Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
"I write for those women who do not speak," said Audre Lorde. But in the case of Paper Cranes, Dinah Dietrich writes as a lesbian speaking for herself, with delicacy and honesty, about her journey from silence to speech. The poems are situated in a diminished present, remembering childhood and family, painful and pleasurable moments, like the red paper crane of the title poem which gave her "the gift of experience / the gift of memory." With the utmost economy, a small stanza can evoke a lifetime of deprivation: "In my room at home, / I struggle for light. / The plants strangle / at the small window." With a fine ear and a light touch, Dietrich courageously charts a course back to life from the brink of death. For those of us who have been to this outsider's hell, it's a comfort to hear the voice of a sister traveler.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.