Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Romanen er en tragisk kjærlighetshistorie, dette til tross for at den navnløse fortelleren ikke ønsker å såre noen av de kvinnene han tror han elsker. Han befinner seg i Spania for å lage film om en merkelig hendelse fra den spanske borgerkrigen. Der tvang en rekke anarkister en hel landsby til å leve ut det de kalte fri kjærlighet.
Å forsvinne i teksten er like deler biografi, litterær dialog, sykdomsbeskrivelse og tilblivelseshistorie. I samtale med Hans Petter Blad går forfatteren gjennom alle sine utgivelser, overskuer sitt livsløp og forankrer forfatterskapet i en modernistisk tradisjon, med tidsskriftet Profil som omdreiningspunkt. Samtidig kastes det et både tragisk og spørrende lys over romanen hun har arbeidet så intenst med å mange år, i realiteten helt siden hun fikk diagnosen Parkinsons i 2002. Foreliggende bok blir derved et fullkomment dramatisk blikk inn i selve skapelsesprosessen. Dramatisk fordi forfatteren kjemper, ikke bare mot teksten, men også mot sykdommen, som er motor i romanuniverset og antagonisten i både livet og boka. Intervjuet ledsages av utdrag fra den hittil uutgitte romanen, og problematiserer den dype kløften mellom faktisk roman og tilsynelatende selvbiografi.Liv Køltzow (f. 1945) er særlig kjent for sitt feministiske ståsted og utgangspunkt som forfatter. Hun debuterte med novellesamlingen Øyet i treet i 1970, og har siden gitt ut seks romaner og ytterligere én novellesamling. Hun har også skrevet en biografi over Amalie Skram. I vinter fylte hun 70 år.Hans Petter Blad (f. 1962 i Oslo) veksler mellom poesi, dramatikk og prosa. Han har tidligere utgitt tre romaner samt diktsamlingene Biblioteket og Marmor. Som dramatiker er Blad best kjent for teaterstykkene Små menn og Roe Head.
Dette er en skildring av den chilenske eksilpoeten Sergio Redondos biografiske skjebne i Oslo, fra midten av 70-tallet, ført i pennen av den norske forfatteren Lukas Hørslev.
Handlingen foregår i Universitetsbyen utenfor Paris, hvor de utenlandske studentene prøver å nærme seg hverandre på fransk. I denne liksomverdenen er geografien snudd på hodet, slik at Det norske huset ligger ved siden av Uruguay. Det er norske Nikolai og amerikanske Daisy som er romanens kjærlighetspar. De er ikke ordentlig kjærester, men ingen av dem ønsker å virke desperate i forhold til andre.
Under krigen mot Irak i 2003 ble Iraks Nasjonalmuseum i Bagdad plyndret og vandalisert. Tusenvis av objekter og kunstgjenstander fra menneskehetens tidligste historie ble borte over natten. For å sette katastrofen i perspektiv, har forskere sammenlignet det som skjedde med at Louvre ble tømt og ødelagt i løpet av en dag, og at alt museet hadde huset ble solgt til samlere umiddelbart etterpå.Hendelsene i Bagdad har et politisk bakteppe som tegner en mastodontisk dramatisk bue, fra menneskehetens begynnelse til vår tid. I Hans Petter Blads diktsamling får museumsgjenstandene selv lov til å føre ordet, men fortellingen omfatter også plyndrerne, kjøperne, museumsvokterne, militæret, de som forsøkte å bygge opp igjen museet og de som fant gjenstandene og forsøkte å bringe dem tilbake.Diktsamlingen spør hva som har skjedd med gjenstandene i deres eksil, og om ikke plyndringen skjuler et enda større problemkompleks - i møtepunktet mellom kunst, politikk, arkeologi og museologi.
Hans Petter Blads diktsamling Biblioteket handler om bøker, forfattere, streker i margen, bokmerker, språk og språk som forsvinner, om bøkers reiser og reiser med bøker, om romaner som skrives horisontalt, av mennesker som ikke vet at de er forfattere, om å lese, bli lest, være den lesende, eller lese, som skrift.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.