Bøker av Håvard J. Nilsen

Elektrolysesang er en roman om Mosjøen, om strandstedet som ble et ladested, og ladestedet som ble en industriby. Det er en roman om lange dager og såre muskler. Om å gjenreise landet og bygge et nytt Norge. Om individer og fellesskap. I ei tid da Arbeiderpartiet var den førende krafta. Det er en roman om Johannes og Sivert. Og om Sivert og Mia. Det er en roman om håp og industri og mørke. Tredd gjennom et aluminiumsverk.]]>

Det nye elevkullet, de er kommet hit fra alle mulige steder; i biler, med tog og buss, de er blitt satt av her med alle tingene sine, og de har spredt seg utover i gangene, tatt rommene, har fylt dem med plakatene sine, stereoanleggene, parfymen, stearinlysene og drømmene. Om høsten kommer de tilbake er en roman om folkehøyskolen Sandvik, om å være lærerunge, om å skrive. Den handler om de usikre og de inderlige, de som står og kikker på stjernene med faren sin, de som går og venter på verdens ende. Den handler om å finne hverandre og henge lykter i trærne.

Sigurd er førsteårsstudent i Trondheim. Han er vokst opp i ei pinsemenighet, men den kristendommen som før var alt for ham, er blitt klam og kvelende. Han vil bli fri, men hvordan river man seg løs fra noe som er altomsluttende?

Håvard J. Nilsens debut Litt som den sangen går i bane rundt en liten gruppe studenter og i denne lille gruppen: et kjærlighetspar. Boktitler, forfatternavn, politiske og historiske referanser flyr veggimellom i studentkollektivet, og diktene tydeliggjør hvordan vi en gang forsto og forklarte de unge livene våre gjennom stadig ny tillagt læring. Det gjør vel alle? Hvordan en ny film, bok, låt osv. fanga essensen i oss, endelig fanga essensen i oss, og hvordan en litt obskur teoretiker gjør hele verden forståelig for oss i noen dager, kanskje en uke. Før noe annet, smått obskurt, sporer oss inn på noe annet.Håvard J. Nilsen skriver dikt om snart adskilte mennesker i snart fraflytta leiligheter, dikt om den store egenrådige og egoistiske verden som pakker inn bittesmå menneskeliv hvor alt er på deling, som slår fra Bagdad til Mosjøen med den største selvfølgelighet, og forsøker, som alle voksne studenter gjør, å fange den gamle følelsen av at alt er mulig en siste gang. Litt som da vi hørte på den sangen hele natta. Husker du?