Bøker av Helene Uri

Hva er en ablegøye? Eller en mukofag? Og hva betyr det å være ailurofil?Noen tror at barn ikke tåler ord de ikke forstår, men rare ord er ikke farlige. Rare ord er morsomme! I denne boka finner du 356 merkelige, morsomme og mystiske ord som pirrer nysgjerrigheten og utvider ordforrådet. Noen av dem er gammeldagse, sære ord som kanskje bestemor eller oldefar kan. Andre har røtter i gresk og latin og er vitenskapelige, men minst like morsomme og snodige. Med denne boka kan barna imponere de voksne!Helene Uri er ekspert på ord, og har har sammen med den internasjonalt anerkjente illustratøren Kristin Roskifte skapt en leken, fargerik og sprudlende feiring av språket vårt! Dette er boka for fremoverlente foreldre som vil gi ungene sine et forsprang, og også en perfekt gave til barn fra 7 år og oppover. Og for de som nå sitter og lurer: en mukofag er en snørrspiser. Resten kan dere finne svar på i boka!

"Hoppe etter ruccola" er en humoristisk og klok bok om språk, fra språkets små finurligheter til de store språkfilosofiske spørsmålene. Her får du svaret på alt fra hvordan semikolon brukes, til hvilke språk som er de mest talte i verden.På veien sveiper vi innom hva revebjelle og tiramisu egentlig betyr, til uttale av fremmedord og pronomenet hen. Fisk i mosen, klisjeer og overdreven engelskbruk - eiendomsmeglere, politikere og journalister får sitt pass påskrevet. Men først og fremst er dette en bok fylt av kjærlighet til språk. Boka er basert på Uris språkspalter i Aftenposten.

Her er 333 spørsmål og svar på hva som er godt språk. Boken er delt inn i fem hovedkategorier: Rettskrivning, Grammatikk, Ord og uttrykk, Språkhistorie og Talespråket. Her får du svaret på alt du måtte lure på om det norske språket: om hvordan ord og uttrykk oppstod, om man skal skrive 'regionleder' eller 'regionsleder', om særskrivning og sammenskrivning, om når man skal bruke bindestrek, om når man skal bruke &-tegnet, om når man skal bruke semikolon, om når det skal være stor forbokstav, om forkortelser med eller uten punktum, om det heter 'på' eller 'i Island', om kunsten å bruke komma riktig, om 'og' og 'å', om ordrekkefølge, om forskjellen på lydlike ord som 'imens' og 'mens', om geografiske problemer, om synonymer, om hull i ordforrådet, om uttale av vanskelige ord og mye, mye, mye mer. Boken bygger Riksmålsforbundets populære språkspalte, der folk har sendt inn alle sine morsomme, spennende, rare, utrolige, lette og vanskelige spørsmål om språk -- og fått svar. Helene Uri har samlet, redigert og skrevet om alle disse språkspørsmålene og -svarene til en oversiktlig og fyllestgjørende samling som du lett kan finne frem i.

På norsk finnes det ingen bøker om etymologi for barn og unge. Før nå!Språket vårt er rundt oss hele tiden, og vi forholder oss til hundrevis av ord hver eneste dag. Noen ord er morsomme å si, noen er kompliserte, noen høres utenlandske ut. Men hvor kommer egentlig ordene fra?Etymologi er læren om ordenes opprinnelse - historien til og historier om ord. Mange synes det er gøy å få vite hvor ord kommer fra, og i denne nydelig illustrerte boka får små og store lesere mye spennende stoff å boltre seg i.For ciabattaen smaker jo ekstra godt når du vet at ordet egentlig betyr "tøffel" på italiensk. Og kanskje spretter du enda fortere opp når brannalarmen går og du vet at alarm betyr "til våpen"?Vindu er et vindøye, et hull der vinden kan blåse igjennom. Hanske = hånd + sko! Sjampo er et ord fra hindi, som betyr å massere.Språkekspert Helene Uri og Ingebjørg Tonne, professor i norsk som andrespråk ved UiO, har skapt en utrolig fin gave- og bruksbok til barn fra 9 år og oppover.Boka er vakkert illustrert av Linnea Vestre.

Visste du at språket vårt er fullt av ord på reisefot?Det norske språket inneholder ord fra hele verden! Noen ord har hatt kort reisevei; de har kommet over grensen fra Sverige eller flyttet seg nordover fra Tyskland. Andre ord har reist langt, helt fra Sør-Amerika, fra Afrika eller fra Asia. Dette er en bok om de ordene som har slått seg ned i Norge, og som er blitt en del av språket vårt.I denne fargerike praktboka får leserne oppleve at språket vårt er levende, morsomt og stadig på reise. Her kan barna se ord de kjenner plassert utover nydelig illustrerte kart, bli med på reiser til lands og til vanns, og lære at språket vårt gjør verden mindre og rikere. Dette er bok som vil gi familier som har minoritetsspråk som hjemmespråk muligheten til å gjenkjenne "sitt" land på kartene og oppdage at vi bruker låneord fra deres språk i norsk også - og bli stolte av det.Forfatter Helene Uri leverer høyt faglig nivå og snert, mens illustratør Victoria Sandøy løfter det visuelle til internasjonalt toppnivå. Dette er en bok du vil ha utstilt på barnerommet!

Kvinnenes by en feministisk guide til Oslo kan du lære om de kvinnene som allerede har fått gater oppkalt etter seg. For hvem var egentlig Anna Pleym på Stovner? Eller Erika Nissen på Torshov? Og hvorfor har det unorske navnet Ruth Reeses plass havnet på Grünerløkka? Oslo er en by i forandring. Bare i løpet av det siste tiåret har en rekke nye områder, bydeler og signalbygg dukket opp. Men én ting ser ut til å holde seg stabilt - mannsdominansen. Det er fremdeles åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått en gate oppkalt etter seg i hovedstaden, og de fleste byster og statuer forestiller menn.I tillegg har forfatterne tegnet et fiktivt kart, ett der kvinnene ikke er i mindretall: Slik kunne Oslo sett ut dersom menn ikke hadde skrevet historien og gitt gatene navn. Da ville kanskje Hegdehaugsveien hatt navn etter Amalie Skram, mens Jacob Aals gate ville blitt kaldt Ellen Gleditsch' vei. Og hver 17. mai ville vi ha sett tusener av skolebarn spasere jublende oppover Aasta Hansteens aveny opp mot Slottsplassen.Dette er en bok om hva byen har vært - og hva den kan bli.

En roman om en kvinne med en sterk vilje og et svakt hjerte. Margrete Ecker har en sterk vilje, men et svakt hjerte. Hun vil komme til å trenge et nytt. Det får hun da en ung mann kjører utfor veien en oktoberdag med lav sol. Hans hjerte blir hennes. Hans liv er over, hennes begynner på nytt. Hva gjør det med et menneske å få hjertet til en som skulle ha hatt livet foran seg? Og hva med dem som mistet sønnen sin, men gav bort hjertet hans? Hva har de rett til å forvente, eller til og med kreve, av henne som har sønnens hjerte i brystet? Katalog over mine menn er historien om Margrete fortalt av seks menn.

Et skrik, et krasj, så lyden av sirener. Stillheten etterpå treffer deg som et varmt blodsprøyt mot pannen: Hvem hadde egentlig skylden? Ada begynner i første klasse på videregående, fast bestemt på å legge den gamle Ada bak seg. Odd-Erik er nyutdannet lektor og gleder seg til sin første jobb, kontaktlærer for Adas klasse. Men ting blir ikke som planlagt. Ingen kan flykte fra fortiden og heller ikke fra maktkampene i den nye klassen. I løpet av høsten vokser mistankene mot Odd-Erik til de danner det mørke omrisset av #MeToo.

Gina Beck er ofte forelsket, og aller mest i seg selv. Hun har full kontroll, et ekteskap bak seg og et barn hun elsker like høyt som sitt eget speilbilde. Så havner hun motvillig under behandling hos en psykolog. Med livslyst og manisk selvforståelse forteller hun om sitt forhold til menn, venninner og rivalinner, og etter hvert avdekkes en annen og mørkere historie.

Han sutrer som ei jente. Hun har hår på brøstet. Han kjører som ei kjerring, og det er på tide at hun manner seg opp.I mange år har Helene Uri vært opptatt av hvordan kvinner og menn blir omtalt forskjellig. For ti år siden begynte hun å klippe ut artikler og legge dem i en blå mappe. Hun har også tjuvlyttet til samtaler på buss og på fest, hun har målt taletid og tellet nekrologer. Og hun har finkjemmet bøker og filmer på jakt etter hva vi sier, hvordan vi sier det, og hvem som sier hva. Hvem sier hva? er en bok om hvordan språket speiler virkeligheten, men også om hvordan det former den: Forestillinger om kvinner og menn finnes overalt i språket vårt og forteller oss hva vi - mer eller mindre bevisst - tenker om hverandre og oss selv. I Helene Uris treffsikre, avslørende og morsomme bok vil leseren både kjenne seg igjen, og samtidig få nye erkjennelser og overraskelser.

Gatene er dekket av glatt is, inne sitter Ebba og Karl. Ebba og Karl har delt sorger og gleder, de har oppdratt barn sammen, elsket, sveket og bedratt. Sår har oppstått, blåmerker er blitt leget. Nå er de pensjonister, med aldrende kropper; ute er det vinter, og når verden en dag er glasert i tykk og hard is, når kommunen ikke har råd til å strø, når en brukken lårhals kan bety begynnelsen på slutten, da holder de seg inne. Kaffen tar slutt, matskapene blir tommere. I én dag, to dager, flere dager har de bare hverandre. Innestengtheten, isolasjonen, samlivets dynamikk ... i løpet av noen vinterdager blir fortidens svik, brutalitet og uvisshet igjen levende, og reiser farlige og umulige spørsmål: Hva er kjærlighet verdt?Hvem eier sannheten om et ekteskap? . . . Dette sier anmelderne:"Skremmende gjenkjennelig ekteskapskammerspill ... Mer enn en fortelling om vold, er det en skremmende gjenkjennelig beretning om et forhold, roller som fryser, kjærlighet blandet med hat, godslig småprat iblandet gjensidige infamiteter og grusomheter. Dette formulert med urisk vidd og språklig stramhet, og evne til å se og formulere psykologiske nyanser. Mot slutten har Uri lagt inn en overraskende brutal og nervepirrende scene som kunne vært hentet fra en kriminalroman."Cathrine Krøger, Dagbladet "Helene Uri tegner et underholdende, ubehagelig, men også varmt bilde av livslang kjærlighet. ... Helene Uri skriver ujålete, direkte og presist, og henter fram fine små nyanser som viser to mennesker, som fortsatt etter et langt samliv kan tenne hverande, irritere hverandre grenseløst, smålyve for hverande, vise ømhet, raseri og følelser som grenser til hat. Det er i dette uoversiktlige, svært kuperte landskapet at Helene Uri beveger seg framover med imponerende lange følehorn."Turid Larsen, Dagsavisen "Uri skriver overbevisende om makt og avmakt, om de kompliserte strukturene mellom mennesker som har tilbrakt hele livet sammen"Gabriel Vosgraff Moro, VG

Vet du hva anagram og pangram er? Eller palindrom? Et palindrom er ett eller flere ord som er like, uansett om man leser dem forlengs eller baklengs. Eksempler på sånne ord er rør, regninger, reker og dvd og et eksempel på flere ord er Agnes i senga. Hva anagram og pangram er, kan du lese mer om i Språkmagi. I Språkmagi finner du alt som har med språk å gjøre. Her er bl.a. grammatikalske huskelister, irriterende og vanskelige tungekrølløvelser, språkhistorie, språkkuriosa, slang, retorikkøvelser, skriveregler, overraskende etymologi, ordliste over bestemors ordforråd, Norges lengste ord, banning, virkemidler, barnespråk, lydmalende ord (for hva sier egentlig reven?), nyord, lånord og gamle ord - og ikke minst tips og råd til hvordan du kan skrive godt. Og her er flust av morsomme oppgaver og øvelser innimellom faktaene.

Engasjerende og nær beretning om alt som kan bli borte.Språkforskeren Elinor Smidt får litt uventet tilbud om en vitenskapelig stilling i Finnmark. Som del av et forskningsprosjekt om utdøende språk skal hun studere sjøsamisk. Forfatteren Helene Uri får en like uventet telefon. Stemmen i den andre enden presenterer seg som en slektning av henne. I løpet av samtalen får Helene Uri vite at hennes oldefar var sjøsame, noe familien aldri har snakket om. Den ene historien er diktning, den andre er sann..Begge er blitt til i sorgprosessen etter at Helene Uri mistet sin egen mor. Sammen blir disse ulike fortellingene til en gripende roman om søringer og nordlys, om språk og familie, om ord og tilhørighet. Og om at noe og noen kan bli borte for alltid.

Frøydis, Celeste, Ella og Jenna møtes på latinkurs og oppdager snart at de har mer til felles enn ønsket om å lære seg det døde språket. De har fått nok av menn som herser med kvinner, og bestemmer seg for å ta hevn.

Helene Uri is a Norwegian novelist whose writing has been translated into more than a dozen languages. She is a trained linguist and the author of thirty books, including Honningtunger and De beste blant oss. She was awarded Norway’s 2018 Brage Prize, determined annually by the Norwegian Book Prize foundation, and has served as a board member for the Norwegian Language Council and the Norwegian Writers Union and was on the jury of the Nordic Council’s Literature Prize. She is vice president of the Norwegian Academy of Language and Literature and lives in Oslo.Barbara Sjoholm is an award-winning translator of Norwegian and Danish and the author of many books of fiction and nonfiction. She translated the Sami stories collected by Emilie Demant Hatt in By the Fire: Sami Folktales and Legends (Minnesota, 2019).