Bøker av Alexander Kielland

Skipper Worse er en roman av Alexander Kielland, utgitt i 1882.Romanen foregår i Stavanger, i og rundt handelshuset Sandgaard, som Kielland skapte med familiens eget handelshus, «Jacob Kielland & søn», som modell. Romanen er en oppfølger til Garman & Worse, som utkom i 1880. Men mens den første romanens handling er lagt til 1870-årene, foregår oppfølgeren en drøy generasjon tidligere, i 1840-årene.Romanen gir et bredt bilde av byens ulike miljøer, og veksler mellom det gamle handelshuset som vakler i sine finanser, det oppadstigende småborgerskapet dominert av haugianerne, og skipperklubben. Boken inneholder erotikk, generasjonsmotsetninger, avsløringer av hykleri, romantikk, miljøskildringer og en saftig frodighet.(Wikipedia)I tillegg til skipper Jacob Worse og konsul Morten Garman er Madam Torvestad en av hovedpersonene. Hun tilhører byens religiøse, og manipulerer sine gifteklare datter Sara inn i ekteskap med skipperen.

Essays om hunde og katte, præster og kunstudstillinger. Indfald, betragtninger, skitser og humoresker.

Purchase one of 1st World Library's Classic Books and help support our free internet library of downloadable eBooks. Visit us online at www.1stWorldLibrary.ORG - - In June, 1867, about a hundred enthusiastic youths were vociferously celebrating the attainment of the baccalaureate degree at the University of Norway. The orator on this occasion was a tall, handsome, distinguished-looking young man named Alexander Kielland, from the little coast-town of Stavanger. There was none of the crudity of a provincial dither in his manners or his appearance. He spoke with a quiet self-possession and a pithy incisiveness which were altogether phenomenal. "That young man will be heard from one of these days," was the unanimous verdict of those who listened to his clear-cut and finished sentences, and noted the maturity of his opinions. But ten years passed, and outside of Stavanger no one ever heard of Alexander Kielland. His friends were aware that he had studied law, spent some winters in France, married, and settled himself as a dignitary in his native town. It was understood that he had bought a large brick and tile factory, and that, as a manufacturer of these useful articles, he bid fair to become a provincial magnate, as his fathers had been before him.

Gift er en roman av Alexander Kielland fra 1883. Gift er en dannelsesroman og en tendensroman som retter skarp kritikk mot stagnerte konvensjoner, i den klassiske dannelse (latinskolen) og konfirmasjonen. Abraham Løvdahl, bokens klassevandrer,[trenger referanse] trer tilsynelatende uforbeholdent inn i skolens rigide system med bravur, men fra innledende servilitet til senere opposisjon ligger det et ironisk lys over hans (fåfengte) bestrebelser. Typisk for den naturalistiske tradisjon faller viljen hans igjennom idet han blir faren opp av dage.Gift er blitt stående som en av de store skoleromaner i norsk litteraturhistorie, og en skal ikke se bort fra at boka har hatt en betydning for norsk skoledebatt både på 1800-tallet og senere. Som i de fleste land kom det etter hvert en debatt om hvilken stilling de klassiske språkene skulle ha i den høyere skolen i forhold til moderne, levende språk som engelsk og tysk. Etter hvert måtte den klassiske dannelsen vike plassen for samfunnets og næringslivets krav om kunnskaper i levende fremmedspråk. Men denne marginaliseringen av de klassiske språkene kom tidligere og med større tyngde i norsk skole enn for eksempel i Sverige og Danmark. Lille Marius, som døde av for mye latin, har ikke vært lett å se bort fra i debatten om den norske skolens innhold.(Wikipedia)

I Arbeidsfolk (1881)... sætter Alexander Kielland nogle af tidens store problemer under debat, bureaukratiet ... belyses og kritiseres. Tonen kan være barsk, men hans stil er elegant, ironisk og humoristisk, med næsten elskværdige udleveringer af magtens ynkelige mennesketyper og stor, social medfølelse med deres ofre.(Store Danske Encyklopædi)"Med den bitende skildring av byråkratiet i Arbeidsfolk (1881) stilte han seg på ytterste venstre fløy i den politiske kamp."(Store Norske Leksikon)

En stor harme dirrer inde bag det næsten klinisk kølige og underspillede sprog i "To novelletter fra Danmark". I "Trofast" bliver den gode grand danois sat ud som vagthund, så den kan stoppe den, der stjæler kul fra grossereren. Den stopper tyven - en gammel kone - ved at skambide hende, så hun dør af det. Og det er så forfærdeligt - for noget så stygt skulle de aldrig have udsat deres søde hund for.I "Karen" opdager pigen, at den mand, hun skal have et barn med, ikke er til at stole på. Hun kan ikke se anden udvej end at drukne sig, men også det kan der komme noget godt ud af.

Der skal skarp lud til skurvede hovedet, og Kielland er skarp og nådesløs, når han udstiller det borgerskab, han selv kom fra. Grådigheden, hykleriet, dobbeltmoralen bliver afsløret i fortællingen om Else, der bliver gravid uden at være gift og dør i en fængselscelle, mens borgerskabet fejrer jul og præsten tænker, at Gud tager mod alle bidrag - også den fattiges skærv.Hos Kielland bliver skildringen af nød aldrig til socialporno. Han brænder af harme. Sådan er forholdene, siger han. Og sådan skulle de ikke være. L

Fortuna er en roman av Alexander Kielland fra 1884. Den er en fortsettelse av Gift fra 1883, med de samme personene i det samme miljøet. Romanen har navn etter et aksjeselskap som står sentralt i romanen, og Fortuna er først og fremst en roman om det økonomiske liv. Her gir Kielland en klartseende framstilling av hvordan økonomisk uansvarlighet og spekulasjonslyst fører fram mot en uunngåelig økonomisk krise, og hvordan depresjonen etterpå alltid rammer de som var minst ansvarlige for krisa – arbeiderklassen – hardest.

Sne er en roman av Aleksander Kielland utgitt i 1886. Den tar for seg hvordan ungdom bør utvikle egne meninger og ha mot til å stå ved dem.

Novelletter er Alexander Kiellands debutverk fra 1879. En novellette kan hos Kielland dels bety en kort, poengtert prosatekst med de samme kjennetegn som novellen, dels en lengre fortelling i flere episoder.

Garman & Worse er Alexander Kiellands første roman, utgitt i 1880, og er av mange ansett som hans beste. Bokens handling er lagt til Kiellands hjemby, Stavanger i 1870-årene (selv om byens navn aldri nevnes), og skildrer en del av byens mange særpreg. Midtpunktet i romanen er handelshuset «Garman & Worse» på Sandgaard, som er basert på Kielland-familiens eget handelshus, «Jacob Kielland & søn». Rollefigurene er i stor grad basert på folk i hans egen familie og omgangskrets; både moren og faren, samt flere av hans forfedre, kan kjennes igjen i flere av karakterene i boken. Kielland utga i 1882 oppfølgerromanen Skipper Worse, som utspiller seg i det samme handelshuset og miljøet én generasjon tidligere, i 1840-årene.Kielland var egentlig ikke helt fornøyd med boken; rollefigurene skapte sitt eget liv og historien tok sin egen retning. Tittelen skulle opprinnelig være «De misfornøiede», men som Kielland selv skrev i et brev til Bjørnson: «De Satans mennesker er saa kistefornøiede, at det er til at græde over».Hovedtemaene i romanen er konflikten gammel/ny vitenskap, skolevesenet, kirken, sosiale problemer og kvinnesak. Boka er dessuten krysset med forhold mellom både den ene og den andre, på tvers av samfunnsklasser, og mye av dette kommer i direkte fokus.(Wikipedia)

Bondegutten Tørres Snørtevold drar til Stavanger for å søke lykken som krambodgutt. Med sine evner slår han seg opp som byens store mann, men hans forsøk på klassereise spoleres av hans forbitrelse mot "de dannede", en kamp som kanskje koster ham og hans motstandere mer enn den er verdt.

Nye Novelletter er Alexander Kiellands andre novellesamling, fra 1880.Samlinga åpner med den korte novelletten Torvmyr, der Kielland overraskende legger synsvinkelen til et dyr – en gammel ravn. Det er et virkemiddel han bruker med stort mesterskap også i andre fortellinger i samlinga, og av og til i romanene. Ravnen gir til beste en refleksjon over de foretaksomme menneskene, som ikke kan la noe urørt natur være i fred, men kultiverer og domestiserer alt av natur for sine egne formål.I Siesta kommer Kiellands innlevelse i musikken til uttrykk. Her er en skildring av musikkens makt forbundet med et angrep på overklassens likegyldighet og uforstand. Handlinga finner sted i Paris, i et løst sammensatt selskap av rike og forspiste mennesker fra mange land. En ukjent ire besørger musikken, som i stigende grad gir stemme til verdens fattige og undertrykte. Den gode stemninga spoleres, men det viser seg at tilhørerne likevel ingenting har forstått.En Skipperhistorie er en underfundig allegori over temaet konservatisme og radikalisme. Skipperen og styrmannen vegrer seg mot å la skuta seile, men gir en kort stund etter for press og tillater at det kastes loss. Mannskapet jubler over den friske seilasen, men brått lar skipperen ankeret gå, og ender med å belære mannskapet om hvilken fare de har utsatt seg for: Ja – heldigvis! – denne Gang gik det godt! men nu haaber jeg ogsaa, at enhver af Jer vil have lært, hvor farligt det er at laane Øre til diss umodne Opviglere, der aldrig kunne være i Ro og lade Udviklingen – som Styrmanden siger – gaa sin naturlige Gang.Folkefest handler om to nygifte som tilbringer en av hvetebrødsdagene i en forstad til Paris. Her morer de seg godt på et tivoli som frambyr alle slags folkelige forlystelser. Den gode stemningen forandrer seg til sin motsetning idet de tar en snarvei og kommer på baksida av salgsbodene og sirkusteltene og ser loslittheten og fattigdommen grine mot seg.En Abekat er en spøkefull historie om en juridisk kandidat som er oppe til eksamen, og som berger seg igjennom ved en skjebnens tilskikkelse. Kielland utfolder her et overskudd av vidd, og får samtidig gitt noen velretta spark til akademia og til jussen i særdeleshet.I En god Samvittighet når Kielland et toppunkt i bitende ironi over borgerskapets fruer og deres trang til veldedighet mot de fattige. Fru Warden har satt seg fore å oppsøke fattigdommen for å se med sine egne øyne og hjelpe der det trengs. Hun viker gysende tilbake når hun innser at noe slikt som en edel fattigdom ikke finnes, og kan trygt konkludere med at den slags mennesker verken kan eller bør hjelpes.Præstegården er en lang fortelling om en landsens prestedatter som har vokst opp morløs under farens beskyttende oppsyn. Han har gjort sitt beste for å skåne henne for livets realiteter, og når hun en sommerdag blir utsatt for en ung bymanns oppvartning, er hun fullstendig uforberedt.(Wikipedia)

Sankt Hans Fest er en roman av Alexander Kielland fra 1887. Den er en frittstående fortsettelse av Gift og Fortuna, men Abraham Løvdahl er i Sankt Hans Fest redusert til en biperson. Romanen var primært et angrep på presten og venstrepolitikeren Lars Oftedal, som sto Kiellands radikalisme fjernt, og som Kielland i tillegg hadde personlige grunner for å angripe. Oftedal spilte en hovedrolle da Stortinget året før hadde avslått å gi Kielland diktergasje.Plottet er som vanlig i Kiellands romaner ikke det vesentlige, og i Sankt Hans Fest er det svært tynt. Noen mennesker i en liten, gledeløs by vil arrangere en byfest. Det passer ikke byens åndelige leder, den mektige presten Morten Kruse, som i stedet vil ha en veldedighetstilstelning i sin regi, og slik blir det. Sankt Hans Fest er en kollektivroman med et stort persongalleri, og romanens tema er kampen om makt og herredømme i byen.Etter den store økonomiske krisa som ramma byen, og som skildres i Fortuna, har det vært lite å glede seg over i den vesle kystbyen. Folk stenger seg inne og går tidlig til sengs. Noen glade herrer i klubben – bankkasserer Thomas Randulf, juridisk kandidat Holck og den unge Christian Fredrik Garman – bestemmer seg for at byen trenger en fest, og danner festkomité. Det skal være en fest for alle samfunnsklasser med dans og bevertning på byens friområde Paradis utafor byen. Ryktet om festen brer seg raskt, og alle ser ut til glede seg. Byens økonomiske og politiske elite føler seg ikke vel ved tanken på at noen arrangerer noe i byen uten at den er med, og snart tropper banksjef Christensen og amtmann Hiorth opp og forlanger å bli en del av komiteen, og festen begynner å anta et offisielt preg.(Wikipedia)