Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Forfatteren har doktorgrad i teologi, og i Sverige er hun en aktiv debattant og skribent. Siden tjueårsalderen har hun hatt diagnosen manisk depressiv. Her skriver hun sterkt og personlig om sine mørke stunder. Hun tar leseren med på sine filosofiske refleksjoner rundt livet og døden.
Ann Heberlein undersøker og stiller spørsmål ved våre forestillinger om ondskap. Hvordan skal man kunne forstå personer som Anders Eklund, Marc Dutroux og Josef Fritzl som med vitende og vilje har begått avskyelige handlinger mot barn? Hvordan skal man se på barna som selv blir voldsutøvere: Harris og Klebold fra Columbine High eller Mary Bell? Hvordan var den institusjonaliserede ondskapen vi møtte i Abu Ghraib eller det tidligere Jugoslavia overhodet mulig? Mange spørsmål, men Ann Heberlein hjelper oss også med å formulere noen av svarene. Hun mener at ondskapen ikke er ubegripelig. Det eneste ubegripelige ved den er vår motvilje mot å gjøre mer for å stoppe den. Forutsetningen for at onde handlinger skal kunne utføres er alltid den store, stille massens likegyldighet. Ondskapen har sitt utspring i ulikhet og urettferdighet, og den henter næring fra menneskers redsel og maktesløshet. Boka ble første gang utgitt i 2011. I ettertid har det vært debatt rundt etterprøvbarheten av The Stanford Prison Experiment som ble gjennomført av Philip Zimbardo i 1971.
Hannah Arendt var opptatt av ondskapens natur. Ann Heberlein viser fram en Hannah Arendt for vår tid: Hun var en tidløs intellektuell, og hennes tanker om ondskap er uhyggelig aktuelle et halvt århundre etter hennes død. Den politiske filosofen Hannah Arendts liv, (1906-1975), spenner over et avgjørende kapittel i den vestlige verdens historie, en tid da våre ideer om mennesket og hens verdi, skyld og ansvar, omformuleres. I sine mest kjente arbeider forsøker hun å forstå totalitarismen og vise nazismens og kommunismens felles røtter. Arendts tenkning er nært knyttet til hennes eget liv og de erfaringer hun gjorde om ondskap, men også om kjærlighet, flukt, fremmedskap og lengsel.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.