Bøker av Erlend Wichne

Det fins neppe et større sprang i menneskets utvikling enn da vi fikk kontroll over ilden. Den ga oss varme og beskyttelse. Den ga oss mat. Og lys i mørket. Den ga oss bålet. Og den ga oss Sankthans. Kvelden da vi brenner alt som er brennbart og slengt fra oss. Vi bygger bålet til himmelen og tenner på. Vi blir gamle. Vi blir nye. Vi blusser opp. I Sankthans skriver Erlend Wichne en slektshistorie i glørne fra et slikt bål. En slik kveld. Da vi brenner alt som ikke allerede har brent seg fast. Som for eksempel et landssvik. Og et feilslått oppgjør med dette landssviket.Det skjer på ny. Det skjer på ny hvert år, er det sant. Heile landet brenner i kantene. Restene etter arbeidet vårt går opp i røyk. De små bålene våre viser fram hvor menneskeheten bor. Vi flotter oss i lyset fra ilden. Vi flotter oss i lyset fra skjermene. Skyggene kaster seg mot fjellet bak ryggen på oss. Vi speiler oss i flammene på bålet. Det vi ser, er heile sannheten. Sannheten må alltid komme til syne for oss. Dette ser vi. Vi viser hverandre at vi ser det.

Kom og fyll lungene. Kom og flyt på vinden som en balanseørn. Ser du det treet? Kom så klatrer vi i det. Kom og se så høyt oppe vi er. Vi kvister. Vi spidder. Vi feller. Vi kaster av oss barken. Vi lager et stort bål om våren. Vi lager et stort bål om høsten. Og lufta blåser liv i dem. Lufta blåser liv i alt.Erlend Wichnes andre diktsamling feirer all lufta i verden og trærne som lager den. Den du kan holde inni deg en ganske god stund, før du blir nødt til å gi slipp. Puste ut.Erlend Wichne (f. 1991) kommer fra Mandal. Han debuterte med diktsamlinga Hav, sløyd i 2015.

Havet er en av tre hovedingredienser i den mest kjente av våre litterære longdrinks (sammen med døden og kjærligheten). Det er bokstavelig talt et hav av sterke forfattere som har stått ved dets bredd, eller hengt over ripa, og stirra ut over, eventuelt rett ned i det store blå. I Hav, sløyd gjør Erlend Wichne både det ene og det andre: Her skrives late, deilige sommerdager ved havet inn i store, sprellende tanker om kjærlighet, identitet, død og begjær. Hele planetens historie fins i etterlatte gjenstander i fjæra. Madrassen til de to elskende er et verdenshav. Samtidig som to kompiser ikke kan annet enn glede seg til å stå på berga med fiskestang og vente på napp.