Bøker i Kyrkjefag profil-serien

De gamle stier: Historien om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende tar leseren med på en historisk og teologisk reise gjennom intense vekkelser, avgjørende kirkestiftelser og dramatiske kirkesplittelser fra 1820-tallet og frem til i dag. På bakgrunn av et omfattende kildemateriale gir boken nye perspektiver på de sterkttroendes historie og en nyansert presentasjon av deres teologiske utvikling fra en kraftfull vekkelsesbevegelse på første halvdel av 1800-tallet til dagens innadvendte kirkesamfunn. Boken beskriver en mangfoldig religiøs tradisjon preget av dypt alvor og intellektuell tyngde, samtidig som leseren kommer tett på markante kirkeledere, iherdige predikanter og hengivende troende. I dag kjenner mange i Rogaland og på Agder godt til «lomelendingane» i Kristiansand og Egersund, samt «perane» og «larsane» i Egersund. Disse grupperingene tilhører alle den retningen man tradisjonelt har omtalt som «de sterke» eller «de sterkttroende». Selv om de fleste verk om norsk kirkehistorie kort omtaler de sterkttroende, har det frem til nå ikke vært utgitt et samlet vitenskapelig verk som behandler deres historie fra deres opprinnelse og frem til i dag. De gamle stier: Historien om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende representerer dermed det mest omfattende og oppdaterte verket om de sterkttroendes historie som så langt har blitt publisert, og utgjør dermed et viktig bidrag til norsk kirkehistorie. Boken retter seg mot forskere, studenter og andre med interesse for norsk kirkehistorie, religionssosiologi og lukkede kirkesamfunn. Kyrkjefag Profil er en serie fra Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda. Denne boken er nr. 41 i serien.

En rekke klasser som fikk utdanninga si ved Volda lærarskule på 1900-tallet holdt sitt fellesskap ved like gjennom det de kalte brevbøker. I solide skrivebøker med stive permer informerte de sine klassevenner både om sine profesjonelle og sine personlige liv. I det materialet som legges fram her, inngår seks brevboksamlinger skrevet av fire 4-årige og to 2-årige klasser, som fikk utdanninga si mellom 1930 og 1949. Noen av klassene holdt liv i skriveprosjekta sine i over 50 år. Til sammen utgjør materialet rundt 7000 stort sett handskrevne sider.Brevbøkene er en spennende innfallsport til livs- og skolehistorie, profesjonsutvikling og læreridentitet, og kaster et mentalitetshistorisk lys over den lærertypen som er blitt kalt «Volda-læreren». Rektor ved lærerskolen var i disse åra Erling Kristvik, og mange av brevskriverne kaller seg med stolthet «kristvikianere». Brevbøkene kan leses som denne lærergenerasjonens sjølportrett.Denne boka er utgivelse nr. 38 i skriftserien Kyrkjefag Profil.

Erling Kristvik (1882-1969) var en av Norges mest sentrale «skolemenn» på 1900-tallet. Han var særlig kjent som rektor ved Volda lærarskule fra 1930, en stilling han hadde fram til julaften 1941 da NS-myndighetene stengte skolen. Som lærebokforfatter kom han til å prege en hel generasjon lærere, og lærebøkene hans var lenge det dominerende pensum ved nesten alle landets lærerskoler. Han var en ivrig debattant, taler og foredragsholder, og skreiv en lang rekke pedagogiske og sosiologiske artikler.Denne boka drøfter sentrale sider ved Kristviks forfatterskap. En sentral tekst her er et manus som lenge har vært antatt tapt, men som nå er gjenfunnet: Folkelære. Pedagogisk sosiologi. Dette skulle utgjøre sluttsteinen i Kristviks pedagogiske forfatterskap, men det blei aldri utgitt. Kristviks arbeid med dette manuset gikk parallelt med at han nærmest lå i brevkrig med NS-myndighetene. Volda lærarskule blei sett som et «motstandsreir», og denne motstanden mot nazifisering førte til at skolen blei stengt, og Kristvik sjøl arrestert.Folkelære blir lest i lys av den argumentasjonen han samtidig førte for å hindre stenging. Enkelte formuleringer her skapte problem for han etter krigen. Men hans «forklaring» fikk brei støtte og blei akseptert av departementet.Kyrkjefag Profil er en serie fra Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda. Boka er nr. 39 i serien.

Berte Kanutte Aarflot satte tydelige spor etter seg både i kirken og i samfunnet generelt i første halvdel av 1800-tallet. Det er et særsyn at en enkel bondekvinne kunne vinne slik anseelse og betydning i sitt lokalmiljø på Sunnmøre, men innflytelsen hennes strakte seg også til store deler av Nordvestlandet, og langt utover i landet ellers.Med røtter i det haugianske miljøet i Ørsta og Volda sto hun frem som veileder og vekkerrøst i en brytningstid der nye nasjonale strømninger preget Norge. Hun var en foregangskvinne, både som selvlært forfatter og selvstendig formidler av kirkens budskap. Skriftene hennes omfattet mer enn 600 sider, og ble trykt i over tretti opplag i løpet av 1800-tallet.I denne boken foreligger for første gang en grundig gjennomgang av arbeidene til Berte Kanutte Aarflot, med en presentasjon av hennes trosverden og religiøse tanker, satt inn i samtidens kontekst. Det er et samtidsbilde som maner til inspirasjon og ettertanke, også for lesere i vår tid.

Når religion blir tema i norsk og nordisk offentlig debatt om innvandring, handler det nesten alltid om islam. Men flertallet av innvandrerbefolkningen i de nordiske landene kommer fra en kristen kulturbakgrunn.Denne boka vil sette et underkommunisert tema på dagsorden. Seksten forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland undersøker hva en slik religiøs bakgrunn og deltakelse i forskjellige kristne forsamlinger kan ha å si både for migranter, som individ og som grupper, og for samfunnet som tar imot dem. Forfatterne representerer et mangfold av forskningsinstitusjoner og faglige tilnærminger. Artiklene behandler både tradisjonelle og etablerte kirkesamfunn og den nye floraen av selvstendige migrantmenigheter.Boka er relevant for studenter og forskere innen religions- og samfunnsvitenskap, for kirkelig ansatte og tillitsvalgte, for profesjonsutøvere som arbeider med migranter innen undervisning, helse- og sosialvesen og andre tjenester, og for et allment samfunnsinteressert publikum.

Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.Begrepene rom og sted har fått fornyet interesse som teoretiske ressurser for humanistiske fag de siste årene, inspirert av nyere utvikling innen samfunnsvitenskapene, og spesielt i samfunnsgeografi. I denne boken utforsker en tverrfaglig sammensatt gruppe norske forskere hva denne «romlige vendingen» kan bety for fag som religionsvitenskap, teologi, filosofi og utdanningsvitenskap.

Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.Det er mykje tru på Vestlandet. Vestlendingane trur på seg sjølve, og dei trur på kvarandre. Meir enn dei fleste andre her i landet trur vestlendingen dessutan på Vårherre.Trua gjer noko med oss. Ho kan gjere oss konservative eller radikale, liberale eller intolerante, undrande eller skråsikre. Alt dette finn ein på Vestlandet. Slik vert det fordi trua ikkje er åleine om å forme livet. Vi lever i ein kontekst, ein samanheng. For vestlendingen er konteksten sett saman av alt frå stormande hav og snødekte fjell til eit talemål som aldri let seg påverke særleg mykje av det som kom frå hovudstaden.Denne boka formidlar ny forståing av levande religiøse tradisjonar i møte med store kulturelle endringar. Særdrag ved nyare vestnorsk historie vert studert i samanheng med den nasjonale utviklinga. Kva gjer auka individualisering, demokratisering og pluralisering med oss?

Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.NLA Høgskolen feira 50 årsjubileum i 2018. I jubileumshelga vart det halde fleire fagseminar. Fleire av innlegga frå seminara er i ettertid arbeidd ut som artiklar som blir publiserte i denne antologien. I tillegg er vitskapleg tilsette frå ulike avdelingar utfordra til å skriva. Boka er såleis vorten ein antologi som gjennom 12 artiklar vil syna forsking og fagleg engasjement ved NLA Høgskolen.I samband med jubileet ønskjer vi å visa høgskulen sin plass i sektoren i dag og korleis ein kristen høgskule si sjølvforståing kjem til uttrykk i faglege problemstillingar og forsking i ei rekke av fagområda ved institusjonen. Samstundes vil kvar artikkel gje ny innsikt innan sitt område.Private høgskular er ein del av høgre utdanning, og all slik utdanning har felles lovverk og forvaltning. Vi lar ein artikkel som plasserer NLA Høgskolen i universitets- og høgskolestrukturen danna ei ramme for heilskapen i antologien.Kyrkjefag Profil er ein serie frå Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda. Boka er nr. 35 i serien.

Skolen og barnehagen er sentrale og ufrakommelige arenaer for arbeid med viktige verdispørsmål. Denne erkjennelsen preger artiklene i denne antologien. Det dreier seg om etiske så vel som eksistensielle spørsmål. Vi spør mellom annet:Hva lærer ungdomsskoleelever om forholdet mellom religion og vitenskap? Hvordan forholder lærerstudenter seg til spørsmål om kjønn og likestilling? Hva mener nyutdannede lærere er målet med KRLE-faget? Hvordan kan man arbeide med holdningsdanning i møte med religiøst mangfold i faget religion og etikk i videregående skole? Hvordan formidles sentrale verdier i barnehagen? Hva med etikken i grunnopplæringen - i hvilken grad samsvarer de ulike læreplandokumentene på dette feltet? Denne boka henvender seg til dem som arbeider i skole og barnehage så vel som de som er engasjert i profesjonsutdanningene.

Naturens skjønnhet berører oss. Hvorfor opplever vi naturen som vakker? Skyldes det bestemte kvaliteter i naturen selv? Eller er naturens skjønnhet en følelse som oppstår i oss når vi betrakter den?Boken Naturens skjønnhet er en religionsfilosofisk reise i naturens skjønnhet. Med på reisen er den amerikanske teologen Alejandro García-Rivera og hans forståelse av naturens skjønnhet. Sammen med naturens skjønnhet analyseres andre estetiske opplevelser av naturen, blant annet det sublime og menneskers undring. Boken viser at disse henger nøye sammen. Opplevelsene av skjønnhet, det sublime og undringen i naturen bidrar samlet sett til en mer dyptgående og fruktbar samtale mellom estetikk, teologi og naturvitenskap.

I denne boken presenteres en representant for en av frikirkene i Norge, Peder Johan Borgen. Borgen var metodist, forkynner, kirkepolitiker, økumen, skolemann og universitetsprofessor i kristendomskunnskap. I 1998 ble han som første frikirkelige teolog utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin teologiske forskning.Frikirkenes historie er underbelyst i norsk historieskriving generelt og i norsk kirke- og teologihistorie spesielt. Som metodist ble Borgen en ivrig forkjemper for frikirkenes plass i det norske kirkelandskap, og for religionsfrihet i vid forstand. I denne boken kommer dette fram ved at det legges en viss vekt på minoritet- og diskrimineringsaspekter i Peder Borgens liv og virke, men også på hans forskning og aktive innsats som kirkepolitiker og økumen nasjonalt og internasjonalt.Boken er skrevet av Torrey Seland, dr.art., professor emeritus ved VID Stavanger / Misjonshøgskolen.Kyrkjefag Profil er ein serie frå Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda. Denne boka er nr. 40 i serien

I 1814 vart Noreg definert som ein konfesjonell luthersk nasjon. Religionsfridom kom ikkje inn i Grunnlova før i 1964. I dag er Noreg eit fleirkulturelt samfunn, med ulike livssyn og religionar side om side. Toleranse har vorte eit ideal som har fått nedslag i lovverket. Kvar kjem dette idealet frå, og kva inneheld det? Korleis skal det livssynsopne samfunnet utformast i praksis?Artikkelforfattarane har erfaring frå grunnskule, lærarutdanning og utdanning av kyrkjeleg tilsette. Dei formidlar kunnskap om toleransen si filosofiske, kulturelle og politiske historie, men også om dei problema som utfordrar oss til tolerante haldningar. Boka er nyttig for alle som gjer seg tankar om korleis vi kan ta vare på og praktisere den åndsfridomen og toleransen som eit multikulturelt og livssynsope samfunn krev av oss.