Bøker av Gunnar Larsen

I 1926 ble Norge skaket opp av mordet på to lensmenn. Forfatteren, som var journalist, fulgte saken på nært hold og gikk senere opp ruten de to morderne hadde fulgt. Boken skildrer flukten gjennom skog og ødemark, angsten, fortvilelsen og håpløsheten gjennom den yngste av mennene, men også den skiftende naturen rundt dem.

"Jeg har ventet lenge nå, gått opp og ned og satt meg igjen. Jeg måtte bare vente, sa hun, uansett hvor lenge det ble, ikke sende bud, ikke ringe, ikke komme opp.Mannen hennes, Thomas, er kommet hjem i dag, to og en halv måned etter frigjøringen, etter nesten fire år. Han bor her på hotellet, og hun er oppe hos ham.Jeg kan se ham for meg, sjøhelten, der han plutselig sto ved portierdisken i formiddag og beordret værelse. Bredbeint, med barske gullstriper, barket av vær og whisky.Hadde meget å ordne, hadde han sagt i telefonen, og ville ikke hjem til henne og ungene før han hadde snakket med henne."Slik settes scenen i Gunnar Larsens siste roman Sneen som falt i fjor fra 1948. Larsen (1900-1958) omtales som en av Norges mest kresent artistiske skribenter i 1930-årene. Han var journalist og sjefredaktør i Dagbladet, skrev dikt og litteraturkritikk og i alt fem romaner.]]>

Romanen er kjærlighetshistorien om to mennesker som synes skapt til å leve sammen, men som aldri møtes. Forretningsmannen Jørgen Bull, ansatt i et firma i Syria, kommer hjem etter flere år, og nå er tiden inne for å finne den store kjærligheten.

Beretningen åpner med at hovepersonen hentes fra sitt kontor for å reise bort fra byen for helgen. Han har med seg en mystisk følgesvenn fra den bygda de skal til. Reisen foregår i et diffust landskap, på grensen mellom drøm og virkelighet, virker det som. Hovedpersonen får tid til å dvele ved fortiden, og ikke minst ved en kvinne som åpenbart betydde mye for ham.