Bøker av Anne-Cath. Vestly

Lillebror har nettopp flyttet inn i et nybygget hus sammen med far, mor og storebror Philip. Det bor ingen andre barn i nærheten, men en dag finner Lillebror en gren eller rot som ser akkurat ut som et lite menneske. Lillebror kaller han Knerten og de to blir gode venner.

Hadde ikke Knerten vært redd for de to pikene som bodde like ved butikken, hadde han ikke blitt detektiv, men det ble han altså. Hadde ikke faren til Lillebror satt varebilen på verksted, ville han ikke visst hvordan Lillebror egentlig hadde det når han jobbet utenfor butikken sammen med Knerten. Og Lillebror hadde ikke fått vite hvordan faren hans hadde det når han reiste rundt med kåper og kjoler og skulle prøve å selge dem. Men det fikk han vite nå, og det gjorde Knerten også.

Lillebror skal begynne på skolen til høsten, og alle øver seg på å kalle ham Andreas. Før høsten kommer, reiser heile familien på sykkeltur, og Knerten får mye spennende å skrive om i dagboka si.

En tyv er på ferde i Besseby. Bestefaren til Magnus tror en liten stund at det er Lillebror som er tyven, men det er han jo ikke. Han er bare bestevennen til Magnus, men én ting er litt rart! Magnus og bestefaren han har en hemmelighet som selv ikke Lillebror får vite om.

I denne boka blir hele familien litt kjent med Kommunen. Når det blir sommer skal Go'rosa få gå ute i skogen hele dagen og ungene skal være gjetere to av gangen. Da dukker det opp seks skøyerfanter som blir kamerater både med ungene og mormor, og det er bra når kommunen vil bestemme alt.

En liten takk fra Anton står det på omslaget. Men de er ikke glemt hverken mor og far eller de åtte ungene, mormor og Ovnsrøret, lastebilen og hønene. De spretter omkring inni boka alle sammen. Akkurat den kvelden mormor skal være barnevakt, hender det noe mystisk, og bare fordi det mystiske hender, skjer det mye rart senere også.

Det er sensommer, og Kaos og vennene hans treffes og utveksler ferieopplevelser. Kaos har gått fjelltur og nesten møtt huldra selv, i hvert fall en sint okse og mer til. Lilla Olaug har vært i Sveits. De små vennene reiser videre i fantasien ...

Sommerferien begynner, og Vetleby får besøk av orkesteret på Tirilltoppen. Både voksne og barn får nye venner. Etterpå drar Kaos til mormor i Skjærstensvik der han får enda en ny venn, som heter Aslak, som både kan svømme og ro alene! Og mormor lærer ham hele "Terje Vigen" utenat, i hemmelighet, men de kaller det bare "T.V" så ingen skal skjønne det. Dette lange diktet skal Kaos deklamere når det blir Vetlebybeboernes tur til å opptre på Tirilltoppen til høsten. Men da skal også Kaos begynne på skolen, så nå vil han bare kalles Karl Oskar.

Boken forteller om hvordan Kaos har det når han begynner på førskolen og blir kalt Karl Oskar. Han blir også kjent med en gutt som heter Kristian. Mor skal bli skolepike og bo på hybel i byen, så det blir far og faster som må greie opp hjemme.

Kaos heter egentlig Karl Oskar, men da han var mye mindre enn nå, greide han ikke å si det lange navnet. Derfor kalte han seg selv for Kaos. Kaos bor i en liten by ved fjellet. Faren hans kjører den lille blå fjellbussen, og moren arbeider på apoteket. Derfor er det godt for Kaos at han har en dagbror som heter Bjørnar. Sammen med Bjørnar drar Kaos ut i verdensrommet og ned på de store havdyp, men først må de ut på kjøkkenet og hente matpakke og annet utstyr til ekspedisjonene sine. Fint at moren til Bjørnar skjønner at det er helt nødvendig.

En varm historie om Kaos og kameratene hans, om hopprenn og 17. maifeiring. En dramatisk hendelse fører til at Kaos får en ny venninne. Første gang han så henne hang hun syk over skulderen til moren, og faren til Kaos måtte kjøre henne til sykehuset med den lille blå fjellbussen. Kaos får også en ny venn som heter Lubben.

I denne boka får leseren igjen møte Ellen Andrea, Sirimamma, pappa Phillip og lillesøster Lagertha. I Bessby bor bestemor og bestefar, Tilla og Konstance, og onkel Andreas lillebror. Knerten står på hylla sammen med hustru Konstance og er blitt pensjonist. Illustrert.

Forundringspakken ble hun kalt som liten. Nå er Ellen Andrea blitt 8 år, og er storesøster til lille Lagertha på 1 1/2. Å være storesøster er både fint og vanskelig, synes hun. En dag lurer Ellen Andrea på om mor og far virkelig er glade i henne. De tenker jo bare på lillesøster. Da bestemmer hun seg for å dra til skogs. Der treffer hun mormor.

I denne boka kan leserne være med mormor og de åtte ungene på sykkeltur til Danmark. Morten og Mina har aldri lært å sykle, men far sørger for at alle får være med likevel.

Morten greier å lage noe veldig fint sammen med mormor, og attpåtil blir han kjent med en gutt som heter Petter Benedict.

Når små og store er med og spiller i Tirilltoppen Frydefoni, er de gode venner og har det fint sammen, men når folk på Tirilltoppen skal bli enige om en vei, blir det verre - i alle fall til å begynne med. I denne boka blir Guro kjent med en pike som heter Ellen Andrea, og både Guro og Lille-Bjørn drar til sjøs, men begge kommer hjem igjen.

Frydefoniorkesteret skal spille i Konserthuset sammen med musikere fra andre borettslag, og Guro har sommerfugler i magen. Erle og Bjørn, Tullemor og bestefar Andersen er også spente, der de sitter i salen. Bestefar Andersen er henvist til rullestol. Han har vært uheldig og brukket lårhalsen. Sokrates har det heller ikke lett denne gangen. Han strever med leksene sine, inntil Erle oppdager at han trenger briller. Da går det lettere. Mormoren til de åtte ungene har også problemer, men løser dem på sin egen originale måte.

Guro har fått fiolin av Tullemor og bestefar Andersen. Hun skal lære å spille av Allan. Heldigvis har Guro en sotet kork hjemme. Så kan hun lage kinnskjegg på seg selv og leke at hun er Allan - og lære bort litt til Sokrates.

Ole Aleksander begynner på skolen, og møter mange nye barn. En dag kommer bestemor og forteller at hun vil ta med seg Ole Aleksander på flytur, og de skal sove på et ordentlig hotell.

Det går mot jul, og Erle og Guro reiser på besøk til Gampetreff, der de bodde før. De får bo hos tante Rundtomkring, og Erle får ordentlig ferie. Før jul hjalp hun Andersen å pusse opp en leilighet. Alle tror han skal bo der sammen med en kamerat, det tror Guro også. I slutten av boken får både du og Guro greie på hvem den kameraten er.

Guro - det er den nye hovedpersonen i denne serien barnebøker av Anne Cath. Vestly. Først er Guro og moren hennes som heter Erle, nokså alene i den store byen, men så blir de kjent med en dame som heter Tullemor og en mann som heter Bjørn, og en hund som heter Personligheten. Først vet ikke Guro og Erle hvor de skal bo, men til slutt finner de ut av det. Først bodde de på pensjonat, og så kom de til Tirilltoppen. Der hender det mye rart og Guro og Erle får mange venner der.

Aurora, Sokrates, mamma og pappa skal ut og reise, for mamma har fått jobb som dommerfullmektig i Nord-Norge. Onkel Brande låner leiligheten mens den lille familien begir seg med toget til Bergen og senere med hurtigruten nordover. Bokas siste del handler om vanskelighetene ved å slå seg til på et nytt sted. Aurora på hurtigruten er den sjette boken om Aurora.

Aurora føler seg i veien fordi mamma og pappa krangler - pappa har nemlig fått tilbud om jobb tre dager i uken på universitetet, og noen må jo se etter barna. Men pappa ordner med dagmammaer. Onkel Brande kommer to dager og mormor én. Aller helst vil mormor at Aurora og Sokrates skal komme til henne, for hun er så lite glad i heis. Noen ganger føler Aurora seg oversett også, særlig når pappa lærer Nusse å spille piano, men han vet å gjøre det godt igjen. Brit-Karen er ikke glad for at de skal flytte, selv om det bare er til naboblokken, og Aurora foreslår å kidnappe henne, så kan hun bo i Auroras klesskap. Mormor får endelig tatt sertifikat - i hemmelighet, og alle samles til slutt i universitetets aula når pappa skal forsvare doktoravhandlingen sin. Aurora og Sokrates er den fjerde boken om Aurora.

Aurora bor sammen med mamma, pappa og Sokrates i blokk Z på Tiriltoppen. Da pappa får blindtarmbetennelse, kommer onkel Brande for å passe på Aurora og Sokrates mens mamma er på jobb. Aurora blir bedre kjent med de som bor på Tiriltoppen, både Nusse, Brit-Karen, Knut og Minsten.

Aurora bor i blokk Z på Tirilltoppen sammen med mamma, pappa og lillebror Sokrates. I denne boka hjelper hun pappa med å lese til førerprøven, og hele familien blir kjent med Ole Aleksander og mormor og de åtte ungene.

Auroras mamma flytter til Holland for å arbeide ved domstolen i Haag i noen måneder. Aurora, pappa og lillebror Sokrates reiser etter, først med danskebåten, så på en begivenhetsrik biltur gjennom Danmark og Tyskland.

Aurora bor sammen med mamma, pappa og Sokrates i blokk Z på Tirilltoppen. Hun leker med venninnene Brit-Karen og Nusse, som bor i samme blokk, men har en litt annen familiesituasjon. Hos Aurora er det pappa som er hjemme og mamma som er på arbeid.

Mamma skal på en ukes reise i forbindelse med jobben som dommerfullmektig, og pappa skal være med. Da får Aurora og Sokrates bo på sorenskrivergården, og det har de ikke noe imot. Der blir det folksomt en stund, for plutselig dukker det opp en mengde mennesker som Aurora kjenner, blant andre syklubben til mormor. Sokrates' beste venn er Stoccafisso, en tørrfisk han får fått og som han går med i bånd. Den volder litt bekymringer innimellom, stikker seg bort bak puter, forsvinner i høstløvet og holder på å bli hundemat. Og til syvende og sist havner den på tørrfisklageret igjen, for Sokrates har sett bilde av sultne barn i Afrika og tenker at de kanskje kan ha glede av tørrfisken hans. Han får en ny liksomlekekamerat av sorenskriverdamen, en stor, litt rar dokke som hun har hatt på loftet i mange år. Den får navnet Ufys, og sammen med Ufys og gyngehesten foretar Aurora og Sokrates mange tankereiser, til Holland, for eksempel, for det husker ikke Sokrates noe av. Aurora fra Fabelvik er den syvende og siste boken om Aurora.