Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
I år 578 dro munken Johannes Moscho og hans elev, sufien Sophronius, på en reise gjennom hele det bysantinske keiserdømmet. I 1994 foretar den britiske forfatteren og journalisten William Dalrymple den samme reisen med munkens opptegnelser i bagasjen. Ferden, som går fra Hellas til Egypt, via bl.a. Tyrkia, Syria og Libanon, gir et fascinerende innblikk i områdets historiske og religiøse utvikling - og ikke minst bakgrunnen for mange av vår tids dramatiske konflikter. Gjennom denne reisen får leseren et innblikk i hvordan Moscho opplevde denne turen for over 1500 år siden. Har litteraturliste, ordliste og stikkordregister.
Maximilien Aue har fransk mor og tysk far. Faren forsvant mens han var liten, og han har aldri akseptert morens senere forhold til en franskmann. Etter endt utdannelse blir han i ren vanvare vervet til SS. Boka følger han gjennom alle krigens faser. Felttog i Ukraina og massakrene i Babij Jar er noe av det som skildres. Vi møter oppdiktede personer og kjente skikkelser som Hitler, Speer og Eichmann.
«Noen ganger så han et lik liggende i søla og tenkte : det var uflaks, gutten min. Han tenkte det uten å føle annet enn en slags triumf uten glede : av å kunne si at det ikke var han som lå der.» Sånn er livet i ghettoen. En syns ikke synd på folk i denne boka, en verken gråter eller ber. Setningene er korte og scenene ubarmhjertige og korthugde.«Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side.» Bokas redaktør.
Yalo finner spenning gjennom å overfalle par som møtes i en skog rett nedenfor der han bor i Beirut. Inntil han en dag blir anmeldt. I fengselet blir Yalo torturert. De vil at han skal tilstå langt mer enn det han har gjort. Han prøver å skrive sine tilståelser, og kanskje vil han en dag gjenoppstå som en annen, eller kanskje som den virkelige Yalo.
Gunnar Kaufman bor sammen med mor og søstre i multikulturelle og politisk korrekte Santa Monica, helt til mor finner ut at ungdommene mister sin kulturelle og etniske sjel hvis de ikke kommer under en mer enhetlig innflytelse. Dermed ender de i Hillside, selve urbildet på den svarte ghettoen.
Forfatteren skildrer ei reise som brakte ham gjennom ukjente deler av Kina, Myanmar og Tibet. Boka gir innblikk i kinesisk hverdagsliv, og forfatteren fordyper seg i hva det vil si å være buddhist, leve i tida etter Maos død eller for den saks skyld å være Ma Jian.
"Theres" er en bok om Ulrike Meinhof, en av nøkkelfigurene bak Baader-Meinhof-gruppen, en terroristorganisasjon som virket i Tyskland fra begynnelsen av 1970-årene. Ulrike Meinhoft var middelklassejenta, den engasjerte journalisten som mistet troen på muligheten til å påvirke systemet, tobarnsmammaen som døde i fengselet. Theres, som var Ulrike Meinhofs dekknavn, er blitt en intens og personlig skildring av en tid og et menneske. Steve Sem-Sandbergs bruk av historiske dokumenter, dialoger og rettsprotokoller skaper en følelse av tilstedeværelse som får en til å sluke en handling mange allerede kjenner. Romanen har forord av Sara Stridsberg.
Romanen gir et portrett av to kvinner. Vi møter historiens forteller, en forfatter, og den eldre hushjelpen Emmerenc. Tjenestekvinnen representerer både ydmykhet og offervilje, forfatteren en slags intellektuell arroganse. Likevel knyttes de nærmere sammen enn noen av dem kunne ane. Emmerenc gir alltid av seg selv, og hun nøler aldri med å stille opp for sine nærmeste. Men det er én ting hun ikke deler. Hun slipper aldri noen innenfor døren til sitt eget hjem.
En kortroman om den israelske hærens brutale utdriving av landsbybeboere i Palestina i 1948.
Auster fekk sit store gjennombrot som forfattar med dei tre kortromanane som er samla her. Dei dreier seg alle om detektivarbeide og menneske som er bortkomne. Ramma for dei labyrintiske forteljingane er lagt til New York, og nokre av personane dukkar opp i fleire av historiane. Boka er eit godt døme på metafiksjon.
Indianerkrigene er for lengst over. De overlevende er stort sett parkert i reservater med dårlige kår. Det fins ett unntak. Osage-indianerne blir forflyttet til et område alle trodde skulle være uten interesse, et område i Oklahoma, som skulle vise seg å inneha de største oljeforekomstene i USA. Osage-indianeren er plutselig millionærer, kjører luksusbiler og sender barna sine til prestisjetunge skoler i Europa. En dag forsvinner to av stammens medlemmer. Den ene blir funnet med en kule i hodet, den andre er blitt forgiftet. Flere dør, og en bolig blir sprengt i lufta. Hvem står bak disse kriminelle handlingene? Den første etterforskningen er svært overfladisk. Men etter en ny serie mord, blir BOI (Bureau of Investigation), det som skal bli FBI under unge Edgar J. Hoover, satt på saken. Og resultatet er sjokkerende.
En mann hører om et byrå som ansetter folk til å skape kunst av døden. En forlagsredaktør lar seg friste til å gi ut et manus som kommer fra fronten under eget navn ¿ med katastrofale følger. To vakre, unge blonde menn som daglig går gjennom byens fattigste strøk, bidrar til at alt endres. En varevogn er på vei til Berlin.Disse fortellingene, som er sterkt knyttet til post-Saddam Hussein og post-invasjonstid, kan ofte minne mest om et surrealistisk inferno. Hassan Blasim nevnes i sammenhenger med større forfatternavn som Kafka, Gogol, Borges og Bolaño.
Yang Fei blir oppdratt av en ung jernbanearbeider som har funnet ham på jernbaneskinnene. Oppdragelsen er kjærlig, men sparsommelig, og han ser ikke mye til den nye rikdommen noen fråtser i.41 år gammel omkommer han i en eksplosjon på en restaurant, bare for å få beskjed om at uten penger, kan ikke begravelsen fullføres. Dermed vandrer han hvileløst omkring i et slags limbo. Her møter han bl.a. sin vakre ekskones naboer, og en ung kvinne som tok livet av seg fordi hun fikk en falsk iPhone av kjæresten. Men aller helst vil han treffe sin gamle far, som en kveld forlot hjemmet deres for å gjøre livet lettere for sønnen.
Noe av styrken i Det er et jeg som snakker, er at forfatteren er så konkret. I stedet for å kritisere samfunnet, legger hun hele tiden fram konkrete eksempler. Aburas er seg bevisst sin hudfarge, hun er seg også svært bevisst sin egen privilegerte rolle og posisjon i Danmark, både som forfatter og som medborger med dansk statsborgerskap i lomma.Dette er en pamflett. et rop om endring, en utfordring til å gjøre opprør, til å engasjere seg.]]>
Dette er historien om unge Gazâ og hans vei fra skolegutt til monster, en mørk og uforsonlig reise til nattens ende.Gazâ vokser opp ved Egeerhavet. Han er ni år da han første gang blir med faren på menneskesmuglingen. Faren, som en gang ofret en eldre flyktning for å redde sitt eget liv. En dag får også Gazâ et annet menneskes liv på samvittigheten, afghaneren Cuma, som kanskje er den eneste som har vist ham litt medmenneskelighet. Gazâ glemmer det aldri, men det hindrer ham ikke å gå videre i farens fotspor. Etter hvert blir han en spesialist på undertrykkelsens dynamikk og egne torturmetoder. Men en dag går alt galt og Gazâ må selv finne ut av hvordan han skal overleve.
Unge Simon Limbres er gått til sengs. Hjertet hviler og han gjør seg klar til en ny morgen. Bare noen timer senere skal han sammen med to venner utfordre de største bølgene på surfebrett. Turen får fatale følger. Reparere de levende er en roman full av spenning, raske avgjørelser og tenksomme pauser. Maylis de Kerangal makter å bringe leseren inn i en prosess der Simons hjerte blir hovedpersonen. Men her er også sterke portretter av aktørene på et sykehus, med deres konflikter og svakheter. Maylis de Kerangal har skrevet en mesterlig roman om en hjertetransplantasjon. Den både dirrer av spenning og er full av metafysiske dimensjoner og medmenneskelighet. Og spenningen ligger like mye i bokens struktur som i handlingen.« Denne boken er en roman, en ordentlig roman, en veldig god roman, en ekstraordinær roman ¿ » Bernard Pivot Le Journal du dimanche
«Helvetet er ikke det stedet der vi lider. Det er stedet der ingen hører oss lide». Mansur Al-HallajI en liten fengselscelle tre nivåer under Istanbul, sitter fire menn og forteller hverandre historier. En lege, en barberer, en student og en gammel mann prøver å holde hverandre oppe, varme hverandre. Stilt overfor redselen og smerten som hele tiden vedlikeholdes av nye torturseanser, kjemper de for å bevare en slags menneskelighet. I cella kan et rødt skjerf, et par øredobber, klokka til Serafet Bey eller Kamos barbersalong, inspirere til tusen fortellinger. Og over dem ruver millionbyen, med sine murer, tårn og minareter, og Istanbuls evige himmel.I spennet mellom rungende latter og de største lidelser, utvider cellen seg i takt med fantasiens uendelighet.
Provokasjon, anklageskrift, dystopisk roman. FAGRE NYE VERDEN skulle bli den framsynte Alodous Huxleys mest berømte roman ¿ en bok som fortsatt er skremmende aktuell over 80 år etter at den kom ut første gang. «I dag, skulle han skrive 20 år etter at boken kom ut, kan det virke praktisk mulig at denne grusomme fortellingen blir til virkelighet i løpet av det neste århundret. I det minste hvis vi innen den tid unngår å sprenge oss selv i lufta.»Vi blir kjent med en verdensstat der ALT har sin plass i et nøye orkestrert hierarki og der de siste «vilde menneskene» er sperret inne i reservater. Alfaene er genetisk bestemt til å være den herskende eliten, mens de underliggende kastene er programmert til å være fornøyd med sin plass i samfunnet.I dette samfunnet der lykken er nedfelt som lov, er familie, monogami, følelser, tradisjon og kultur bannlyst. Men én mann har sluppet gjennom nettet, og må gjøre noen viktige valg når det gjelder tilhørighet.«Men jeg vil ikke ha det behagelig. Jeg vil ha Gud, jeg vil ha poesi, jeg vil ha virkelig fare, jeg vil ha frihet, jeg vil ha godhet. Jeg vil ha synd.»«Egentlig,» sa Mustapha Mond, «krever du rett til å være ulykkelig.»«Javel, da,» sa Den ville trassig, «så krever jeg retten til å være ulykkelig.»
I love Dick er et feministisk geriljaskrift. Det er rett og slett en av de viktigste bøkene skrevet om menn og kvinner i det forrige århundret.I love Dick har som de fleste andre et skjelett. Den handler om den eksperimentelle filmskaperen Chris Kraus som er gift med den betydelig eldre franske kulturteoretikeren og filosofen Sylvère Lotringer. Forholdet deres skranter. En kveld spiser de middag med den amerikanske kulturkritikeren Dick og Chris blir hodestups forelsket. Hun begynner å skrive brev til ham, mannens hennes er behjelpelig med brevskrivingen og er vel tilbøyelig til å se på det som et kunstprosjekt. Få av brevene blir sendt, men vi får lese dem.Men romanen er også så mye mer. Den kan også leses som et konseptuelt kunstobjekt, hyperbevisst metaroman, kjønnsfilosofisk manifest, kunstpolitisk kritikk eller skandaløs bekjennelseslitteratur.
Dette er historia om en 17 måneders biltur fra Sveits til Afghanistan, foretatt i en gammel Fiat av to unge mennesker på 50-tallet. Bouvier forteller om møter med forskjellige mennesker og beskriver også møter med land som har vært preget av alvorlige konflikter.
USA 1940: Da den amerikanske flygerhelten Charles Lindbergh slår Roosevelt i presidentvalget,frykter den jødiske befolkningen det verste. I sin radiotale beskylder Lindbergh den jødiske befolkningen for å presse USA inn i en krig med Nazi-Tyskland. Samtidig inngår han en ikke-angrepspakt med Hitler og ser ikke ut til å ha problemer verken med å akseptere den tyske okkupasjonen i Europa eller jødeforfølgelsene. Philip Roth er på denne tiden 7 år gammel og bor i Newark med sin jødiske familie. Hva skjer nå med deres liv og deres forventninger til fremtiden? Det er lett å trekke politiske paralleller til dagens USA i denne kontrafaktiske romanen. Men dette er også en sterk oppvekstskildring og et nytt mesterverk fra Philip Roth.
Edouard er på vei hjem fra sine to nærmeste venner på julaften, når han blir antastet av en ung mann som søker kontakt. Edouard er sliten og vil hjem, men likevel fascinert og det ender opp med at han inviterer mannen opp i leiligheten sin. Et tilsynelatende spennende møte ender i voldtekt og mordforsøk.Gjennom denne høyst selvbiografiske romanen illustrerer han hvordan samfunnets vold mot enkeltindivider igjen generer vold mot andre mennesker.
Romanen er gjennomsyret av hat til et dobbeltmoralsk Amerika representert ved den lille tyskættede byen Baker i Midtvesten. Romanens hovedperson, John Kaltenbrunner, har grunn til å hate. Helt fra han stakk hodet fram for første gang, er han blitt tråkket på og gjort til latter. Alle hans drømmer, hele hans nitidige arbeid på familiegården er blitt lagt i grus. Romanen handler om hvor langt et tilsynelatende sunt menneske kan gå når det i årevis må leve med sin fortvilelse i taushet. Debutroman.
Romanen skildrer hva krigen gjør med mennesket. Den foregår i Afghanistan under krigen mot russerne, og stiller spørsmål ved hva man gjør når krigen har rasert alt.
Sjelden har en så liten bok hatt så stor kraft i seg. Kressmann Taylor makter på et besnærende vis å fange noe av essensen i både den individuelle og kollektive tragedien som skulle bli nazi-Tyskland. Fra anmelderne:"... bruk tre kvarter på denne boka og du vil stoppe enhver forbipasserende med ett utrop - LES!"The Guardian"Et minne om nazistenes grusomheter og en kraftig advarsel i en tid full av rasemessig, etnisk og nasjonalistisk intoleranse."PUBLISHERS WEEKLY"Den mest effektive anklagen mot nazismen utgitt i bokform."NEW YORK TIMES BOOK REVIEW]]>
Edgar Hilsenrath har klart det som kunne synast umogleg: å skrive ein satire om jødane og SS, ein bitande vittig og blodig roman med svart humor og skuld og soning.Obskøn og grotesk, skriv Heinrich Böll i ei rosande melding da den tyske utgåva endeleg kom, etter at boka først var utgitt på fleire andre språk.]]>
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.