Bøker av Anne-Britt Harsem

11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien.En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.»Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon.Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham.Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.

Dette er historien til Utøyas naboer og deres beretninger om hvordan de opplevde 22. juli 2011. Det er vitneskildringer fra menneskene som var på stedet, som utførte livreddende arbeid mens politi og hjelpepersonale ventet.I en sterk, men sober fremstilling gir Anne-Britt Harsem stemme til deres historier. Hun lar de fortelle hva som skjedde 22. juli, om tiden etter og hvordan det har endret deres liv. Flere har mottatt medaljen for «edel dåd».Dette er historier som ikke har vært framme i offentligheten tidligere.

Anne-Britt Harsem går inn i frimenighetene i Norge for å avdekke omsorgssvikt, manipulasjon og konspirasjonsteorier (hjernevask) som barn og unge blir utsatt for.Historien baserer seg på samtaler med en kvinne som i ung alder dratt inn i pinsemiljøet mot sin vilje, av egen familie. Hverdagen besto av vekkelsesmøter, dommedagsprofetier, fysiske avstraffelser, tungetale, ånde- og demonutdrivelse for å nevne noe. Et begavet barn som brukte all sin energi på å overleve.Gjennom boken fortelles det om hvordan det var i menighetene tilbake i tid, og hvordan det er i dag, om predikanter som innprenter i menigheten at korona-vaksinen er en giftsprøyte, eller dødssprøyte. De sammenligner den med dyrets merke, og at de som lar seg vaksinere havner i helvete. Resultatet er at store deler av menigheten ikke har turt å vaksinere seg. De tror de er beskyttet av Gud. De som er vaksinert får tilbud om å «av-vaksineres» ved hjelp av forbønn for å bli rene igjen. For menneskene det gjelder er dette virkelighet, for dem handler det om liv og død.Boken avdekker hva som foregår i noen av disse lukkede menighetene. Norske frimenigheter har nærmest vært «fredet», det til tross for at flere barn blir utsatt for omsorgssvikt i disse miljøene. Fortellingen viser hvilken makt predikantene har over menigheten, hvilke skade det kan gjøre på et ungt menneskesinn, og hvordan det kan prege livet som voksen. Barna risikerer å utvikle posttraumatisk stress, noe som medfører nedsatt livskvalitet og i verste fall uførhet i voksen alder.En stille insisterende og opprørende bok om et menneske som bruker all sin kraft på å tørre å leve.

Etter den store overgrepssaken i Tysfjord er det et spørsmål mange stiller seg: «Hvordan kunne dette skje? Og hvordan kunne skepsisen til storsamfunnet gå i arv i generasjoner?» «Lena fra Tysfjord» tar leserne med tilbake en og to generasjoner i tid og gir et innblikk i hvordan det var å tilhøre det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme er stikkord som er like relevante i dag som den gang når det kommer til minoriteter i den norske befolkning.

I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Dette er beretningen om hvordan samfunnet sviktet formidlet gjennom et av ofrenes historie - en historie om voksnes ansvar for barn og den klassiske konflikten mellom storsamfunnet og små, lukkete miljøer.

I boken I et hus i Alvdal forteller Kevin for første gang åpent og ærlig hva som gikk så fryktelig galt hjemme hos mamma, og hvilke konsekvenser det har hatt for ham å vokse opp i et hjem preget av rus og omsorgssvikt. Han er eldste sønnen til Alvdal-kvinnen som ble dømt for overgrep mot sine egne barn - Norges første kvinne dømt til forvaring for seksuelle overgrep.Kevin deler modig sin historie. Hans forhold til sin mor gir leseren en forståelse for den sterke lojaliteten barn har til sine foreldre - og hvordan de etter beste evne forsøker å ta ansvar når en av disse mister grepet om sitt liv.

I Brev til min datter får man følge den i dag 27 år gamle datteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sin egen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre offentlige instanser. Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler, med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning.