Bøker av Annie Ernaux

Annie Ernaux om sine foreldre og sin egen bakgrunn Annie Ernaux' far døde to måneder etter at hun var ferdig utdannet som lærer - en utdannelse han hadde slitt for at hun skulle kunne få ta. Far er et portrett av denne faren, en uutdannet, hardtarbeidende, taus mann som hele livet bar med seg en skam over sin egen fattige bakgrunn. En kvinne handler om en sterk, arbeidsom og målrettet kvinne: Annie Ernaux' mor. Også hun hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, og det viktigste for henne var at datteren skulle få tilgang på alt hun selv ikke hadde. Da Ernaux' mor får alzheimer, forsøker Ernaux å skrive fram og fange den kvinnen moren en gang var. Med stilsikker penn og stor følsomhet skildrer Annie Ernaux de ambivalente følelsene som kjennetegner forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten og forakten, nærheten og avstanden. Presist og sårt viser hun hvordan foreldrenes klassekamp ikke bare førte til at datteren kom seg fram i verden, men også hvordan de dermed mistet hverandre.

Fra en av Frankrikes aller største forfattere - prisbelønt, bredt lest og høyt verdsatt. «Fra september i fjor har jeg ikke gjort annet enn å vente på en mann, at han skulle ringe og at han skulle komme til meg.» En enslig kvinne, en gift mann - en lidenskap så voldsom, så altoppslukende og intens at alt annet blir uten betydning. Kvinnens liv handler fra nå av bare om mannen og om neste gang hun får treffe ham. Det eneste som kan trenge gjennom likegyldigheten når han er borte, er ting som er forbundet med ham. Hun leser om landet han kommer fra, kjøper kjoler og vakkert undertøy for å glede ham, skifter på sengen og setter blomster på soveværelset. Livet måles i hans nærvær og fravær. Smerten ved å leve så helt og holdent for noen andre er uunngåelig. Men kanskje er det likevel verdt det.

I Sommeren 58 dykker Annie Ernaux ned i minnene fra sin første natt med en mann - en natt som ikke betydde stort for ham, men som betydde alt for henne. Denne første seksuelle erfaringen satte seg som et voldsomt sjokk i kroppen hennes og ble på mange måter kilden til hele hennes skrivende liv. Med utgangspunkt i fotografier, minner og brev forsøker Ernaux å skrive fram den unge kvinnen hun var. Seksti år senere kjenner hun fremdeles skammen, selvforakten og sviket på kroppen. Men med et helt liv som skrivende kvinne bak seg kan hun se erfaringen i et nytt og kanskje forsonende lys.

Annie Ernaux regnes som en av Frankrikes aller største forfattere - prisbelønt, bredt lest og høyt verdsatt. I Årene forteller hun om en kvinnes liv og om Frankrike i perioden 1941 til 2006. Hun reflekterer over kvinnens erfaringer som mor, datter, hustru og ikke minst som skrivende. Samtidig tar hun oss med på innsiden av de store samfunnsendringene, fra klassekamp og kjønnskamp til studentopprør og forbrukskultur. Fotografier og minner danner utgangspunkt for teksten, der forfatterens egen stemme nærmest slynger seg inn og ut av leserens bevissthet. Men teksten fortelles fra et kollektivt ståsted, fra et «vi» som inkluderer leseren. Slik blir selve tiden en fortellerstemme i boka. Med Årene skaper Ernaux en helt ny form for selvbiografisk tekst, en «kollektiv selvbiografi», som er både subjektiv og upersonlig, privat og felles. Årene fra 2008 ble Annie Ernaux' internasjonale gjennombrudd, og boken ble kortlistet til den internasjonale Man Booker-prisen i 2019. Den regnes allerede som en moderne klassiker.

Rystende og personlig fortelling om abort fra en av Frankrikes største forfattere Hvis jeg skulle fremstille denne hendelsen i livet mitt ved hjelp av ett maleri, ville jeg ha malt et lite respatexbord inntil en vegg, og på det ville jeg ha plassert et emaljert vaskefat med et rødt kateter. En hårbørste litt til høyre. Jeg tror ikke det finnes noe maleri med tittelen «Den kloke konens arbeidsrom» på noen av verdens museer.Som 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet - hun var student og hadde livet foran seg.Hun forsøkte å ta abort selv, med strikkepinner. Da det ikke gikk, begynte jakten på en hjelpsom lege og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet havnet hun til slutt hos en klok kone i en by langt hjemmefra. Det holdt på å gå virkelig galt. Hun endte på sykehus med livstruende blødninger.Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker fra tiden rundt aborten. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass nederst på samfunnets rangstige: som kvinne fra arbeiderklassen. Samtidig reflekterer den 60 år gamle Ernaux rundt forholdet mellom kropp og skrift, om hva minner betyr, og viser hvordan én enkelt hendelse kan prege et helt liv.

'La photo en noir et blanc d'une petite fille en maillot de bain foncé, sur une plage de galets. En fond, des falaises. Elle est assise sur un rocher plat, ses jambes robustes étendues bien droites devant elle, les bras en appui sur le rocher, les yeux fermés, la tête légèrement penchée, souriant. Une épaisse natte brune ramenée par-devant, l'autre laissée dans le dos. Tout révèle le désir de poser comme les stars dans Cinémonde ou la publicité d'Ambre Solaire, d'échapper à son corps humiliant et sans importance de petite fille. Les cuisses, plus claires, ainsi que le haut des bras, dessinent la forme d'une robe et indiquent le caractère exceptionnel, pour cette enfant, d'un séjour ou d'une sortie à la mer. La plage est déserte. Au dos : août 1949, Sotteville-sur-Mer.' Au travers de photos et de souvenirs laissés par les événements, les mots et les choses, Annie Ernaux donne à ressentir le passage des années, de l'après-guerre à aujourd'hui. En même temps, elle inscrit l'existence dans une forme nouvelle d'autobiographie, impersonnelle et collective.

In 1963, Annie Ernaux, 23 and unattached, realizes she is pregnant. Shame arises in her like a plague: Understanding that her pregnancy will mark her and her family as social failures, she knows she cannot keep that child.This is the story, written forty years later, of a trauma Ernaux never overcame. In a France where abortion was illegal, she attempted, in vain, to self-administer the abortion with a knitting needle. Fearful and desperate, she finally located an abortionist, and ends up in a hospital emergency ward where she nearly dies.In Happening, Ernaux sifts through her memories and her journal entries dating from those days. Clearly, cleanly, she gleans the meanings of her experience.

Annie Ernaux turns her penetrating focus on those points in life where the everyday and the extraordinary intersect, where "things seen" reflect a private life meeting the larger world. Ernaux's thought-provoking observations map the world's fleeting and lasting impressions on the shape of inner life.

A fragmented and largely retrospective description of a daughter's relationship with her father, La Place deals with issues of sexuality, social standing and alienation. This is an accessible and exciting addition to French studies courses.