Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Nazistenes drøm om et germansk tusenårsrike endte i ruiner, mer enn 50 millioner tapte menneskeliv og et Tyskland delt i to. «Et brudd med fortiden,» kalte tyskerne den nære nazifortiden, før de satte oppgjøret på vent. Øst-Tyskland bygget deretter sin krigshistorie på myten om den antifascistiske motstandskampen, Vest-Tyskland sin historie på forestillingen om en uvitende befolkning forført av Hitler og SS. Krigsforbrytelsene, holocaust og jødeforfølgelsene ble imidlertid stadig vanskeligere å fornekte, og gradvis økte også viljen til å ta et kritisk oppgjør med fortiden. Med dyp innsikt og gjennom intervjuer av en rekke tidsvitner beskriver Storeide Tysklands lange, smertefulle og helt nødvendige oppgjør med naziregimet. "Grundig, engasjerende og innsiktsfullt om tysk nazioppgjør." Stian Bromark, Dagbladet " ... fortjener oppmerksomhet, ikke minst hos alle som vil vite mer om vår nære historie." Jens Vetland, Fædrelandsvennen"Det er bare å ta av seg hatten for dette grundige oversiktsverket, som burde ha potensial langt utover Norges grenser."Knut Hoem, NRK P2 "I Arven etter Hitler klarer Anette H. Storeide på framifrå vis å skissera dei tyske rammene for forvalting av nazifortida."Kjartan Fløgstad, Morgenbladet”Fascinerende og grundig om Tysklands oppgjør med nazismen.” Tor Dishington Johansen, Bergens Tidende"Storeide gjennomfører sitt prosjekt i det store og heile med kyndig hand, og med stor sans for nyansar."Jon Langdal, Klassekampen]]>
Et skarpt søkelys på norsk krigsindustri Våren 1941 etablerer.kjemikonsernet IG Farben, Nordag og Norsk Hydro selskapet Nordisk Lettmetall. De skal forsyne Hermann Görings Luftwaffe med materialet til flyene de trenger i kampen for å sikre det germanske tusenårsriket. Norsk Hydros deltagelse krever betydelig kapital, og en gruppe med mektige og pengesterke nordmenn, kalt Oslo-konsortiet, legger millioner av kroner på bordet. Mens mange tvangsarbeidere må bøte med livet under krigen, flerdobler konsortiets medlemmer sine verdier.Hvor går grensen mellom det å holde industrien i gang og det å hjelpe fienden, spør Anette H. Storeide. Hun retter et kritisk søkelys mot norske krigsprofitører og beskriver interne stridigheter også på tysk side. Under krigsoppgjøret fikk den da avdøde Hydro-direktør Axel Aubert skylden for det som hadde gått galt. Andre sentrale aktører gikk ikke bare fri - de satt igjen med store gevinster.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.