Bøker av Kjersti Bjørkmo

Kjersti Bjørkmos dikt preges av et stort lyrisk overskudd. Diktene har et overraskende og sterkt billedspråk, som utvider erkjennelsesrommet og gir en nostalgisk følelse av poetisk fryd. Jeg har prøvd å bli venn med dyrene er poesi-poesi på den gode måten, hvor bildene er uventede og vektige, morsomme og talende. Les intervju med forfatteren her. Gardinene mumler som om vi var statuer Oldefar klarer ikke å holde munnen lukket. Underkjeven har blitt for tung og synker mot hjertet. For mange dager har krøpet inn i skjelettet. Han er skarp og gal ved vinduet og sier det er ingenting som ordner seg. I leilighetene over gaten ser vi at lamper tennes. Han sier De overgir seg altså én etter én.

Kjersti Bjørkmo skriver dikt med utgangspunkt i kommuneslagord. Som tittelen viser, er det ganske stor avstand mellom ønskene våre og virkeligheten. Diktene får fram den ufrivillige melankolien, og ikke minst komikken i disse forsøkene på å beskrive hvem vi er som samfunn.Som i det såre slagordet til VEGÅRSHEI - en kystnær innlandskommune. Eller som i det håpløse, men vakre selvbedraget i HARSTAD - attraktiv hele livet. Men når dette språket møter poesien, som skildrer livene våre, menneskene som faktisk utgjør samfunnet, skjer det noe. Da viser ensomheten i slagordene seg, og samtidig ensomheten vår.