Bøker av Hanne Bramness

I sin 12. diktsamling for voksne fortsetter Hanne Bramness sin undersøkelse av håpets vilkår. Under diktene ligger en fortelling om oppbrudd og forandring. Den tangerer fortellinger fra historien, og både den og muligheten for forskjellige framtider påvirker øyeblikket på måter vi bare kan ane. Å finne et språk for anelsen, for det som kanskje finnes, er diktets oppgave. Men hva om de antennene som er til rådighet er formet i ei tid som er forbi, er utdaterte fordi verden har forandret seg på en dramatisk måte? Dette er politiske dikt, dikt om mørke sider av historien, også den personlige. Det er dikt som lytter etter nesten umerkelige inntrykk, ting som er glemt eller skjult som på flere måter kan være vanskelig å oppdage, men som kan gi forståelse og håp.

Fra håpets historie er ei historiebok i dikts form, hvor håpet sees på som ei avgjørende kraft, like viktig som alle dystre hendelser. For sjøl med vanskelige forutsetninger er det håp. Håpet ligger i utveksling, gjenkjennelse, i en felles skjebne, men også i det utenomsanselige, i visjonen: å se bortenfor det umiddelbare, høre lenger enn det umiddelbare. I Hanne Bramness' lysende diktning blir fragmentene fra håpets historie levende og samtidige.

Diktene handlerom vårt forhold til tid, om tvangen som styrer våre liv og øyeblikkene med frihet fra denne tvangen - øyeblikk av hengivelse, innsikt og sannhet. I et lysende språk stiller diktene spørsmål ved autoritære strukturer, og om vi vet forskjellen på det vi elsker og det vi bør elske?

Et usignert brev til verden er tittelen på Hanne Bramness etterord. Her forteller hun om hvordan hun fikk en slitt skrivebok i hende. Boka hadde tilhørt en pasient på Valen sykehus, hvor Olav H.Hauge også tilbrakte mange år. I boka finner hun fragmenter av dikt, overstrykninger, og ufullendte setninger, negativer som kan fremkalles, og hun blir grepet av et ønske om å se de ferdige diktene.

Dette er en pocket-utgivelse som inneholder to av de tidligere bøkene til Hanne Bramness: Det står ulver i din drøm. Dikt i utvalg (2008) og Uten film i kameraet (2010)

I sitt essay "I det dubbla ljuset" skriver den svenske poeten og kunstneren Lennart Sjögren om denne diktsamlingen: "Hanne Bramness' egen röst tränger sig varsamt genom det almänna, inte som en påståelighet men som en närvaro där känslans omedelbara värme och en intellektuell distans balanserar varann. Et dubbelseende som förenar motsatserna och i den skapar en total närvaro."Boka inneholder både dikt og prosadikt, og er mer fortellende og meditativ enn tidligere verk. Forfatteren forsøker å fange inn sanselige reaksjoner på avgjørende konkrete hendelser, og antyder også bevegelsene bak det tilsynelatende.

Tittelen på dette diktutvalget fra begynnelsen av forfatterskapet t.o.m Salt på øyet (2006), er fra et dikt i samlingen Nattens kontinent fra 1992 Utvalget inneholder også en del dikt som ikke tidligere har vært publisert på norsk (fordi forfatteren har bodd i England og gitt ut dikt skrevet på engelsk). Det er også lagt ved en cd i boka hvor forfatteren leser diktsamlingen Salt på øyet."Det er et flot rum hos Hanne Bramness, både ytre og indre, en veldig spændvidde. Hun har alltid skrevet digte, der var stramme i deres form. Til at begynde med korte og ligefrem minimalistiske digte, men langsomt er de blevet længere og mer fortættede, ligesom udsynet og indsigten har vokset," skriver den danske poeten Pia Tafdrup i sitt etterord.

Salt på øyet reflekterer over hukommelsen og måter vi manipulerer hukommelsen på. Hva er sant og hva er løgn? Hva har vi fortalt oss selv så mange ganger at grensene mellom sannhet og løgn viskes ut. Vi skaper våre fortellinger ut ifra hva som føles sant, men det er ikke alltid like lett å vite eller formulere hva vi føler. Det finnes mange usynlige og undertrykte bevegelser, og nettopp disse bevegelsene er det Hanne Bramness ønsker å antyde for leseren. Hun vil ha oss til å se både det som har vært og det som er. Men slik hørselen skjermer oss for høy- og lavfrekvente lyder finnes det begrensninger for synet. Og vi trenger glemselen også, for å tåle avstand og tap. Diktene er elegiske, men ikke uten ironi, humor og fortellerglede.Samme år som Salt på øyet kom ut, ble forfatteren tildelt Dobloug-prisen for sitt forfatterskap.

Hva foregår mellom veggene i et hus? Forstår vi hva som møter oss der? Hanne Bramness' nye samling med prosadikt handler om hus, om liv som ble levd eller leves der: Hjemlige hus, hus i eksil, erobrernes hus og ammestua, hus for slag og for omsorg. Hvert av diktene forteller en historie, slik hvert hus gjør. Noen åpner seg villig, andre stiller døra på gløtt. Noen blir vi stående på utsida av. Men alle har noe tiltrekkende, noe avgjørende ved seg.Ofte er det vanskelig å virkelig se de stedene vi tror vi kjenner best. Vi kan heller ikke være så sikre på hva som er kjent. Plutselig går du inn i et fremmed hus og føler deg hjemme der. Og noe i det hjemlige kan virke ufritt, kanskje skremmende. I denne boka forsøker forfatteren å gjenkalle lukter og lyder og fange opp og tyde nærværet av det som sitter i veggene.

"She tries to conjure up places and situations which normal language does not reach, from which it has disappeared, and then let something unheard communicate with us across a distance for which we have no words. (...) What she adds is her fabulous gift of making her material physical." -Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

No film in the camera is a collection of prose poems about photographs by professional photographers such as Henri Cartier-Bresson, Francesca Woodman, Bill Brandt, Letticia Battaglia and Jitka Hanzlova - and also about personal photos and recollections of photos, about what photographs reveal and conceal.

A selection of work in English by one of the leading poets of her generation in Norway, author of eight collections in norwegian, two of them for children.