Bøker i Tiden pocket-serien

Sørlandet, 1775. Tolv pasienter som lider av radesyken skal fraktes til Kong Fredriks hospital i København for å få behandling. Om bord er en far og hans 10 år gamle datter, og ettersom overfarten drøyer, vokser desperasjonen blant passasjerene. Faren må være vitne til at dattera sakte, men sikkert spises opp av sjukdommen innenfra. Romanen er basert på ei sann historie og er ei historie om den sterke kjærligheten en far kjenner for sitt barn.

Novellene foregår på det indre Sørlandet og spenner over ulike temaer. I tittelnovellen "Doktor Gordeau", møter vi en mann som har dratt til Casablanca for å gjennomføre en kjønnsskifteoperasjon.

Romanen tar utgangspunkt i ei av norgeshistorias mest omfattende pyromansaker. I 1978, i Finsland utenfor Kristiansand, herjer en pyroman. Politiet jobber for å ta pyromanen, men de har få spor. Parallelt med historia om pyromanen, forteller forfatteren si egen historie. Han blei døpt dagen før saka blei løst, og har levd heile livet med historiene om brannene. Romanen ser på hvem mannen som tente på var og hvorfor han gjorde det, og forteller om hva det blei av gutten som blei døpt søndag 4. juni 1978.

Denne romanen tar utgangspunkt i historien til den virkelige personen Louis Severin Hogganvik som ble arrestert av Gestapo i januar 1945. Etter ni dager med tortur lyktes han i å begå selvmord. Hvem var han? Og hvordan gikk det med hans hustru, Theodora? Tiden leger ikke alle sår.

Stockholm, 1972. Kaisa Ljungström sitter på toget, på vei for å intervjue sangeren og vitenskapsmannen Friedrich Jürgensson for Aftonbladet. Jürgensson har skapt oppstandelse i Sverige etter et radioprogram der han påsto at han hadde kontakt med de døde. På toget treffer Kaisa tilfeldigvis sin bror, Jonas. De har ikke sett hverandre på lenge. Møtet er kort, men danner likevel utgangspunkt for fortellingen om deres oppvekst, med faren, Allan, som er besatt av en revolusjonerende oppfinnelse. Møtet markerer også punktet for to reiser. Jonas er på vei til Sovjet for å selge landbruksmaskiner, men i like stor grad inn i sin egen barndom og sin egen skam. Mens Kaisa er på vei til Friedrich Jürgensson og de døde. Romanen strekker seg mellom de levende til de døde, og som med sin stil og sitt billedspråk gir et gløtt inn i en verden like bak vår egen.

Boken forteller historien om Karen Abrahamsen i tre avgjørende øyeblikk. Vi møter henne først i 1968, på vei hjem fra USA til Sandefjord og med et barn i magen. I 2006 er hun på høyden av sin karriere som litteraturprofessor, samtidig som datteren svikter Karens forventninger. Boken handler om opprør, frigjøring og generasjonsforhold.

Edvin Strand slutter å elske sin kone en torsdag ettermiddag i januar, og etter det har ingenting vært ved det samme. Fire dager senere møter Edvin en mann på toget som han følger etter, uten å forstå hvorfor. Han noterer hvor mannen bor og hvordan han ser ut, og deretter drar han hjem. Noen dager senere oppdager han at han ved en feil er satt opp som privatetterforsker i Gule Sider. Telefonen begynner å ringe, og han blir tilbudt de merkeligste oppdrag. Edvin føler at han begynner å miste grepet om sin egen tilværelse, og han er overbevist om at årsaken lar seg spore til den torsdagen han sluttet å elske sin kone.

I denne selvbiografiske romanen følger vi hovedpersonen Linnéa gjennom et år i hennes liv. Romanen er i dagboksform og skildrer hvordan hun begynner å gå til psykiateren Finn for å få hjelp med sine depresjoner og spiseforstyrrelser.

Romanen er en fortelling om en venneflokk som etter hvert utgjør en provisorisk dissidentgruppe i Ceaucescus Romania. De fleste av dem bryter sammen under trykket av diktaturet og begår selvmord, til dels først etter at de har klart å komme seg til Tyskland. Fortellingene om de døde samles i jeg-fortellerens forsøk på å gjenkalle barndomsfragmenter og familiebakgrunn. Fortelleren har mange biografiske trekk felles med forfatteren; tysk avstamning, nazistisk familiebakgrunn, flukt fra Romania på midten av 1980-tallet.

Romanen handler om livet som tenåring på slutten av åttitallet. Marte og venninnene hennes forsøker å mestre en verden hvor de sosiale spillereglene forandrer seg nærmest over natten.

To tvillingsøstre er tilbake i barndomshjemmet hos sin senile mor. I ett døgn sitter de på loftet og forsøker å rekonstruere livshistorien til Andrea D, en jødisk jente som vokste opp i Polen og Litauen tidlig på 1900-tallet. De kjenner bare fragmenter av historien hennes, fragmenter som er nedtegnet i en svart bok de leser i. Selv må de dikte videre for å fylle ut de blanke feltene. Men hvorfor er det egentlig så viktig for dem å finne ut hva som skjedde med Andrea D?

Forfatteren forteller om hvordan det har preget henne å vokse opp med strengt religiøse foreldre. Hun vokste opp i Vestfold på 50- og 60-tallet med foreldre som var haugianere. Etter morens død setter forfatteren seg ned med barndomshjemmets bøker: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og seks skrivehefter, der moren har skrevet historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.

Alva er åtte år da hun mister faren sin i en arbeidsulykke. Etter dødsfallet tar moren med seg Alva og søsteren tilbake til foreldrehjemmet som hun måtte forlate da hun giftet seg utenfor Menigheten. Her møter Alva en verden preget av gudsfrykt.

Sajjad er 15 år. På skolen er han vanlig norsk-talende ungdom, har olabukser, spiller fotball, og går på fest. Hjemme er pakistansk kultur lov. Livet er tøft for en unggutt som er splittet mellom to kulturer. En dag kommer krisen for fullt. Faren vil ta han med til Pakistan for å gifte han bort. Og hvilket språk skal han snakke? Norsk? Urdu? Urdu kan han hverken lese eller skrive. Men han er pakistaner, det forteller det norske samfunnet ham.

Som attenåring, i 1108, dro Sigurd Jorsalfar fra Bergen til Jerusalem med seksti skip og ti tusen mann. Hensikten var å bringe hjem en bit av Jesu kors. I Konstantinopel møter han en ung, tyrkisk kvinne. Hun er kommet som flyktning til hovedstaden Bysants, han kommer som korsfarer. Møtet mellom Amina Arslan og kong Sigurd får fatale følger for dem begge.

Boken er en frittstående fortsettelsen av Lerkehjerter. Handlingen kretser rundt guttungen Jakob og hans mor Solfrid. Livshistorier og hendelser griper inn i hverandre i dette lille bygdesamfunnet, enten det gjelder ungjentene som flokker seg omkring den unge amerikaneren Eric, eller Jakobs farfar som bærer på en historie han aldri kan fortelle.

En lege kjører over en ung gutt, og lar han ligge hardt skadet igjen i veien. Senere blir gutten påkjørt en gang til, av en gammel dame, og hun får skylden for ulykken. Med utgangspunkt i denne situasjonen skildres et menneskelig drama som involverer en rekke mennesker, med hver sin historie.

Det er sommer, tidlig på 1970-tallet, og Jakob er ni år. For de voksne rundt ham er livet preget av store forandringer. Moren Sol forsøker å skjerme gutten, og seg selv. Sammen skal de tilbringe sommeren på det gamle småbruket slik de pleier. Men som et ekko - et alvemål - klinger tidligere hendelser tilbake på en måte ingen av dem kan beskytte seg mot.

Gunvor Smikkstugun kommer hjem fra byen på sommerferie og lager røre i hjembygda. Hun vil ha med seg de andre unge inn til byen, men det går ikke helt som hun har tenkt seg. Bygda er ikke nådig mot henne, og Gunvor blir satt på plass av sine egne og av øvrigheta. Boka er dramatisert både på teater og film.