Bøker i Oktobers bestselgere-serien

KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER I AFTENPOSTEN, KLASSEKAMPEN, DAGBLADET, DAGSAVISEN, STAVANGER AFTENBLAD OG VÅRT LANDFor Arvid Jansen er livet blitt et spørsmål om faste holdepunkter. Han oppsøker gamle slagmarker rundt i byen, drikker seg full, treffer damer og blir med dem hjem, eller kjører rundt i Mazdaen, hvor han også tilbringer nettene når senga blir et umulig sted. Det er ett år siden Turid tok med seg de tre jentene og dro. En tidlig morgen ringer hun fra den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flyttet til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger. Vigdis, eldstedatteren, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest. "Menn i min situasjon" er en øm og skånselløs skildring av et liv i oppløsning.

Brørne Eilert og Anton Edvard sender brev til kvarandre over Atlanteren eit par gonger i året. Dei arbeider hardt for å bli gjeldfrie. Ute i verda rasar den første verdskrigen, og titusenvis døyr i skyttargravene på vestfronten. I Romsdal driv Anton Edvard ein gard som er for liten til å dekke utgiftene hans. Om vinteren er han med på fisket frå fiskeværet Bjørnsund, det er eit nådelaust slit som kan gi stor forteneste. På Alberta-prærien blir Eilert tvinga til å dyrke opp eit stadig større område for å auke kveiteproduksjonen da prisane fell ved krigens slutt. Den etter kvart store familien til Eilert blir råka av ei ulykke som snur opp ned på alt. Den opprørske Gjertine kjem til eit vegskilje i livet og legg ut på si siste store reise til Ravenscrag i Saskatchewan. I Molde blir systera Serianna eit anna menneske på grunn av sorga som mannens død påfører henne. Ho snakkar med slåttekaren som om han framleis var i live. «Land ingen har sett» er den tredje romanen i den store krøniken om Knut Hansen Nesje og slekta hans. Med poetisk kraft levandegjer Edvard Hoem historia om dei eventyrlystne menneska som reiste over Atlanteren for å bygge eit nytt samfunn, og dei hardt arbeidande menneska som valde å bli heime for å skapa framgang og betre tider på Norges jord.

«Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket. Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Etter ni månader på jordmorskule gjekk ho heim igjen, og ho var i livets teneste i meir enn femti år. Marta Kristine visste kven ho var. Ho stod støtt både når mistrua mot henne som jordmor var sterk, og da mannen fekk utfordringar som var for store for han å bera. Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram livet i bygdene ved Romsdalsfjorden med stor dikterisk kraft. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men o.g ei påminning om at lykka og tragedien bur nær kvarandre, og at den store kjærleiken kan bli ei tyngande bør. Med denne romanen har Edvard Hoems slektskrønike, som opnar med «Slåttekar i himmelen» (2014), fått eit dramatisk forspel. Marta Kristine og Hans Nesje er stammor og stamfar til den store etterslekta vi møter der. Romanen bygger på «Jordmor på jorda» (2008), ein roman som blei skriven på oppdrag frå Den norske jordmorforening. Denne romanen, som har fått tittelen «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» (2018), er kraftig revidert og utvida.

"Det ble prosten som gjorde funnet. Et godt stykke ut i det sviktende dynnet satte han to fingre for munnen og ga fra seg et gjennomtrengende plystresignal, som han hadde lært seg i ungdommen i Kvikkjokk. Jeg satte straks kursen mot stedet der han sto. Vannet var kullsvart, opp av overflaten stakk en hesjestaur. Prosten tok tak i stauren og rugget på den. I det mørke slammet vaiet noe lyst, noe som minnet om høy. Men så forsto jeg at det var hår" Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius' åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi - en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere. "Koke bjørn" er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

«Bror din på prærien» er ein slektsroman og westernroman, fortalt på same sanselege vis og i same poetiske språk som den lovpriste «Slåttekar i himmelen». Eilert Knutsen er berre seksten og eit halvt år gammal da han går om bord i dampskipet i Kristiansund med kurs for Amerika. På kaia står far hans, slåttekaren Knut Hansen Nesje, blinda av tårer. Seks veker seinare bankar Eilert på døra hos tante Gjertine i Day County, Sør-Dakota. Eilert er ein vakker ung mann, godt over seks fot høg, og jentene i det nye landet ser ikkje vekk, dei set snarare blikket rett på han. Da han kysser den dragande Jenny Mortenson, er det både med sterk lyst og frykt for å bli bunden. Han forsøker å la arbeidet styre han. Det skal kome ei stor og gjennomgripande omvending i Eilerts liv, som om han har vore på fel spor. Etter tolv år som fri arbeidshand i Sør-Dakota, Minnesota og Wisconsin, bryt han opp - på same måten som 50 000 andre nordmenn - og startar på den lange reisa til Albertaprærien i Canada. Han tar land ved Hesteskoen i Donalda hausten 1905. Heime i Norge ser Nesje at åra går, og han uroar seg for om han nokon gong skal få sjå sonen sin att i dette livet.

Sommeren 1979 skjer det noe forferdelig øya Hammarsö i Østersjøen. Hvert år har halvsøstrene Erika, Laura og Molly tilbrakt sommeren her hos sin temperamentsfulle far Isak Lövenstad. Ingen tar på seg skylden for det som hender denne sommeren, og det skal gå mer enn tjuefem år før søstrene vender tilbake til øya, denne gangen for å besøke sin gamle far. Romanen utspiller seg i spenningsfeltet mellom skyld og forsoning, mellom erindring og glemsel. Den skildrer tre kvinners liv, samtidig som den er et farsportrett.

Dette er den andre boka om Halvor Skramstad.

Flere år etter morens død åpner han dagboken hennes. Den hun kalte nattboken og som hun ga ham da hun var blitt en eldre kvinne. Du kan gjøre hva du vil med den, sier hun, lese den, eller ikke lese den. Hun skrev den da han var barn. Han tok imot, men ville egentlig ikke. Han hadde for lengst stengt henne ute fra sin verden. «Mor om natten» er et kvinneportrett og et selvportrett: en rystende, nær og dypt personlig roman om to som lever et liv sammen uten å kjenne hverandre. Begge lengter etter tilhørighet, begge kjemper med mørke krefter. Niels Fredrik Dahl skriver om arv og ensomhet i denne lysende skildringen av barndom, familie, kjærlighet og avhengighet. Hva skjer når alt går i stykker? Morens dagbok blir en dør inn til et opprivende og skjørt forsonende erindringsarbeid.

To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006.

"Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende". I "Alle dagers ende" lar Jenny Erpenbeck sin navnløse hovedperson dø fem ganger: som spedbarn i Galicia i 1902, som forelsket tenåring i et krigsrammet Wien, som forrådt partifunksjonær i Moskva under stalinismen, som hyllet forfatter i Øst-Tyskland og som gammel dame på et aldershjem i Berlin etter murens fall. Erpenbeck viser hvordan samspillet mellom det politiske og det personlige, det uforklarlige og det tilfeldige skaper det vi kaller skjebne. "Alle dagers ende" er en rik beretning om livets skjørhet og muligheter, og samtidig en annerledes fortelling om Europas nyere historie, fra en av samtidens viktigste litterære stemmer.

Eilert Knudtson, som har farma på Alberta-prærien i meir enn tjue år, er komen til Norge for å treffe søskena sine igjen, og for å meistre sorga og saknet etter at kona Martha døde frå han, og dei åtte barna deira. Året er 1927, og det er trettifire år sidan han sist såg søskena sine. Seksten år gamle Lars Hoem, son av Anton Edvard, vil bli med onkelen tilbake til Canada. Han seier han må vekk fordi det er ein stein som skygger for sola der han er no. Lars Hoems liv i Canada blir ein mørk tråd som fører fram mot dei harde trettiåra. Eilert går inn i ein langvarig kamp for å overleva som farmar. Da han ikkje kan betale for tilleggsjord som han kjøpte tidleg på tjuetalet, tar styresmaktene jordseksjonane frå han og tvingar han til å bli leiglending. I 1930 gifter Eilert seg med enka Kate Ness. Barna til Eilert blir vaksne og forsvinn frå heimen. Den aldrande mannen kjempar mot tørke, haglstormar, grashopper og fallande prisar - for å vinne tilbake det han har tapt. «Liv andre har levd» er ein sanseleg familiekrønike med uforgløymelege hovudpersonar. Edvard Hoems nye roman stiller det fundamentale spørsmålet: Kor mykje bestemmer eit menneske si livsreise med eigen innsats, og kor mykje blir avgjort av krefter som vi ikkje kan gjera noko med?

Sommeren 1948 bor 15 år gamle Trond og faren hans på ei seter ved ei elv nær grensa til Sverige. Der opplever han død og svik, noe som forandrer grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin. Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham.

Vibeke har nettopp flyttet til et lite tettsted i nord sammen med sin ni år gamle sønn Jon. Vi følger dem på hver sin ferd gjennom en kald vinterettermiddag og natt.

Forfatteren bruker biografimetoden til å beskrive et vanlig menneske som vokste opp i Norge i mellomkrigstiden. Hans kildebaserte fremstilling følger Kathe Lasniks familie fra foreldrene kommer fra Vilnius som flyktninger til Kristiania i 1908, og til forfølgelsen, deportasjonen og drapet på denne familien. Den 1. desember ble Kathe Lasnik drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau.

Oslo, 1989. Arvid er 37 år gammel og skal skilles. På samme tid får moren en kreftdiagnose og reiser tilbake til hjemlandet Danmark. Hun har noe ugjort der og Arvid føler at han må følge etter henne. Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider og har proletarisert seg. På denne tiden treffer han en ung jente i en blå frakk på T-banestasjonen. De møtes flere ganger, og tiden går.

Forfatteren lar oss ta del i sine personlige leseropplevelser, fra han var ung gutt og fram til i dag. Han skriver også om det å lese litteratur, og om å bli og være forfatter.

Boken handler om tiden etter at en katastrofe har rammet Arvids familie. Flere år seinere gjennomlever Arvid noen uker i en tilstand der "i kjølevannet" også står i forhold til levd liv, hans eget og andres, liv som er slutt og ting som er gjort som man ikke lenger kan gjøre noe med. Særlig er det minnet om faren sin Arvid konfronteres med, men spørsmålet om hva sorg er, gjelder likedan ovenfor kvinnen og barna han ikke lenger lever sammen med, samt den gjenlevende broren.

Romanen skildrer livet til ei jente fra hun er 7 år gammel i 1934, hvordan hun opplever krigen, og frem til hun er 23 år gammel i 1950.

Romanen handler om en ung manns oppgjør med en fraværende farsskikkelse, om omprøving av overtatte verdier og forsøk på å beholde en verdighet i en hardt prøvet familie. Handlingen er lagt til drabantbyen Veitvedt tidlig på 70-tallet. Vi møter Audun, 18 år, som prøver å finne en vei gjennom livet. Han slites mellom det å gjennomføre gymnaset eller å begynne å jobbe, men det han egentlig drømmer om, er å bli en forfatter av Jack Londons format.

Seks år gamle Arvid bor på Veitvet i Oslo og har en far som arbeider på en skofabrikk og en mor som er dansk. Forholdet mellom Arvid og faren står i fokus i disse novellene. Dette er forfatterens litterære debut.

«Å bli ærlig betydde å bryte opp nok en gang.» Hun er tilbake på Kreta. Den varme øya er som et annet hjem for henne. Hun går turer i timianduft, og hun møter stadig den pur unge kattemoren med et kull på sju små.Denne reisen er ikke som de tidligere. Hun har nylig mistet sin far. Hun har brutt med han hun var sammen med i mange år. Hun har møtt en mann som hun er i ferd med å bli kjent med. Er det noe ved tanken på voksen kjærlighet som gjør henne ekstra sårbar?På Kreta er lyset og de klare fargene som før, men hun legger merke til at det fins færre jobber og mindre penger her nå. I havet omkring den vakre øya synker båter fullastet med flyktninger. Da hun møter sin gamle venn Manolis, ser hun at ansiktet hans er merket av sykdom.«Himmelske tilstander» er en rik roman om dødelighet og skaperkraft, om brudd og ny kjærlighet.

Boka er ei erindringsbok som blir til ein roman, der forfattaren søkjer å dikte fram igjen livshistoria til foreldra sine. Historia om ein predikant og ei ung kvinne med ei fortid, er ei historie om sorg, svik og nederlag, men også om livsvilje og forsoning.

Forfatteren har skrevet sin hyllest til den greske øya som hun har besøkt og utviklet et nært forhold til gjennom 25 år. Det litterære og det personlige veves sammen til portretter av steder og mennesker. Vi møter blant annet Kostas som driver landsbyens taverna, den ordknappe Despina som ser både fastboende og tilreisende klarere enn de fleste, og Mikhaelis som dyrker hamp bak hotellet mens han planlegger arkeologiske ekspedisjoner for turister.

Bøkene i Tove Nilsens Skyskrapertrilogi - Skyskraperengeler, Skyskrapersommer og G for Georg - er blitt moderne norske klassikere. Vi følger den begavede og eventyrlystne ungjenta Tove som vokser opp på Bøler i Oslo på 60-tallet og drømmer om å bli forfatter.