Bøker av Georg Johannesen

Boken inneholder korte og lange tekster om bl.a. lesemåter, retorikkens etikk, essayet som sjanger, språkbruksanalyse og nylesning av tre sentrale norske forfatterskap: B. Bjørnson, A. Kielland og C. Krohg. Det er naturlig å se denne boken som en videreføring av Johannesens tidligere bøker: "Om den norske tenkemåten" (1975) og "Om den norske skrivemåten" (1981). Tittelen "Moralske tekster" er lånt fra Ludvig Holberg, som for 250 år siden utga Danmark-Norges første essaysamling "Moralske tanker". Har personregister.

Artiklene er skrevet mellom 1954 og 1974, og forsøker å gi beskrive den norske væremåten. Forfatteren viser vilje til å tenke dialektisk, og til å analysere de litterære og politiske problemstillinger som sto sentralt i den politiske og kulturelle debatten.

Oversikt over retorikkens sentrale begreper og anvendelsen av dem.

Georg Johannesen døde under en svømmetur i Egypt på julaften i 2005. Han ville fylt 75 år i februar 2006, og i den anledning hadde Cappelens forlag planer om å gi ut hans "kongebøker" samlet i ett bind. De har ikke vært tilgjengelige på flere år.Fra 1978 til 1980 ga Georg Johannesen ut de tre bøkene som ofte blir kalt for "bibelbøkene", "kongebøkene" eller "profetbøkene". De har en bibelaktig stil, med inndeling i kapitler og vers, og mens tankeinnholdet er kledd i en poetisk form som gjør at de befinner seg midt mellom essayet og poesien som sjanger.Georg Johannesen har selv skrevet om disse bøkene: "De er negative utopier i Bibel-stil, men helt a-religiøse, De er en slags science-fiction-fortellinger om det norske systemet. Jeg beskriver vår hverdag med ord fra en annen tid."Kongebøkene består av 3.Kongebok, Johannes' bok og Simons bok.

«Denne boken dreier seg om eksil og dannelse. Lesning av Dante ga meg en italiensk regel: Dannelse oppstår alltid og bare i eksil. Det vesle som fins av dannelse i Norge, dannes ut fra evnen til distanse i et livsnødvendig indre eller ytre eksil. Dannelse er det motsatte av turisme. Slik førte min selvomsorg meg stadig mer inn og ut av norsk kultur (og underholdning) til jeg ble uhelbredelig gudløs og partiløs i en vag, men livslang interesse for eksemplariske flyktninger og forrædere fra Klosterlasse til Asbjørn Sunde.»(fra Georg Johannesens forord)

Samlingen består av essays, stort sett skrevet i perioden 2000-2003. De spenner fra Holberg, via Gunvor Hofmo, Olav Nygaard, Mads Berge, Hans Skjervheim, Nordahl Grieg, Arild Haaland, Einar Økland, Kjartan Fløgstad, Jan Erik Vold, til Ibsen. Samtidig som de klargjør Georg Johannesens lesing og syn på de enkelte forfatterskapene, kan essayene også leses som en polemikk mot norske romaner og deres fortolkere; litteraturforskere og litterater.

Boken inneholder syv tekster fra 1981 til 2000. Det handler om norsk sakprosa, det norske arbeiderparti og offentlig retorikk i siste fjerdepart av det 20. århundre.Boken inneholder syv tekster; den eldste Den norske memoarlitteraturen nær tyve år gammel, de resterende fra de siste fem år med Sangen om Rune Slagstads overjordiske reise som den nyeste (2000).Det handler om norsk sakprosa, det norske arbeiderpartiet, offentlig retorikk i siste fjerdepart av 20. århundre."Også i herværende skrift vrimler det av såkalte paradokser, gjentakelser, blendende tirader og dunkle sentenser, i en skrivemåte som minst én professor har omtalt som ustoppelig polemikk, og en annen som den ustoppelige paratakse." (Fra forordet til Amund Børdahl og Sissel Høisæter)Anmeldelser:"Samtidig tilfører hans essayistiske tenkning av vesentlige momenter til kritikken av konsensus-Norge, og således bidrar de til at verden blir litt større og livet litt mer utholdelig å leve." Dagsavisen"Svinger pisken så det er en fryd"Adresseavisen

Skarpe, originale og slående dikt fra Georg Johannesen. Denne samlingen inneholder Dikt 1959, Ars moriendi (1965), Nye dikt (1966) og Ars vivendi (1999). Også noen dikt fra Kassandra (1967) og spredte dikt fra perioden 1971-2004 er tatt med. Ars Moriendi ble i 1990 kåret til den beste norske diktsamlingen i det tyvende århundre, og Ars Vivendi ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2000.

Få, om noen, behersket aforismene og de uventede vendingene som Georg Johannesen. Gjennom alt han gjorde går det en kritisk tråd rettet mot konformitet og vanetenkning. Om den norske skrivemåten kom ut i 1981 og er en samling skriftstykker som belyser nyere norsk retorikk. Boken består av lærde avhandlinger, leilighetsdikt, forelesninger, kåserier, intervjuer, polemiske innlegg, enquêter og så videre.

Første bok ut når vi gjenutgir sentrale verk fra Georg Johannesens forfatterskap, er debutromanen Høst i mars fra 1957. Vi møter Johan Liman, en ung mann som er i ferd med å miste synet. Bare én ting står i hodet hans: Å få et siste glimt av sin tidligere kjæreste Liv. Kort tid etter gjensynet tar han et fatalt valg. Den forelskede tenåringen er blitt attentatmann for terrorgruppen Du Først. Hvordan kunne det ende slik? Høst i mars er en tragisk kjærlighetshistorie, men den er også et sterkt oppgjør med og en treffsikker analyse av sin samtid.

Ars vivendi er i sin struktur lik Ars moriendi; 7x7 dikt om kunsten å dø i 1965, er i 1999, 7x7 dikt om kunsten å leve. Ukene følger et livsløp i syv tiår: barn, gutt, ungdom, ung mann, voksen mann, eldre mann, gamling.

Ars moriendi eller de syv dødsmåter kom ut første gang i 1965. Ars moriendi står i en særstilling i den nyere norske litteraturen. Den har en originalitet og intensitet som det er vanskelig å finne forløpere eller etterkommere til i det norske litterære landskapet. Ars moriendi ble i 1990 kåret til beste norske diktsamling i det 20. århundret i en avstemning blant 70 norske lyrikere.