Black November 2021

Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København.Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.

Tolv mennesker er på vei mot Nationaltheatret fra hver sin kant av byen. Alle har billett til premieren på Hedda Gabler. En tid for å leve er en roman om den umistelige verdien av å møtes, sitte tett sammen i en sal; om hvordan mennesker påvirker hverandres liv uten at de er klar over det. En lærer har gått for nær en elev og frykter at han vil bli viklet inn i en metoo-skandale. En far som har mistet datteren i selvmord, vet ikke om han orker å se et teaterstykke hvor en person skyter seg selv i siste akt. En samfunnsengasjert jente har planlagt å reise seg midt under forestillingen og rope ut en protest.En tid for å leve, lagt til mars 2019, handler om alt vi ikke vet om hva som vil skje til neste år. Og om vår tids jag etter oppmerksomhet. Hedda Christine Foss spiller hovedrollen i Ibsens stykke, og nå står hun på scenen med en pistol - ladd med skarpe skudd. På tredje rad sitter en forhenværende kjæreste. På fjerde rad sitter en forhatt kritiker. På første rad sitter landets statsminister.«Det som skjer i og med 'En tid for å leve' er intet mindre enn stor romankunst. Jan Kjærstad trenger ikke å bekrefte noe som helst lenger, men du verden som han gjør det likevel.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 6)«Romanen har karakter av en thriller, med mye attåt. Det er litterært snop til glede for lesenerder. Alt innenfor en stram og stilsikker komposisjon.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5)«Målbevisst, mangesidig og thrilleraktig om liv og død. Det hele er dyktig og medrykkende gjort.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)«Jan Kjærstad har skrive ein glimrande kjærstadsk roman, rik på detaljar, spenning og saker til ettertanke.» Marta Norheim, NRK«Lekent om livet. Jan Kjærstads nyeste er et godt valg for godstolen utover høsten.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Leken, kritisk og nyansert. (...) Jan Kjærstad mestrer sin valgte form. De mange synsvinklene tilfører en tredimensjonal nyanserikdom og lekenhet, uten å fjerne romanens kritiske brodd.» Leif Bull, Dagens Næringsliv«... en fascinerende roman som kombinerer mer eller mindre raffinert nasjonal selvpisking og selvhevdelse med hyllest til gode ting.» Terje Eidsvåg, Adresseavisen«Kjærstads mesterlige evne til å komponere fortellinger, legge ut ledetråder, belyse mennesker fra ulike vinkler - noe som også var fremtredende i trilogien om Jonas Wergeland - kommer også fram i denne romanen. Her er dessuten samtidskritikk av kjendisliv, sosiale medier og hysteriet rundt avisenes anmeldelser i et herlig satirisk og lekent språk. (...) Lesningen av denne boken blir uunngåelig en kommentar til tiden vi nettopp har vært gjennom.» Valborg Orset Stene, Vårt Land«Òg i årets roman er Kjærstad ute etter å kartlegge kva som særmerkjer vår tid. Handlinga er lagt til mars 2019. I forfattarens fiksjon eksisterer korona framleis berre som potensiell trugsel. Det som derimot finst er metoo, sosiale medium, influensarar og jag etter merksemd. Ikkje minst finst keisemd. Kjærstads forteljing er på si side ikkje keisam. Den er på alle måtar dramatisk med eit episenter lagt til hovudscenen på Nationaltheatret. ... Kjærstad leiker seg med dramatikk, sjanger, verkelegheitseffektar, litterære referansar, krysspunkt og puslespelbrikker som knyter menneska i teatersalen saman.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet«... en kløktig studie av det største spørsmålet i hans [Jan Kjærstads] eget felt: Hvilke krefter befinner seg i litteraturen? Kan også litteratur skape liv? (...) I Kjærstads laboratorium finner vi både tunge og lette svar om litteraturens mulighet til inngripen i verden ... » Elin Kittelsen, Klassekampen Bokmagasinet

Studentene Mischa og Zofia er forelsket og vil gjerne gifte seg. Men året er 1939, og Polen blir okkupert. De to førsøker å rømme, men blir tvunget tilbake til Warszawa, der de begynner å jobbe på et barnehjem drevet av doktor Korczak. Under umenneskelige forhold kjemper doktoren for hvert enkelt barn, og gir håp i mørket for de etter hvert tusenvis av menneskene som lever innenfor gettoens murer.Presset på gettoen øker, barnehjemmet trues, og doktor Korczak har mulighet til å redde seg selv, men nekter å forlate barna. Sammen må de møte den store trusselen. Mischa og Zofia kommer bort fra hverandre, men gir ikke opp håpet om at de en gang skal få se hverandre igjen.Boka er basert på den virkelige historien om Mischa og Zofia, og om legen, forfatteren og pedagogen Janusz Korczak, en glødende forkjemper for barns ukrenkelige verdi.

Atlas er 16 år gammel og dødelig syk. Han orker ikke mer av behandlingen, og stikker av med toget, til København. Der driver han rundt i gatene, og treffer etter hvert den 15 år gamle Molly. Hun bor litt her og der, og føler seg ikke hjemme noe sted. Sammen vandrer de gjennom byen, besøker Christiania, forsøker hele tiden å nærme seg hverandre, finne ut av tingene. En usedvanlig vakker og klok roman som tar livets største spørsmål på absolutt alvor, helt uten sentimentalitet.

Den uforglemmelige sørstatsklassikeren - endelig i ny utgave! Celie vokser opp under fattige kår på landsbygda i Georgia på begynnelsen av 1900-tallet. Etter en vanskelig barndom blir hun giftet bort i en alder av bare 14 år. Ektemannen nekter å ha Celies søster Nettie boende, og Celie må sende henne fra seg. Fra da av går dagene med til å lure på hvor søsteren er blitt av, og til å skrive brev - til Gud, og til Nettie. I brevene kommer vi tett på Celie og hverdagen hennes med en brutal mann og ustyrlige stebarn, i et samfunn og en tid der en svart kvinne var lite verdt. Og likevel er det nettopp kvinnefellesskapet som blir redningen for henne. Gjennom latter og gråt, hardt arbeid, samhold og klokskap finner kvinnene retning i livet. Og hele tiden skriver Celie til søsteren, som hun nekter å gi slipp på. Purpurfargen er en uforglemmelig fortelling om søsterskap og kampen for egenverd. En historie om å fortsette å tro på noe - Gud, kjærligheten, vennskapet, en selv - også når alt er som mørkest. Boken er solgt i over fem millioner eksemplarer verden over, og førti år etter utgivelsen er den fremdeles like slående relevant.

Erik sykler viljeløst rundt i Stavanger for å stagge sin egen rastløshet, skulker skolen mest mulig, røyker hasj, krangler med moren og drikker øl med mormoren. Han har to kjærester, en gutt og en jente. I Eriks liv flyter seksualitet og tabugrenser sammen, over hverandre og i hverandre, i en brytningstid for samfunnets forventninger om normalitet. «Treffer blink på første forsøk.» Knut Hoem, NRK.

Dagny har penger på bok, et eget hus og egen hage, hun har to hunder og en katt og en liten boksamling. Og hun har Temuri. Likevel er ikke livet enkelt. Dagny er en roman om omskiftelige livskrefter, om hvem vi er og gjerne vil være. Det er en humoristisk, mørk og absurd fortelling om å våge å leve, midt i tiden, og om å finne sine veier ut av det som iblant lukker seg, og som truer med å stenge alt.

Handlingen i boka foregår i løpet av en dag, i en leiegård i Oslo. I gården bor blant andre en fraskilt frue, og da hun en dag får et hysterisk anfall, skakes beboerne opp. Med ett viser det tilsynelatende harmoniske samliv innen de forskjellige familiene seg å være noe helt annet.

Dette er en frittstående fortsettelse av Syndere i sommersol, og parene er nå blitt middelaldrende og desillusjonerte.