre enkle arbeidsoperasjoner. Etter noen års bruk oppdager man imidlertid at salamanderne formerer seg uten kontroll og med et rivende tempo. Gradvis undergraves samfunnsøkonomien, men det virkelige kritiske punkt oppnås når salamanderne er blitt så utviklet at de begynner å stille krav - og i tillegg setter seg til motverge når kravene ikke blir innfridd. Boka ble skrevet i skyggen av nazismen og bar et profetisk bud om den katastrofe Europa sto foran.

Et sammensatt dramatisk diktverk om mennesker i konflikt og dyptgripende sjelestrid. Brand er en ung prest som ankommer en liten bygd med en sterk kallstanke. Hans kompromissløse krav - til seg selv og andre - om tro og livsførsel reiser en rekke konflikter og etiske dilemmaer.

Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann.

Romanen utkom første gang i 1932 og blir regnet som Celines (1894-1961) hovedverk. Bokens jeg, den underlige Bardamu, går fra den ene rystende opplevelsen til den andre. Over skildringene hviler et uvirkelig skjær. Boken blir en eventyrlig pikareskroman i svart, der mennesker og ting endevendes og fordreies slik at vrangsiden - som kanskje allikevel er den rette - kommer ut. Celine brukte et vell av selvbiografiske elementer fra en omtumlet tilværelse som soldat, reisende i Afrika, lege for fattige i Paris og ansatt ved Folkeforbundet.

Språket i denne utgaven av Novelletter i utvalg er varsomt modernisert, med utgangspunkt i Gyldendals utgave av Kiellands samlede verker fra 1995. Det var med novellettene sine Alexander L. Kielland fikk sitt store gjennombrudd, og novellettene i dette utvalget er hentet fra samlingene Novelletter (1879), Nye novelletter (1880) og To novelletter fra Danmark (1882). Det starter med Håpet er lysegrønt og slutter med Karen, og viser Kielland som en elegant språkmester, med en diskret og ironisk stemme, som samtidig rommer brodd.

Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde. Sitatet er et av høydepunktene i historien om skolegutten som dør av for meget latin, og som kanskje er blitt den mest kjente av alle norske skolehistorier. Den er et oppgjør med den autoritære pugg, karakter og konkurranseskolen, med konfirmasjonspresset - med alt som forfatteren mente undergravde selvstendigheten og den frie tanke hos de unge.

Romanen ble utgitt første gang i 1882, og knytter seg til romanen "Garman & Worse"(1880), som forteller forhistorien til handelshuset Garman & Worse omkring 1840. Skipper Jacob Worse har gjort penger på sildefisket, og han kommer konsul Garman til unnsetning ved å gå i kompaniskap med ham. Likevel opprettholdes den sosiale avstanden mellom de to, og den livsglade Worse søker mot sine egne. Etterhvert vikles han inn i en livsfiendtlig og knugende religiøs forsamling, der madam Torvestad driver et ødeleggende maktspill.

Cora Sandels trilogi om Alberte er blitt stående som et av verdenslitteraturens sterkeste og mest levende kvinneportretter. Denne utgaven er varsomt modernisert av Erika Ryssdal Sandvik og Bjørn Brandser. I den siste romanen i Alberte-trilogien er Alberte mor til en fem år gammel gutt og befinner seg omgitt av venner i et sommerhus i Bretagne. Det som skulle være et idyllisk ferieopphold, utvikler seg i løpet av kort tid til et lavmælt og følelsesladet kammerspill. Som en rød tråd gjennom boken går Albertes streben etter å fullføre kunstnerprosjektet sitt. Samtidig er dette en kjærlighetsroman, der konflikten mellom morsrollen, kjærligheten og Albertes selvrealisering står sentralt. Det historiske bakteppet er mellomkrigstidens Frankrike, der de antityske strømningene var sterke. Cora Sandels bøker om Alberte handler om lengselen etter frihet og om en kvinnes higen etter å skape sitt eget rom tidlig på 1900-tallet. Trilogien er blitt stående som et av verdenslitteraturens sterkeste og mest levende kvinneportretter. Gjennom sin dype allmennmenneskelighet hører bøkene til de store og tidløse klassikerne. De har sin helt egen evne til å skape innlevelse, og utallige lesere har identifisert seg med Alberte opp gjennom tidene.

Første bok i Alberte-trilogien. Handlingen foregår i en by nordpå, hvor vi møter den ensomme og forknytte embetsmannsdatteren Alberte og hennes bror. Romanen skildrer livet i det fattigfornemme sorenskriverhjemmet og småbyen i midnattssol og vintermørke.

Dette er den andre romanen i Alberte-trilogien. Alberte har oppholdt seg i Paris i sju år, og kontrasten er stor mellom det internasjonale kunstermiljøet på Montparnasse og den nordnorske småbyen hun vokste opp i. I løpet av det året romanen skildrer, bringer nåtidens og fortidens erfaringer henne nærmere en forløsning som kunstner.

Beretningen åpner med at hovepersonen hentes fra sitt kontor for å reise bort fra byen for helgen. Han har med seg en mystisk følgesvenn fra den bygda de skal til. Reisen foregår i et diffust landskap, på grensen mellom drøm og virkelighet, virker det som. Hovedpersonen får tid til å dvele ved fortiden, og ikke minst ved en kvinne som åpenbart betydde mye for ham.

Romanen inneholder Werthers etterlatte brev til Lotte, som han elsker, men ikke kan få. Til sist finner han ingen annen vei ut av lidelsene enn døden, og han begår selvmord med pistolen han har lånt av Lottes ektemann. Boken ble første gang utgitt i 1774, men ble forbudt i Danmark-Norge pga. frykt for usunn og farlig påvirkning. Denne oversettelsen baserer seg på Goethes originalversjon fra 1774. I tillegg inneholder den Goethes Tale til Shakespeares navnedag fra 1771.

Det er den sosialt respektable og vakre Anna Karenina historien kretser om. Hun bryter sitt ekteskap og forlater sitt barn da hun møter den store kjærligheten i den flotte offiseren Vronskij. Men hos Tolstoj viser ikke denne kjærligheten seg som noe varmt og vedvarende. Snarere skildres den som en skjebnesvanger sykdom som plutselig slår ned og rammer menneskets vilje.

Forfatteren skildrer dyr hun har møtt på sin vei gjennom livet. Gjennom disse historiene om dyr fremstår også en underfundig historie om mennesker, og ikke minst en riss til en biografi av forfatteren.

Hamlet er den unge prinsen på Kronborg Slott. Hans far, kongen av Danmark, er død. Moren har giftet seg med den dødes bror som nå er blitt konge. En natt åpenbarer farens gjenferd seg for Hamlet - han forteller at han er blitt forgiftet av sin bror og hustru og oppfordrer Hamlet til å ta hevn. Beretningen om Hamlet stammer opprinnelig fra Saxo Grammaticus, den danske dikter og historiker som levde på 1100-tallet. Historien ble gjenfortalt på 1500-tallet i en fransk samling tragedier. Denne versjonen nådde England, og Shakespeare skrev sitt verk antagelig i år 1600.

Et utvalg dikt av Emil Boyson (1897-1979). Med bibliografi.

Boken er en avsløring av det totalitære system, og et forsvar for individets rettigheter. Handlingen er lagt til et dystert bysamfunn hvor Store Bror alltid ser deg og Tankepolitiet leser innbyggernes tanker. Hovedpersonen Winston Smith er i stor fare. Hukommelsen hans fungerer fortsatt, stikk i strid med styresmaktenes retningslinjer. Deres mål er å oppnå kontroll over innbyggernes bevissthet og følelser, over fortid og fremtid.

Boken skildrer kvinners liv og ufrie stilling i hjem og samfunn i embedsmanns- og borgerskapsmiljøene i 1830-40-årenes Norge. Den beskriver såvel menn som kvinner i kampen mellom enkeltmennesket og samfunnet. Noen går til grunne, mens andre seirer og bevarer sitt menneskeverd i møtet med samfunnskreftene.

Det er en bitende kaldt vinter rundt midten av 1950-årene. Berlin er preget av etterkrigsnevroser, spionasje, og mistillit. Leonard Marnham er i byen for å delta i et engelsk-amerikansk prosjekt om avlytting av russerne. Han møter også den vakre, litt eldre Maria, som innfører ham i kjærlighetens gleder og får ham til å brenne alle broer. Men det skal han komme til å angre på.

Gjennom tre frittstående, men tematisk beslektede romaner gjør Bjørneboe nærgående studier av menneskets ulvenatur. Vi følger en rettstjener og hans notater fra et oppsiktsvekkende omstreiferliv i Frihetens øyeblikk, videre en historisk gjennomgang av den hvite manns ødeleggelser i Kruttårnet, og til slutt får vi lese nedtegnelsene til protokollføreren, som registrerer den ondskap som har fulgt menneskeheten inn i vår egen tid i Stillheten.

En sjøroman som også er en myte om vårt eget århundre. Bokas forteller er annenstyrmann Peder Jensen om bord i barken Neptun, som seiler ut fra Manila i 1899. Skildringen av den stormfulle ferden over havet med haiene i kjølvannet blir en beretning om ondskap og grusomhet og ukjente underverdener i menneskesinnet.

Vesaas' siste prosabok er hans mest personlige. Den har innslag av lyrikk og av bilder fra hans egen minneverden. Boka kan leses som en indre selvbiografi.

Da boka kom ut i 1945, vart ho først og fremst lese som eit fortetta uttrykk for nordmenns oppleving av den tyske okkupasjonen. Boka er imidlertid noko meir enn ein okkupasjonsroman. Ho er og ei allegorisk skildring av menneskets kamp mot undertrykking og vald, der Vesaas skildrer menneskets styrke og veikskapar, individet slik det openberrer seg når det blir sett på prøve.

En samling som rommer bredden av Vesaas' novellekunst,og som spenner over tredve års produksjon.

Dette er ein roman om venskapen mellom to småjenter, Siss og Unn. Einsemd og isolasjon er sentrale tema i boka. Unn går for langt inn i den frosne fossen, og Siss kjempar ein lang vinter mot frosten i sitt eige sinn.

Eit drap jagar villskapen opp i alt folket på ei øy. Utan nåde forfølgjer dei drapsmannen. Men så kjem angeren og redsla over hevnen. Fri frå den sanselause brutaliteten må kvar einskild stå andlet til andlet med sitt eige samvit og avgjera korleis det vonde kan sonast.