Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
"The darkness isn't as bad / as people think." So ends the first poem in Emma Catherine Hoff's numinous debut, An Archeology of the Future-before proceeding calmly, curiously into the dark. People weep in the streets. The snow closes its eyes. Birds scream, a question begs the world for its answer, everything is "frozen yet moving." Hoff's world, like ours, is ending, and yet this is not a tragedy: "there was peace for Earth / with no one there." Walking the tightrope between humor and despair, rationality and absurdism, the sublime and the material, Hoff's poems are elegant, wise, ageless. These are poems written against eternity.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.