Bøker av Amalie Skram

Forraadt er en roman av Amalie Skram. Romanen kom i 1892, og regnes som en av Skrams ekteskapsromaner. Som i Constance Ring er det kvinners seksualangst samt menn og kvinners ulike seksualnormer i det borgerlige samfunnet som er tema.17 år gamle Aurora (Ory) Ingstad giftes bort til den nesten dobbelt så gamle sjøkapteinen Adolph Riber. Familien Ingstad tilhører det bergenske borgerskap, og for familien Ingstad er det viktig å få døtrene godt gift. Riber har ved egen dyktighet arbeidet seg fram til sikker velstand, og anses som et godt giftemål. Riber er så avgjort en havets mann som bare føler seg helt tilfreds når han befinner seg på havet. Under et besøk hjemme i Bergen forelsker han seg intenst i Ory, og tilber henne som en gudinne som han gladelig skulle kunne ofre livet for. Ory er en vakker ung jente med en livlig naturlighet, og mange har i hemmelighet svermet for henne tidligere. Ory blir interessert i Riber med en gang han viser sin standhaftige handlekraft ved å redde en ung gutt fra drukningsdøden. Dette fører senere til en forlovelse mellom ham og Ory.Først under bryllupet begynner det å gå opp for henne hva et ekteskap innebærer, men det er da for sent å snu. Særlig plages hun ved tanken på at det også innebærer fysisk kontakt, og at hun må dele seng med en eldre mann. Ingen har noen gang fortalt henne noe i den retningen, og hun føler sterk avsky ved alt som har med seksualitet å gjøre. Dessuten må hun nå reise fra foreldre og småsøsken, og snart begi seg ut i det ukjente om bord på Ribers skip.Hjemme hos Riber, etter bryllupsfesten når Riber er klar til å gå til sengs, flykter hun ut på gata og begynner å gå hjemover. Hun blir innhentet av Riber, som forelegger henne hvilke forpliktelser hun har overfor ham som sin lovformelige ektemann, og hvilken skandale det ville bli om hun ikke snur. Ory må da motvillig avfinne seg med sin skjebne.Ory og Riber tilbringer noen dager sammen i London før skipet er seilklart. Riber er opptatt av å vise Ory noe av alt det som han har funnet atspredelse i gjennom sine ungkarsår, og tar henne med til teatre og dansetilstelninger. Ory finner lite moro i dette, og dessuten legger hun merke til at Riber stadig blir fortrolig tiltalt av kvinner som hun anser som lettsindige og uverdige. I et selskap kommer det fram at mannen har vært forlovet en gang tidligere, og at han og forloveden har hatt seksuell omgang. Hun skriker at han aldri får røre ved henne mer.Samlivet om bord i den trange kahytten blir et helvete. Ory har satt seg fore å få visshet om alle detaljer fra Ribers tidligere liv. De eneste øyeblikkene hun er vennlig mot han, er når hun prøver å avliste han hemmeligheter om tilbakelagte forhold.(Wikipedia)

Tre noveller af Amalie Skram: "Madam Høiers Lejefolk", "In Asiam profectus est" og "Karens jul."

Denne boken er den direkte fortsettelsen av den selvbiografiske romanen Professor Hieronimus. Hovedpersonen, malerinnen Else Kant, er definert som psykiatrisk pasient. Nå blir hun motvillig overført til sinnsykehuset St. Jørgen. Her kjemper hun tappert for sin egen selvfølelse - og overlevelse - i opposisjon til det autoritære systemet som gjennomsyrer anstalten. Kontakten med medpasientene gir Else styrke og varme, men boka etterlater først og fremst intense bilder av hvordan det er å føle seg innesperret og maktesløs.

Romansyklusen Hellemyrsfolket utkom i tidsrommet 1887-1898, og er et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur. Historien om folket fra Hellemyren er en vestlandsk slektsroman som belyser arv- og miljøbestemte forutsetninger for en rekke mislykkede livsskjebner. Hellemyrsfolket består av bøkene Sjur Gabriel, To venner. S.G. Myhre og Avkom.

Maleren Else Kant bryter sammen under presset ved å være både hustru, mor og kunstner. Hun søker hjelp hos den berømte professor Hieronimus, men bli skuffet. Hun plasseres blant gale mennesker på en lukket avdeling, og fra dem som skulle hjelpe henne møter hun maktmisbruk og løgnaktighet.

Dette er forfatterens debutroman fra 1885. Her kritiserer hun den økonomiske og seksuelle undertrykkingen i ekteskapet, og boka var omgitt av skandale da den kom ut.

Lucie utkom i 1888 og er en klassiker i norsk litteratur om kvinner og hykleriske ekteskap. Lucie er en livsglad og frimodig dansepike på Tivoli, og advokat Theodor Gerner blir stormende forelsket i henne. Men han synes ikke det passer seg å gifte seg med sin elskerinne - hva vil vennene si? Og likevel, han klarer ikke å være henne foruten. Slik blir Lucie fru Gerner og flytter til Inkognitogaten. Hun kommer inn i advokatens omgangskrets: et snobbet og innestengt miljø, der ikke minst misunnelige fruer gjør hva de kan for å kvele livsmotet hos den vakre "Tivolifrua".

Ory gifter seg bare 17 år gammel, og går rett fra barneværelset over til ektesengen om bord på skipet til ektemannen, 30 år gamle kaptein Riber. Ekteskapet er i utgangspunktet dømt til å mislykkes, og skipsreisene de legger ut på, fortoner seg i stadig større grad som levende mareritt for begge ektefellene. Boken er en roman om kvinners lange vei til frigjøring, og regnes som et svært sentralt verk innen naturalismen og den kvinnefrigjørende litteraturen.

Fru Ines is a city novel, vividly evoking the sights, sounds and smells of nineteenth-century Constantinople. The city is a hub, a meeting point of East and West, where privileged Europeans enjoy a cossetted existence screened from the tumult and misery of the streets. One of the privileged is Ines, a Spanish Levantine from Alexandria, whose marriage to a Swedish consul has brought her a life of enviable luxury; but behind the polished facade she is lonely and unfulfilled, trapped in a loveless marriage. Her yearning for passion leads her to embark on an affair with a naive young Swede, Arthur Flemming; but their love is threatened from the start by portents of disaster and the threat of discovery, and Ines is inexorably drawn to seek rescue from the sordid dealers from whom she had been so careful to keep aloof.

This novel tells the story of the misalliance between Lucie, a vivacious and beautiful dancing girl from Tivoli, and Theodor Gerner, a respectable lawyer from the strait-laced middle society of nineteenth-century Norway. Having first kept her as a mistress, Gerner is so captivated by Lucie´s charms that he marries her, only to discover that his project to turn her into a proper and demure housewife is continually frustrated by her irrepressible sensuality and lack of fine breeding. What had made her alluring as a mistress makes her unacceptable as a wife. His attempts to govern her behaviour develop gradually into a harsh tyranny against which she rebels in a manner which brings misery and despair to both.

With high hopes, Captain Riber embarks with his young bride Aurora on a voyage to exotic destinations. But they are an ill-matched pair; her naive illusions are shattered by the realities of married life, whilst his hopes of domestic bliss are frustrated by his wife's unhappiness.

Den unge bondedreng Sivert stikker til søs med barken "To venner". Det bliver en begivenhedsrig rejse. Amalie Skram kan sit kram - hun kender livet ombord på oceangående skibe.

Mennesket indeholder alt, ALT - kvindens frigørelse, både samfundsmæssigt og seksuelt lå Amalie Skram meget på sinde - hun hadede løgn og bedrag. Romanen begynder med at en flok mennesker mødes i en præstegård, hvor selv en præstefrue der elsker sin mand og sine børn bukker under for sine lyster.Romanen er ufuldendt - hvilket ikke har den store betydning, men forklaringen er her:under en Flytning kom Manuskriptet ved en Fejltagelse ind imellem en Bunke kasseret Papir og blev brændt. Der fandtes ingen Afskrift, og Fru Skram, der ikke havde Mod til at sige sin Forlægger, hvad der var sket, arbejdede nu uden Rast paa at skrive det tabte om igen. Dette forfærdelige Arbejde at gøre det om, som hun mente for evigt at have befriet sig for, tog hendes sidste Kræfter.

Ind imellem skildringerne af de moderne køns- og ægteskabsproblemer udgav Skram de første tre bind af Hellemyrsfolket. På baggrund af sine erindringer fra opvæksten i Bergen ville hun skrive historien om søskendeparret Severin og Sofie Myre, men den fik hun først fortalt i det sidste bind, Afkom (1898). Først udfoldede hun deres slægtsbaggrund i tre led. Sjur Gabriel (1887) handler om bedsteforældrenes usle liv på Hellen, et klippeskær nord for Bergen. Kun den nøgne selvopholdelsesdrift holder sammen på familien i træhytten på den sure jordlod. Det er Bjørnsons og Magdalene Thoresens (1819-1903) bondefortælling omskrevet til en rå naturalistisk beskrivelse af fattigdommen, snavset, uvidenheden og brutaliteten over for de alt for mange børn.De to næste bind følger sønnesønnen Sivert, som står til søs i To Venner (1887) og går i land i S.G. Myhre (1890). Det norske samfund i midten af 1800-tallet beskrives med købmanden og skibsrederen foroven og alle deres ansatte nedenunder. Sivert bliver butiksdreng hos købmanden, men da han i ungdommelig uskyld har samleje med husets datter Lydia i havens lysthus, bortvises han. I Hellemyrsfolket er mændene hovedpersoner, men eftersom de tilhører underklassen, minder deres situation om overklassefruernes i ægteskabsromanerne. De er fastholdt i et socialt mønster, der er lige så stærkt som kønnets biologi. De fattige bærer alle på en knust drøm. De udbyttes og afstumpes følelsesmæssigt af de rige, som suger alt overskuddet til sig og danner følsomme intimsfærer. Det statiske samfund beskrives også sprogligt i kontrasten mellem 'strile'sproget, som bergenserne kaldte omegnsbøndernes sprog, og bergensisk. Personerne skifter sprogleje, når de bevæger sig mellem klasserne.Sivert er en fantast, han drømmer om social opstigning og dræber sin fordrukne bedstemor, for at hun ikke skal ødelægge drømmen, ligesom bedstefaderen i sin tid dræbte sit nyfødte, uægte barn. Sivert bliver gift med skibsrederens forførte tjenestepige Petra, der havde drømt om at blive skibsrederfrue, en lod, som i stedet tilfalder Lydia. Økonomiske og seksuelle forbindelser krydses, indtil alle uvægerligt ender i deres egen klasse i det statiske samfund. Afkom (1898) fortæller om Siverts og Petras ulykkelige hjem og børnenes på forhånd dømte forsøg på at frigøre sig til en mildere skæbne. Sønnen går i gymnasiet med skibsrederens søn, men hænger sig, da han af pur nød har bestjålet ham for lidt småpenge.(Store Danske Encyklopædi)

Som en kontrast til professor Hierononimus og hans rædselsregimente bliver Else endelig i dobbeltromanens andet bind overført til Sct. Jørgen, hvor en helt anden stemning hersker under en menneskelig overlæge, der behandler sine patienter med indføling og nogen respekt, og Else kommer sig her efter et relativt kort ophold og kan lade sig udskrive. Men etiketten sindssyg klæber stadig ved hende, den vil ingen fjerne, hun kan ikke få en attest på, at hun er rask, selv om hun aldrig har været sindssyg, men blot i en krise. Skram rejser i værket spørgsmålet: Hvem er egentlig sindssyg, hvem kan definere hvem der er syge - og med hvilken ret? Blandt de mange stakkels patienter var professor Hieronimus måske i virkeligheden den mest gale?Værket blev udgivet som et opgør med institutionernes umenneskelighed og tilfældige og afsporede behandling af patienterne. Skram blev faktisk advaret mod at udgive det, da man frygtede, at afsløringen af hendes psykiske krise kunne ramme hende selv. Men værket gav anledning til en offentlig debat og en egentlig undersøgelse af forholdene, og virkelighedens professor Hieronimus, den dengang kendte overlæge ved Københavns Kommunehospital Knud Pontoppidan måtte efterfølgende trække sig fra sin stilling.Historien om Else Kant blev på den måde også et stykke dansk psykiatrihistorie. Dobbeltromanen er den dag i dag med sin ubarmhjertelige realisme og høje kunstneriske niveau et meget vedkommende værk, der stiller det stadig aktuelle og foruroligende spørgsmål om, hvad der er galskab, hvem er egentlig de gale?(Litteratursiden)

Stof fra det tidligere ægteskab præger Amalie Skrams første roman, Constance Ring (1885), der er en kras naturalistisk skildring af et tvangsægteskab; ingen har så stærkt som Amalie Skram beskrevet middelklassekvinders grænseløst undertrykte og kedsommelige liv.

Lucie er en roman av den norske forfatteren Amalie Skram, utgitt i 1888.Romanen er en tematisering av klasseskiller, og av samtidens seksualmoraldebatt, som blant annet var kommet til uttrykk i Christian Krohgs roman Albertine to år tidligere. Hovedpersonene er advokaten Theodor Gerner og hans kone Lucie. Lucie var en attraktiv og seksuelt erfaren kvinne som hadde vært danserinne og Gerners elskerinne før de to giftet seg. Gerner er eldre enn Lucie, og er en rik enkemann.Romanen skildrer begge hovedpersonene som bundet av sine forutsetninger. Deres klassebakgrunn, erfaringer og forhistorie gjør det vanskelig for dem å møte hverandre. Gerners sjalusi mot Lucies fortid er en drivkraft gjennom romanen. Hvordan hennes livskraft kues er et annet motiv. Lucies historie er en tragisk historie om fallet ned fra den velstand og lykke hun hadde oppnådd. Etter en krangel rømmer hun fra hjemmet, og blir overfalt og voldtatt ute i byen. Da hun senere i barselseng føder et barn som har den samme føflekk som voldtektsmannen, blir hun hysterisk og dør fire døgn senere.Språklig varierer Skram talemålet mellom de forskjellige personene: Fra dannet overklassespråk til Vikamål.(Wikipedia)

Fru Inés er en roman av den norske forfatteren Amalie Skram, utgitt i 1891. Romanen ble først utgitt sammen med noen noveller under tittelen Kjærlighed i Nord og Syd.Romanen regnes blant Skrams ekteskapsromaner, sammen med Constance Ring, Forraadt og Lucie. Hovedpersonen Inés er spansk, gift med en «rik, brutal og pervers gammel svenske»[; paret bor i Konstantinopel. Inés søker å forstå sin egen kvinnelighet og seksualitet, særlig sin manglende evne til seksuell nytelse. Romanen karakteriseres som «den dristigste og også dystreste utforskningen av frigiditetens årsaker og av den kokette kvinnens følelsesliv».[Et forhold som hun innleder til en ung engelskmann fører henne ikke videre, men ender tvert imot med begges død.(Wikipedia)

"Professor Hieronimus" er antipsykiatri tres år før Laing. Og en glasklar skildring af, hvordan et følsomt kunstnersind kan nedbrydes af en repræsentant for den etablerede psykiatri.Wikipedia skriver om bogen:Professor Hieronimus er en roman av Amalie Skram som utkom i 1895. Den forteller om malerinnen Else Kant som bryter sammen under presset ved å være både hustru, mor og kunstner. Hun lider av selvmordstanker og søvnløshet. Hennes mann og huslegen oppfordrer henne til å søke hjelp hos den berømte Hieronimus. Dette går Else med på, siden hun selv føler hun trenger å komme seg bort litt og slappe av. Besøket hos Professor Hieronimus blir ikke helt som hun hadde forventet. Han har ikke engang snakket med henne før han bestemmer seg for at hun er sinnssyk. Hun blir plassert blant gale mennesker på en lukket avdeling og møter løgnaktighet og maktmisbruk fra de som skulle hjelpe henne. Hun blir ikke hørt og får ikke møte sin mann. Til slutt blir hun sendt til sinnssykehuset St. Jørgen, og her begynner neste bok i serien.

Hellemyrsfolket er Amalie Skrams hovedværk. S. G. Myre er den del af dette. Bogen er på norsk, men burde dog med lethed kunne læses af den dansker.Bemærk: Denne bog er, for nøjagtighedens skyld, scannet på en sådan måde, at alle "usikre" ord er erstattet af den originale bogtekst. Disse ord kan forekomme mørkere.