Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
After 1951, the discourse surrounding both the Darmstadt courses in particular and European New Music more broadly shifted away from a dodecaphonic vocabulary in favour of concepts such as 'punctual music', 'post-Webern music', and 'static music', all collected under the newly-christened unity of the Darmstadt School. This study proposes a genealogy of the Darmstadt School through the institutional influence and writings of Herbert Eimert. It demonstrates that Eimert's understanding of music history - whereby technical procedures are universalised as the acme of historical progress - was adopted as the institutional discourse of New Music in Europe, and remains central to both textbook and critical scholarly accounts which attempt to make sense of the avant-garde after World War II.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.