Bøker i Oversette mesterverk-serien

Camara Layes roman Kongens blikk kom ut for første gang i 1954. Her møter vi den hvite mannen Clarence, som har gått i land ved en fremmed kyst vest i Afrika. Clarence spiller bort alle pengene sine og vil søke tjeneste hos kongen i landet, men ikke før har han fått glimt av ham, så forsvinner regenten med hele sitt følge. Sammen med en svikefull tigger og to unge dansere legger Clarence ut på en reise etter den utilnærmelige kongen.Camara Laye (1926-1980) fra Kouroussa i Guinea var en av de første forfatterne fra Afrika sør for Sahara som oppnådde internasjonal anerkjennelse. Hans mesterverk Kongens blikk er et intenst sjelelig drama om veien gjennom fornedrelse mot frelse, og om å få kjenne en fremmed kultur på kroppen.

Eve Babitz si bok Late dagar, ville netter kom ut første gongen i 1977. Her møter vi ei kvinne med gnistrande livsappetitt og fortreffeleg observasjonsevne. Gjennom ti kapittel følgjer vi dragnaden hennar mot reiser, rus, californiske solnedgangar og ei mengde ulike folk. Vi treffer forfattarar, druedyrkarar, basketballspelarar og sosietetsfolk, filmstjerner som er fortvila over eigen suksess og italienske femmes fatales meir fatale enn Babitz sjølv.Ingen av Eve Babitz (f. 1943) sine bøker frå 1970- og 1980-talet slo gjennom då dei kom ut. Dei havna i skuggen av imaget hennar som it-jente, og temaa ho skreiv om - Los Angeles, skjønnheit, sex - blei avfeia som overflatiske. På 2010-talet har ho derimot blitt feira for den sanselege og viltre stilen sin. Late dagar, ville netter er ein moderne klassikar i grenselandet mellom fakta og fiksjon - ei feiring av byen Los Angeles og av overskridande liv.

Lucy er en fortelling om å flytte til et nytt land og bli kjent med seg selv i nye omgivelser.Lucy har reist fra Karibia og egen familie for å bli au pair. I New York finner Lucy først og fremst ut hva hun ikke vil bli, hvem hun ikke vil være. Året hos vertsfamilien får henne til å betrakte sin egen oppvekst og bakgrunn, så vel som livet til vertsfamilien med like kritiske blikk.

Reise i måneskinn av ungarske Antal Szerb er en moderne klassiker fra 1937. Den var en publikumssuksess i sin samtid, og har beholdt sin aktualitet gjennom mer enn 80 år. I 2021 kommer den for første gang ut på norsk. Ved romanens start er hovedpersonen Mihály på bryllupsreise i Italia med sin utkårede, Erzsi. Hun har forlatt sin første ektemann til fordel for Mihály, som på sin side har vinket farvel til bohemaktig ungdomstid og satset på en borgerlig karriere i familiefirmaet. Men da han treffer en gammel kjenning i Ravenna, veller minnene fra ungdommen frem igjen. Mihály streifes av en fantasi om å avslutte forholdet til Erzsi. Da han stiger om bord i feil tog på en liten italiensk jernbanestasjon, tolker han det som et tegn. En annen reise begynner, en reise i skyggene og smugene på jakt etter Mihálys egentlige jeg. Reise i måneskinn er en intellektuell roman om det å være offer for omgivelsene, om ikke å være i stand til å bryte med skjebnen. Men det er også en uhyre underholdende og lesverdig fortelling, hvor alvoret til Mihály hele tida blir blandet med fortellerens dødelig presise humor.

Zofia Nalkowskas Medaljonger (1946) beskriver åtte møter med Nazi-Tysklands ofre og medløpere:I et av kapitlene leser vi om en laboratoriemedarbeider som ikke tenker så mye over at den tyske sjefen hans koker såpe på menneskeknokler; det er nå engang sånn jobben er.I et annet hopper en jødisk kvinne fra toget som kjører mot en uunngåelig død, hun blir skutt, halter bort fra skinnene før hun ramler om, mer død enn levende. Landsbyboerne samler seg rundt henne mens de diskuterer om de skal hjelpe eller ikke.I et tredje kapittel mener en kvinne i Warszawa at jødeutryddelsen er riktig, fordi jødene etter hennes syn er en større trussel for Polen enn de tyske nazistene. Mens fortvilte stemmer trenger ut fra ghettoen, vanner hun blomstene på kirkegården.Zofia Nalkowska (1884-1954) var en av Polens mest kjente forfattere - blant mye annet det første kvinnelige medlemmet av Polens litterære akademi. I 1945 ble hun med i en kommisjon som skulle granske forbrytelsene begått av nazister mot det polske folk. Med dette som utgangspunkt skrev hun Medaljonger - et verk i grenselandet mellom fiksjon og dokumentar, mellom litterær fortelling og øyenvitneskildring. Det er rystende historier, skildret i et poetisk, glassklart og inntrengende språk. Observatøren holder seg i bakgrunnen og lar være å bedømme handlingene, og dermed får forbrytelsene og lidelsene snakke for seg selv.Medaljonger ble utgitt første gang i 1946, og har på 2000-tallet kommet ut i nye oversettelser til blant annet svensk, tysk, engelsk og nederlandsk.

Gjenferdet av Alexander Wolf er en eksistensiell thriller fra 1947 om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Den skildrer en eksilrusser i Paris som tynges ned av et drap han begikk som ung mann, langt ute på den russiske steppen. Én dag leser han en novelle der hendelsen blir beskrevet i detalj, men fra perspektivet til mannen han skjøt. Dermed starter jakten på forfatteren, den mystiske Alexander Wolf.

Da Zora Neale Hurston i 1937 utga sin roman om en kvinnes selvbevisste utvikling gjennom tre ekteskap, visste hverken hun eller hennes den gang få lesere at det skulle endre det amerikanske litteraturfeltet for godt. Forfatteren døde i 1960 glemt og begravet i en umerket grav, og boken kom ikke frem i offentligheten igjen før 1973. Da oppsøkte forfatteren av Purpurfargen, den da 29 år gamle Alice Walker det hun regner med er graven hennes. Hun satte opp et minnesmerke med påskriften «Genius of the South» og publiserte 2 år etter essayet "In Search of Zora Neale Hurston". Dette var den spede starten på Hurstons vei tilbake. I dag er Blikket var vendt mot Gud obligatorisk for alle på videregående skole i USA og kommer i stadig nye opplag rundt i verden.Hovedpersonen Janie har fire etternavn i løpet av sitt liv. Det første etter bestemor, slaveetterkommeren, som oppdrar henne, de tre neste etter ektemennene. Hun er vakker med fyldig, skinnende svart og langt hår. Menn kan fort glemme seg når de ser den lange fletten nedover ryggen hennes. Vi er i Florida i 1920-årene og når vi først blir kjent med Janie er hun purung og ligger under et blomstrende pæretre og drømmer om skjønnhet og lykke. Hun blir langt fra lykkelig i sitt første, hastig inngåtte ekteskap, ei heller i det andre - men når Tea Cake kommer slentrende og sprer om seg med sang og solskinn, kan hun endelig føle at livet er fullt av kjærlighet og gyllent blomsterstøv. En dag driver insekter, slanger og alskens krypdyr, dessuten vaskebjørner, kattedyr og andre dyr østover, til og med indianerne drar i vei. Det er varsler om uvær, storm, oversvømmelse og katastrofe. Janie og Tea Cake kvier seg for å følge flokken, men en dag brister demningen ved den store innsjøen.