Bøker av Demian Vitanza

En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer."Dette livet eller det neste" er en roman hovedsaklig basert på den innsattes egen historie.

Hva kan man egentlig si om framtida, annet enn at den er på veiat den kommer rullende som en tanks og til slutt ruller over ossI skuespillet Nå møter vi en ung teatergruppe som kastes ut i sin egen fremtid. Ungdommene veksler mellom å være her og nå i det faktiske teaterrommet - og spille ut scener fra fremtiden som voksne mennesker med et levd liv bak seg. Fremtiden rommer omveltende hendelser i hvert enkelt liv, samtidig som klimaendringene truer på et mer overordnet plan. I denne utfordrende morgendagen prøver ungdommene å skrive inn seg selv.

Demian Vitanza kommer med sin andre roman. Karakterene han skriver om, er like rotløse som ham selv."Sub Rosa" er en roman med to fortellinger som begynner på hver sin ende av boka og møtes på midten. Bokomslaget er likt på begge sider, men de to fortellingene er svært forskjellige.Den ene forteller om en mann som nettopp er kommet ut av fengsel. Han har sittet inne for uaktsomt drap på sin mor. Han leter etter nye muligheter og et nytt liv, men jobbannonsene i avisen minner til forveksling om dødsannonser. I den andre historien våkner en mann i en myr, uten å vite hvordan han har kommet dit. Han leter etter veien tilbake til byen, men alt han finner er et lite gårdstun i et søkk, hvor det bor en gammel dame.De to fortellingene finner slektskap i den samme hjemløsheten og en pervertert søken etter en morsfigur.

Marco Demian Vitanza fikk stor oppmerksomhet for sin debutbok "Urak". Nå er han tilbake med "Londinium", en triologi om undergang og eksistensiell oppsmuldring. I disse tre enakterne har tragedien allerede inntruffet. Personene er fanget i et evig og repeterende ordspill, hvor tiden har gått i oppløsning og spillereglene hele tiden forskyves. Stykkene er skrevet som mer eller mindre abstrakte allegorier, der motivene stadig blir mer foruroligende. Handlingen er lagt til London, og stykkene bærer med seg en hyllest til T.S. Eliots "Det golde landet" og til Themsen, som skyller storbyens slagg inn og ut i takt med tidevannet.