Bøker i Sørkandsk skipsfart-serien

I dette tobindsverket trekkes de lange linjene gjennom 400 års sørlandsk skipsfartshistorie. De maritime næringene i form av skipsfart og skipsbygging, handel og håndverk, oljeindustri og en rekke andre støttenæringer har påvirket ikke bare Sørlandets økonomiske utvikling og bosetningsstruktur, men også i høy grad levekårene og kulturen i landsdelen.Bind I dekker perioden 1600-1920. På 1600-tallet var det hollenderne som dominerte handelen og skipsfarten på Agderkysten. På 1700-tallet ble egdene herrer på egen flåte samtidig som farten på Storbritannia fikk stadig større betydning. Skipsfarten opplevde en eventyrlig vekst utover på 1800-tallet, før den store internasjonale krisen slo inn over landsdelen på 1870-tallet. Rederne i sør holdt fast ved seilskipene inn i den siste høykonjunkturen under første verdenskrig. I andre deler av landet, derimot, hadde dampskipene i langt større grad vunnet innpass. Da krisen kom i 1920-årene, nådde skipsfartsnæringen et lavmål.

Sørlandsk skipsfart 1920-2020 er andre del av tobindsverket Sørlandsk skipsfart. Første bind er skrevet av Berit Eide Johnsen og Gustav Sætra og dekker perioden fra 1600 til 1920. Dette bindet tar for seg de påfølgende hundre årene med skipsfart i sør.For å forstå hvordan det var mulig å drive en så konkurranse- og risikopreget, kapitalkrevende og verdensomspennende virksomhet som shipping fra små, bortgjemte steder på sørlandskysten, er det lagt inn så vel lokale som internasjonale perspektiver. I tillegg har et nasjonalt perspektiv trengt seg på, et behov for å knytte opp sørlandsk skipsfart mot den generelle norske skipsfartsutviklingen. Et behov for å sammenlikne for å identifisere. Dette bunner paradoksalt i at skipsfart er blitt gjennomglobalisert. I dag kan det være vanskelig å identifisere et norsk skip, og enda vanskeligere å si hva som er genuint sørlandsk.Beretningen om disse siste hundre årene av sjøfartshistorien er bygd opp som et drama i sju akter der den sagnomsuste, men skadeskutte og akterutseilte sørlandske skipsfartsnæringen gjenoppstår og moderniseres i mellomkrigstidens kriseår, blir rammet brutalt av andre verdenskrig, for så å reise seg på ny og seile videre og ekspandere kraftig på en tjuefem år lang medvindsbølge. Det som kjennetegner denne seilasen var massiv, nesten ensidig satsing på store oljetankskip og etter hvert bulkskip. 1928-1978 er oljetankskipstiden i sørlandsk skipsfart. Lykken snur og fortellingen vender under shippingkrisen 1976-1987, karakterisert som en nær-døden-opplevelse for sørlandsk skipsfart. Nordsjøen og oljeeventyret blir redningen for de få som overlevde. Så hvor blir det av den sørlandske handelsflåten i det som blir kalt verdens mest globaliserte næring? På Sørlandet synes tradisjonell skipsfart, kanskje med unntak av Grimstad, å seile inn i solnedgangen. Etter tusenårsskiftet går det maritime Sørlandet fra å være en tradisjonell skipsfartsregion til å bli en spesialisert klynge for leveranser til olje- og gassvirksomheten, og i shipping overtar offshorerederiene hegemoniet.