Bøker i Must-serien

Boken forteller historien om en ensom og umoden ung kvinnes forhold til en gift mann, og om hennes lengsel etter ømhet og kjærlighet. Hun blir gravid, men istedet for å la seg dra ned i fornedrelsen, reiser hun seg i opprør mot urettferdigheten og umenneskeligheten.

USA i nær fremtid. Strålingskatastrofer, truende sykdommer, tiltakende ufruktbarhet og skremmende lave fødselstall har ført til ekstrem puritanisme. Kvinnene har mistet alle rettigheter i det patriarkalske samfunnet som er innført. De er totalt umyndiggjort og inndelt i kategorier. Viktigst er Tjenerinnene - kvinner som fremdeles er fruktbare og som har som oppgave å forsyne ektepar i øvre sosialklasse med barn. Gjennom Tjenerinnen Offred føres vi inn i dette samfunnet. Som de andre er Offred blitt "omskolert" for å glemme sitt tidligere liv, men fortiden lar seg ikke viske bort.

Ohio, 1873. Sammen med datteren Denver bor den tidligere slaven Sethe i et hus hjemsøkt av Sethes døde datter, og av minnene om det som hendte 18 år tidligere. Såret og høygravid flykter Sethe fra farmen Sweet Home, for å slutte seg til resten av familien. I 28 dager får hun nyte friheten, før hun blir oppsporet av slavejegere. Sethe forsøker å bearbeide fortidens smerte, og da den tidligere medslaven Paul D. dukker opp, gjør det alt litt lettere. Men en dag kommer den døde datteren tilbake for å kreve det som ble tatt fra henne, og for endelig en gang å bli elsket.

Det er kveld i Roma i begynnelsen av det 20. århundre da to unge mennesker møtes på gaten: forskeren Helge Gram og billedkunstneren Jenny Winge. De innleder et forhold, og da de møtes igjen i Kristiania, blir Jenny presentert for Helges familie. Helges foreldre lever i et uhyggelig ekteskap som tydelig har preget hans oppvekst. Det blir også en stor belastning i forholdet mellom Helge og Jenny, og de går fra hverandre. Jenny oppdager imidlertid at hun har mye til felles med Helges far. Dermed forlater Gert Gram sin kone.

Dette er det andre bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter. Romanen følger Kristin og Erlend og de sju sønnene deres, både gjennom det daglige slitet, og gjennom hell, uhell, tro og håp.

Handlingen i boka utspiller seg i Bombay, og forteller historien om syersken Dina Dalal, skredderne Darji og Omprakash og studenten Maneck. Gjennom disse personenes historie får vi vite mer om Indias fortid; fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975.

Boken regnes som et nøkkelverk i 1800-tallets litteratur og er den mest kjente av Flauberts romaner. Hovedpersonen, Emma, danner seg et vrengebilde av verden etter å ha forlest seg på romantiske romaner. Hun blir fange av de fraser og stereotyper som finnes i litteraturen. Hun gifter seg og får barn med Charles Bovary, en fransk landsbylege, men hennes skyhøye og urealistiske forventninger blir aldri innfridd. Hennes romantiske drømmerier fører henne først ut i utroskap og leder til slutt til selvmord.

En roman om India, om kjærlighet og død, fødsler og krig. Midnattsbarna er de barn som ble født i den første timen av Indias uavhengighet, midnatt 15. august 1947. Disse barna, i alt 1001, ble feiret som symbol på den nyfødte nasjonen, og de ble tillagt overnaturlige evner. To barn ble født på selve tolvslaget: Shiva som blir uovervinnelig i krig og Saleem som kan se inn i menneskers hjerte og tanker. Saleem utkåres til Indias første barn og får et brev fra Nehru: "Vi kommer til å følge ditt liv med den største oppmersomhet, det kommer på sett og vis til å bli et speilbilde av vårt eget."

Romanen gir et bilde av miljøet i en liten bygd på Vestlandet. I sentrum står den middelaldrende Hildegunn som tidlig ble gårdskone, hustru og mor. Dagen hennes består av matnyttig arbeid, andre verdier er det ikke tid til. Robert som har oppholdt seg i Amerika i 50 år, kommer tilbake til bygda han vokste opp i. Her er han fremdeles fattiggutten Robert slik som i barndommen. Et forhold vokser fram mellom disse to. Robert representerer for Hildegunn det gode og berikende som mennesker kan gi hverandre. Men mistenksomhet og sladder florerer i bygdesamfunnet og sprer ondskapen.

Maria arbeider som sosionom, og har familie. En dag får hun slag, som følge av en tids bruk av østrogenpiller. Den første uken ser og hører hun, men har ikke språk. Deretter synker hun mer og mer inn i seg selv, og gjenopplever sekvenser fra barndom og ungdom. Samtidig kjemper hun mot angsten.