Bøker av Henrik Wergeland

Henrik Wergelands siste sykeleie varte i litt over et år. Han ble syk 2.mai 1844 og døde 12. juli 1845. I de siste ti ukene han levde skrev han erindringsboken Hassel-Nødder med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livs-Busk. Tittelen mer enn antyder at dette er en samling bagateller til underholdning i ledige stunder, men også at tekstene skal leses med forfatterens dødelige sykdom som bakgrunn. Paradoksalt er det da at selv om døden hele tiden truet med å avbryte arbeidet med boken, ble Hassel-Nødder både Wergelands muntreste og mest tilgjengelige bok. Boken består av 49 såkalte "Livsskizzer" og tar for seg Henrik Wergelands liv fra de første stormende forelskelsene i ungdommen til hans død. Vi får høre om hans utenlandsreiser til England og Frankrike, om hans kontroversielle politiske standpunkter, om Torgslaget, om feiden med Morgenbladet, om hans slit for å få et høvelig arbeid slik at han kunne forsørge sin Amalie. Hassel-Nødder utgis i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og boken er rikt illustrert med tegninger, originalmanuskripter, samtidige avisartikler og ikke minst mange, personlige brev. Boken er redigert av førsteamnuensis Oddvar Vasstveit fra Nasjonalbibliotekets håndskriftsamlling.

Jan van Huysums Blomsterstykke er et dikt av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1840. Det er skrevet som en ekfrase, det vil si i dialog med et annet kunstverk, et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum. Wergeland hadde hatt anledning til å se det i original.Diktet blir beskrevet som «et høydepunkt i Henrik Wergelands forfatterskap». I følge den danske litteraturforsker Jens Kruse, er det «et af romantikkens hovedværker».Bildet viser en blanding av hageblomster supplert med ville arter i tillegg til doggdråper og en rikholdig fauna av insekter, snegler og til og med et fuglereir nede til høyre. En del av blomstene lar Wergeland symbolisere personene i sin fantasifulle historie. Forfatteren anser bildet som et så stort og merkelig kunstverk, at han undrer seg over om blomstene på bildet dypest sett er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster. Er de kanskje «Blomsterblomstre»? Mens han prøvende grubler over maleriets kvaliteter, stiller han seg selv en rekke spørsmål, bl.a. dette:Og, endskjøndt I er' saa sande,maa jeg Troe, I aldrig gro'deblandt de andre paa vor Klode,men engang i Edens Lande:Blomstre vel, men endnu mere:Blomsterblomstre, disse liig,som fortrylle os i Haven,som en Aand i Himmerigligner Liget under Graven.Utløst av opplevelse av og refleksjon over maleriet skaper Wergeland en fiktiv tilblivelseshistorie. Det første han fordyper seg i og forundrer seg over under beskuelsen av maleriet, er en av de mirakuløse dråpene på maleriet. Men kunstverket åpner seg først til fulle da han bønnfaller en av blomstene, en rosenknopp, om å røpe maleriets hemmeligheter. Da blir han innviet i en fantastisk fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt overveldet utbryter: «Men nu veed jeg dog hvorledes, / slige Blomster bleve til.» I sin dyptloddende analyse sier Aslaug Groven Michaelsen at dråpen symboliserer «maleriets liv», mens rosenknoppen er «dets mysterium».(Wikipedia)Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk eventyrdiktning. Det ble tilegnet den svensk feministen og forfatteren Fredrika Bremer, som han korresponderte med på den tid diktet ble til.

Den engelske Lods er et episk dikt, eller en versroman, av den norske forfatteren Henrik Wergeland, først utgitt i 1844.Forfatteren opptrer selv i fortellingen, og møter fortellingens hovedpersoner: losen John Johnson, hans kone Mary Ann, sønnen Francis og hans kjæreste Anna. Fortellingen er et romantisk melodrama med trekk av den gotiske romanen: udødelig kjærlighet, en ond lord som forpurrer kjærligheten, adskillelse, ulykkelig død, og flere andre «træf» fra skjebnens side. Etter adskillelse, gjenforening og de to unges død finner John og Mary Ann alders hvile i Hardanger.Fortellingens ytre rammefortelling, med dikterjegets reise til England, har bakgrunn i en reise Wergeland gjorde til England i 1831. Boken er en av de få utgivelser fra Wergeland som ble en kommersiell suksess i hans egen tid.