Bøker av Margaret Skjelbred

I anledning Margaret Skjelbreds 30-årsjubileum som forfatter, utgis en ny og omfattende utgave av hennes poesi fra 1983 og til i dag.I 1983 debuterte Margaret Skjelbred som forfatter med diktsamlingen Det er aleine du er, og før romandebuten Lerkehjerter i 1997, var det først og fremst som lyriker hun var kjent. Flere av diktene er blitt tonsatt og sunget. Det er mange som har et nært forhold til diktene hennes, ikke minst på grunn av helt særegne opptredener og opplesninger. Flere av diktsamlingene er ikke lenger å få tak i, og derfor gir vi ut, i anledning hennes 30-årsjubileum som forfatter, en ny og omfattende utgave av Margaret Skjelbreds poesi. Samlingen er redigert av Tiril Broch Aakre, som også har skrevet et etterord.

Signhild forteller om sommeren da hun var sju. Den sommeren da morfaren prøvde å lokke henne ut av Berget det Blå med sine eventyr og fortellinger. Hun forteller om morfarens ekteskap med Signe, om et svik som aldri kan gjøres godt igjen og en reise til den andre siden av jorda. Om morens omgang med snille Hildermann, Lørrik og skrumle Skrakkle.

Alva er åtte år da hun mister faren sin i en arbeidsulykke. Etter dødsfallet tar moren med seg Alva og søsteren tilbake til foreldrehjemmet som hun måtte forlate da hun giftet seg utenfor Menigheten. Her møter Alva en verden preget av gudsfrykt.

Forfatteren forteller om hvordan det har preget henne å vokse opp med strengt religiøse foreldre. Hun vokste opp i Vestfold på 50- og 60-tallet med foreldre som var haugianere. Etter morens død setter forfatteren seg ned med barndomshjemmets bøker: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og seks skrivehefter, der moren har skrevet historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.

To tvillingsøstre er tilbake i barndomshjemmet hos sin senile mor. I ett døgn sitter de på loftet og forsøker å rekonstruere livshistorien til Andrea D, en jødisk jente som vokste opp i Polen og Litauen tidlig på 1900-tallet. De kjenner bare fragmenter av historien hennes, fragmenter som er nedtegnet i en svart bok de leser i. Selv må de dikte videre for å fylle ut de blanke feltene. Men hvorfor er det egentlig så viktig for dem å finne ut hva som skjedde med Andrea D?

Det er sommer, tidlig på 1970-tallet, og Jakob er ni år. For de voksne rundt ham er livet preget av store forandringer. Moren Sol forsøker å skjerme gutten, og seg selv. Sammen skal de tilbringe sommeren på det gamle småbruket slik de pleier. Men som et ekko - et alvemål - klinger tidligere hendelser tilbake på en måte ingen av dem kan beskytte seg mot.

Boken er en frittstående fortsettelsen av Lerkehjerter. Handlingen kretser rundt guttungen Jakob og hans mor Solfrid. Livshistorier og hendelser griper inn i hverandre i dette lille bygdesamfunnet, enten det gjelder ungjentene som flokker seg omkring den unge amerikaneren Eric, eller Jakobs farfar som bærer på en historie han aldri kan fortelle.

En lege kjører over en ung gutt, og lar han ligge hardt skadet igjen i veien. Senere blir gutten påkjørt en gang til, av en gammel dame, og hun får skylden for ulykken. Med utgangspunkt i denne situasjonen skildres et menneskelig drama som involverer en rekke mennesker, med hver sin historie.

En kvinne ligger for døden og ber datteren om å bli værende ved sengen. En jente kan ikke vente med å se venninnen sin igjen etter å ha vært syk noen dager. En gutt ser ikke hvor vondt han har det for kjærligheten til moren sin. Et ektepar sitter tett sammen på kirketrappen og minnes barnet de mistet. En gutt besvimer foran kvinnen i den røde folkevognen, hun som reiste og ble noe annet enn alle de andre i bygda. Et kjærestepar ser en kvinne danse som ingen har danset før. Med små grep får vi innblikk i hele liv. Direkte og åpent, nesten tilforlatelig, blir leseren introdusert for mennesker midt i sorgen, i kjærligheten, i forelskelsen, i savnet, i lengselen. «Dette er for livet,» sier en av karakterene i Margaret Skjelbreds noveller, og det er nettopp slik det oppleves å lese henne. I og til og for livet.

Stemninger og bilder som ofte har en lett undertone av alvor og ømhet.

Sonettkransen er kanskje lyrikkens mest krevende form. Den består av fjorten sonetter som flettes sammen ved at hver sistelinje i én sonett skal være åpningslinjen i den neste. Til slutt kommer den femtende sonetten, som består av alle disse fjorten første- og sistelinjene. Denne siste, mestersonetten, kan derfor leses som et slags resymé av hele kransen.I denne boken har Margaret Skjelbred ikke bare skrevet én, men to sonettkranser. Det lir mot kveld er en krans som beveger seg gjennom årstidene, men også gjennom livet, mens Kristinas reise tar for seg historien om den norske prinsessen Kristina fra Tunsberg som ble giftet bort til en spansk kongebror i 1258.Margaret Skjelbred er en sjelden lyriker, blant annet fordi hun puster liv i tradisjonelle former og med det oppnår en særegen kombinasjon av det høystemte og det jordnære.