Bøker av Camilla Groth

This book presents diverse processes of crafting that bring humans, more-than-humans and the environment closer to one another and, by doing so, addresses personal and educational developments towards ecological sustainability. It discusses the human-material relationship, introduces posthuman theoretical entry points and reflects on the implementation of such theoretical perspectives in education. The practical examples of crafting-with the environment, the material practices and reflections posed in the book, provide insights into possible ways of levelling out human and material hierarchies.  The chapters of this book give examples of artists' and craftspeople's processes of thinking through materials and with materials, but also their reflections on how more-than-humans (animals and plants) craft from available materials, and how the environment and landscapes re-craft themselves through tedious processes of transformation. These case examples are founded on the authors' own experiences with phenomena they are trying to understand and critically explore.This book is of interest to professional creative practitioners, art and craft educators, art teacher educators or researchers in the field of creative practices. It has power to inspire rethinking of present educational practices, to ignite critical reflections about materials and more-than-humans, and, hopefully, motivate transformations toward more ecologically sustainable ways of life. 

30.september 2016Alt ser annerledes ut. Det er mer blad i bladene, mer furu i furua. Lydene er tydelige, som brennende varm kaffe mot tungen.Klokken var fire i morges, ennå mørkt ute, høstkald luft inn fra vindusgløttet. Jeg lå og kikket på tisse-testen på nattevaktsrommet. Et blekt blått kors. Bare et blekt blått kors. Og likevel ikke.Jeg er 42 år.Kanskje noen skal kalle meg mamma i dette livet likevel.Eira er historien om å bære fram et liv for så å miste det. Om å finne en vei videre når den strengt tatt ikke fins. Om hvordan sorgen virker i oss. Og kjærligheten.Camilla Groth skriver usentimentalt om det å miste et barn.

Med utgangspunkt i jordas sårbarhet veves dyr, innsekter, virus, skyer, søppel, mennesker og naturfenomener sammen med språklig lekenhet, alvor og poetisk overskudd i denne sonettkransen.En sonett, fra italiensk sonetto (liten klang, sang) er en bunden diktform man antar har sin opprinnelse i Provence. Den blir videreutviklet på Sicilia på 1200-tallet og popularisert av Francesco Petrarca på 1300-tallet. I England utvikler de sin egen variant, der Shakespeare er en prominent representant. I moderne tid dukker formen opp mer sporadisk.En sonettkrans består vanligvis av 15 sonetter med tematisk sammenheng, der siste verselinje i hver sonett er den første verselinjen i den neste. Den 15. og siste sonetten er dannet av førstelinjene til de 14 foregående.Camilla Groth (f. 1973) er forfatter. Helt siden debuten med Nature Boy i 2008 har naturen og vårt forhold til den stått sentralt i forfatterskapet. Med et levende språk og et nysgjerrig blikk har Groth åpnet verden for oss. Hun har gitt ut en rekke diktsamlinger og i 2019 kom romanen Eira, en nådeløs og vakker skildring av å miste det kjæreste man har.

Camilla Groth tar utgangspunkt i noen av bildene til Edvard Munch (Pubertet, Den druknede gutt, etc.) og skriver seg inn i dem, inn i de portrettertes tanker og liv. Hva tenker den unge jenta på sengekanten mens blikket til Edvard stryker over henne igjen og igjen?Munchs malerier er som kjent særdeles engstelige arbeider; mørke, uavsluttede og spørrende, fulle av mennesker i det vi uten å overdrive kan kalle vanskelige situasjoner - så var det på høy tid at noen tok seg bryet og gi disse menneksene stemme, la dem svare på bildene av seg selv, la dem leve og kanskje by på litt lys i Munchs stummende mørke.Om Pubertet, for eksempel: Hvorfor sitter den unge jenta naken på sengekanten? Hvorfor forsøker hun å dekke seg til? Hvorfor er Edvard interessert? Hva er det han ser, tror hun? Hva er det hun ser der hun blir sett og foreviget? Skal det skje noe fælt? Har det allerede skjedd?Et sted der ute er jeg lykkelig vrenger forholdet mellom kunstneren og kunstnerens motiver: Her stirrer de tilbake på ham.

Camilla Groths andre diktsamling, Hysj, sirkler rundt en arvet leilighet, en død mor og fluenes surren.Camilla Groth skriver med musikalitet og lekenhet.

Han sitter ved pianoet og spiller Nature boy finger for fingerog finger for finger er han et annet sted:jeg ser ham mellom trærneser bladene vokse når han går forbi dem.Bølgene i hendene hans er sjøenhan merker det ikke selv, at han går og gårthey say he wandered very far, very far, over land and seaog alle klærne mine ligger igjen på gulvet.Det er vi som svømmer i det tjernet vi syklet til.Hud mot hud under vann.Han løftet og senket meg med bare fingren,.vi veide like mye som to vannliljer tilsammende to liljevekstene som vokste inn i hverandrefra gravene til Bendik og Årolilja.Nature boy handler om tap, begjær, lidenskap, natur, grønn kjoler og Emily Dickinson - alt formidlet med humor og fortvilelse.