Bøker av Adelheid Seyfarth

Mina bor hos besteforeldrene i Solør ved Finnskogen. Hun er ikke som de andre ungene. Moren bor i Oslo og hun har afrikansk far som hun aldri har møtt eller hørt noe særlig om. Besteforeldrenes ekteskap er preget av det klassesamfunnet de lever i og det preger også Mina. Stille sitter hun bak rundovnen mens bestemoren har kvinnegruppe. Og hun sladrer ikke når bestemoren brenner esken før bestefaren kommer hjem slik at han skal tro hun har bakt pizzaen selv. Hvordan kan Mina bli voksen uten å møte faren sin? På tjueni dager må hun finne han blant tjuefem millioner kenyanere. Hvis han i det hele tatt er i Kenya da. Dette er forfatterens debut.

DEN HVITE ELGEN er en dyptloddende, humoristisk-vemodig og poetisk roman om klasse, sosial arv og om å forløse skapende potensial, skrevet på ramsalt finnskogmål. Romanen samler seg i et både skarpt og poetisk mannsportrett fra den nye norske underklassen.Robert Langberget fra Finnskogen er en stolt arbeidsmann - men for det meste uten arbeid. Lokalt arbeid er de færreste forunt og Robert selger sin arbeidskraft i Oslo, lik sin far. Hans far jobbet seg i hjel på å bygge hovedstaden, byen som det nå er Roberts tur til å holde ut i etter beste evne.Kanskje har noen sider ved dette beinharde arbeidslivet blitt bedre siden Roberts far kom kvestet hjem. Sikkert er det at mye også har blitt verre; i en verden i endring er oppgjør for arbeidet langt fra selvsagt, og ingen kan regne med at pengene som er i omløp er hvite.Men en dag Robert er ute og vandrer i skogen, kommer han over en hvit elgkalv. Men en elg skal ikke være hvit! Kan en elg med en slik farge i det hele tatt overleve? Bør den det? Er han selv en hvit elg? Eller er den hvite elgen egentlig et varsel om at slitet er over selv for en som han?"Den hvite elgen» er en roman med et veldig mangfold, og den er også en fantastisk rik hedmarksroman. Etter sju år er Adelheid Seyfarth tilbake med en ny roman i toppklasse.", Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad"Sjelden leser man en bok som lukter mer av mannesvette, eller som formidler frykten av at mennesket er noe mer enn vi tror til hverdags, så lavmælt og sterkt.", Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «... en gjennomført god roman, med de mest overraskende og vakre bilder.», Cathrine Krøger, Dagbladet"Adelheid Seyerfarth både oppfyller og bryter forventningene til arbeiderlitteraturen." Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

«Hedmarksroman som det glitrer av.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad (Terningkast 5)Vi skal tilbake til Finnskogen. Robert Langberget fra Svullrya har fått diagnosen kreft. Dessuten står det lokale flyktningmottaket i brann. Hvem kan ha startet den? En gang i tiden sto jo finnskogingen i fremste rekke når flyktninger måtte transporteres over grensen til Sverige. Hva har skjedd med skogingen i mellomtiden? For det er klart: I nasjonens øyne er jo alle i bygda selvfølgelig rasister.Med Så blomstret rogna fortsetter Adelheid Seyfarth sin skildring av en hverdag preget av forskjellene mellom by og land, mellom bygda og sentralmakten som bestemmer over dem. Hun besitter en helt egenartet evne til å skildre sosial arv og miljø og viser frem den norske arbeiderklassen på en original, humoristisk, poetisk og tankevekkende måte.«I løpet av en tiårsperiode har Adelheid Seyfarth med «Så blomstret rogna» nå fullført et digert romanverk på fire bind på til sammen 1400 sider om en familie på Finnskogen, mindremannskjensle, sjalusi og mistenksomhet i et miljø innsauset i klassehat og fremmedfrykt, og der intense, basale følelser blir holdt sydende i en taushetens trykkoker.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)

Lone har flyttet til Svullrya på Finnskogen for å komme i kontakt med sitt indre jeg, men hun kommer ikke helt overens med de lokale. Robert prøver å redde ekteskapet og seg selv, journalisten Bjørn sliter med å finne noe viktig å skrive om, og Maren-Anna er venninne med stedets sladrekjerring.