Bøker av Michel Foucault

Foucault shows the development of the Western system of prisons, police organizations, administrative and legal hierarchies for social control - and the growth of disciplinary society as a whole.

Covers the topics Foucault helped make the core agenda of Western political culture - medicine, prisons, psychiatry, government and sexuality - emphasising Foucault's practical concern with discrimination, coercion and exclusion in human society.

Here, one of France's greatest intellectuals explores the evolving social, economic and political forces that have shaped our attitudes to sex. Foucault describes how we are in the process of making a science of sex which is devoted to the analysis of desire rather than the increase of pleasure.

In this classic account of madness, Michel Foucault shows once and for all why he is one of the most distinguished European philosophers since the end of World War II.

Michel Foucault was part of a glittering generation of thinkers, one which included Sartre, de Beauvoir and Deleuze. Arguable his finest work, this classic is a challenging but fantastically rewarding introduction to his ideas.

Denne boken gir en beskrivelse av hvordan de gale er blitt behandlet i Europa fra middelalderen og frem til våre dager. Foucault peker på hvordan de gale i middelalderen var en naturlig del av samfunnet og fascinerte menneskene, og viser hvordan de så etter hvert støtes ut. De overtar de spedalskes stilling, blir sendt i arbeidshus og tukthus. I den fornuftens verden som den fremvoksende kapitalisme og opplysningstiden skapte, hadde de gale ingen plass. De måtte avgrenses og defineres som noe hinsidig. Det er spesielt denne utstøtelsen forfattenen går nærmere inn på.

This volume is a full transcript of the lectures given by Foucault in 1975-76. The main theme of the lectures is the contention that war can be used to analyze power relations. The book is coloured with historical examples, drawn from the early modern period in both England and France.

Collecting the writings and interviews of Michel Foucault outside his published monographs, this work contains Foucault's summaries of the highly influential courses he taught at the College de France from 1970 to 1982, as well as engaging and unusally candid interviews and Foucault's key writings on ethics.

Offers an account of the emergence of Christianity from the Ancient World. Foucault describes the stranger byways of Greek medicine (with its advice on the healthiest season for sex and exercise and diet), the permitted ways of courting young boys, and the economists' ideas about the role of women.

Presents a collection of Michel Foucault's articles, interviews and seminars. This work focuses primarily upon the philosophy, literature and other works of the imagination which have informed Foucault's particular engagement with ethics and power and includes Foucault's arresting commentaries on the work of de Sade, Rousseau, Marx, and Nietzsche.

Three years before his death, Michel Foucault delivered a series of lectures at the Catholic University of Louvain. These lectures provide the missing link between Foucault's early work on madness, delinquency, and sexuality and his later explorations of subjectivity in Greek and Roman antiquity. This book presents these lectures.

Possibly one off the most significant yet most overlooked works of the twentieth century, it was The Order of Things that established Foucault's reputation as an intellectual giant.

Foucault's classic study of the history of medicine.

Written by a sociologist and historian of ideas whose works include "Madness and Civilization", "The Archaeology of Knowledge", "The Birth of the Clinic" and "Discipline and Punish".

This volume collects a series of lectures given by the renowned French thinker Michel Foucault late in his career. The book is composed of two parts: a talk, Parrēsia, delivered at the University of Grenoble in 1982, and a series of lectures entitled "Discourse and Truth," given at the University of California, Berkeley in 1983, which appears here for the first time in its full and correct form. Together, they provide an unprecedented account of Foucault's reading of the Greek concept of parrēsia, often translated as "truth-telling" or "frank speech." The lectures trace the transformation of this concept across Greek, Roman, and early Christian thought, from its origins in pre-Socratic Greece to its role as a central element of the relationship between teacher and student. In mapping the concept's history, Foucault's concern is not to advocate for free speech; rather, his aim is to explore the moral and political position one must occupy in order to take the risk to speak truthfully. These lectures--carefully edited and including notes and introductory material to fully illuminate Foucault's insights--are a major addition to Foucault's English language corpus.

"On May 27, 1978, Michel Foucault gave a lecture to the French Society of Philosophy where he redefines his entire philosophical project in light of Immanuel Kant's 1784 text, "What Is Enlightenment?" Foucault strikingly characterizes critique as the political and moral attitude consisting in the "art of not being governed in this particular way," one that performs the function of destabilizing power relations and creating the space for a new formation of the self within the "politics of truth." This volume presents the first critical edition of this crucial lecture alongside a previously unpublished lecture about the culture of the self and three public debates with Foucault at the University of California, Berkeley in April 1983. There, for the first time, Foucault establishes a direct connection between his reflections on Enlightenment and his analyses of Greco-Roman antiquity. However, far from suggesting a return to the ancient culture of the self, Foucault invites his audience to build a "new ethics" that bypasses the traditional references to religion, law, and science"--

The thirteenth and final English volume of Michel Foucault's Lectures at the Collège de France "What characterizes the act of justice is not resort to a court and to judges; it is not the intervention of magistrates (even if they had to be simple mediators or arbitrators). What characterizes the juridical act, the process or the procedure in the broad sense, is the regulated development of a dispute. And the intervention of judges, their opinion or decision, is only an episode in this development. What defines the juridical order is the way in which one confronts one another, the way in which one struggles. The rule and the struggle, the rule in the struggle, this is the juridical." -Michel FoucaultThe great French philosopher Michel Foucault delivered a series of lectures at the Collège de France from November 1971 to March 1972, entitled Penal Theories and Institutions. Within them, he presented for the first time his approach to the question of power, one that would become the focus of his research up to the writing of Discipline and Punish and beyond. His analysis begins with a detailed account of Richelieu's repression of the Nu-pieds Revolt (1639-1640) and moves on to show how the apparatus of power developed by the monarchy on this occasion broke with the system of juridical and judicial institutions of the Middle Ages, widening into a "judicial State apparatus"-a "repressive system," whose function was focused on the confinement of those who challenged its order.Here, Foucault systematizes his approach to a history of truth which is at the heart of his notion of "knowledge-power," based on the study of "juridico-political matrices" that he had begun in the previous year's Lectures on the Will to Know. Available for the first time in English, these lectures are an essential milestone in the development of Foucault's influential theory of justice and penal law.

"Foucault must be reckoned with." -The New York Times Book ReviewPraise for Foucault's Lectures at the Collège de France Series"Ideas spark off nearly every page...The words may have been spoken in [the 1970s] but they seem as alive and relevant as if they had been written yesterday." -Bookforum"[Foucault] has an alert and sensitive mind that can ignore the familiar surfaces of established intellectual codes and ask new questions...[He] gives dramatic quality to the movement of culture." -The New York Review of BooksIn 1981, Michel Foucault delivered a course of lectures that marked a decisive reorientation in his thought and of the project The History of Sexuality outlined in 1976. It was in these lectures that arts of living became the focal point around which he developed a new way of thinking about subjectivity. It was also the moment when Foucault problematized a conception of ethics understood as the patient elaboration of a relationship of self to self.In these lectures, which clearly foreshadow The Use of Pleasure and The Care of the Self, Foucault examines the Greek subordination of gender differences to the primacy of an opposition between active and passive, as well as the development by Imperial stoicism of a model of the conjugal bond, which advocates unwavering fidelity and shared feelings and which leads to the disqualification of homosexuality. Once more, his lectures demonstrate that Foucault "is quite central to our sense of where we are" (The Nation).

"This remarkable volume brings together texts that reveal a unique perspective on Foucault's work on the interrelated topics of madness, language, and literature in the second half of the 1960s. Not only do these texts develop analyses and concepts that cannot be found anywhere else in Foucault's oeuvre, but they also show that Foucault's relation to structuralism in those years was far more complex and rich than he himself was ready to acknowledge. They show, more precisely, that between The Order of Things and The Archaeology of Knowledge, and specifically in relation to madness, literature, and literary criticism, Foucault turned to structuralism not only to challenge the central role attributed to the human subject, but also to analyze language and human experience as in a way detached from the historical conditions of their emergence and production. Madness, Language, Literature is organized around three main issues: the status and place of the madman in our societies; the relationship between madness, language, and literature in Baroque theater, the theater of cruelty by Antonin Artaud, and the work of Raymond Roussel; and the evolution of literary criticism in the 1960s. A study of the "absence of a work" in Balzac and of the relationship between desire and knowledge in Flaubert completes this ensemble, presenting a side of Foucault somewhat different from the one we know from the texts he published during this time"--

I Seksualitetens historie 3. Omsorgen for seg selv viser Foucault hvordan filosofer og samfunnsledere i de to første århundrene av vår egen tidsregning reflekterte over den seksuelle adferden. Han analyserer hvordan forestillingen om epimelieia heautou - «omsorg for seg selv» - som Sokrates så ofte snakket om, blir videreført og omdannet i senantikken. Her utvikler selvomsorgen seg til en omfattende selvkultivering. Foucault ettersporer denne selvkultiveringen innenfor diskursene som vedrører politikk, ekteskap, hushold dietetikk og kjærlighet til guttene. Det utvikles i denne perioden et helt særegent selvforhold som er forskjellig fra det selvforholdet vi finner både i den gammelgreske og den kristne kulturen. Likevel skulle praksisene og diskursene som oppsto i denne perioden bli en helt avgjørende ressurs for de kristnes forsøk på å ransake og fortolke sjelen. Praksisene og diskursene ble omformet til en vitenskapelig søken etter å avdekke de seksuelle driftenes vesen og en evig jakt på å «finne seg selv». Boken er en tankevekkende undersøkelse av hvordan, en for oss fremmed kultur, har kunnet få grunnleggende betydning for hvordan vi tenker og handler på det seksuelle feltet. Espen Schaanning har oversatt boken og skrevet et lengre etterord. Han er professor i Idéhistorie ved Universitetet i Oslo, har fransk doktorgrad i filosofi, og en norsk doktorgrad i idéhistorie om Michel Foucault som vitenshistoriker.

I Seksualitetens historie. Bind 2. Bruken av nytelsen viser Foucault hvordan man reflekterte over den seksuelle atferden i den klassiske, greske tenkningen, og tar ut-gangspunkt i det greske begrepet chresis afrodision - nytelsenes bruk - et begrep som settes i sammenheng med menneskets arbeid med seg selv som etisk subjekt. Foucault tar utgangspunkt i praksiser som i den greske kulturen var omsluttet av status og tydelige regler, samt hvordan de er reflektert i den medisinske og filosofiske tenkningen - deriblant om bruken av nytelse. Sentrale temaer i Foucaults analyse er forholdet til kroppen, forholdet til ektefellen, forholdet til guttene og forholdet til sannheten. Boken er en kunnskapsmettet historisk undersøkelse av temaer som ofte har vært knyttet til sterke tabuer og normaliseringsbehov. Espen Schaanning har oversatt boken og skrevet et lengre etterord. Han er professor i Idéhistorie ved Universitetet i Oslo, har fransk doktorgrad i filosofi, og en norsk doktorgrad i idéhistorie om Michel Foucault som vitenshistoriker.

Er det slik at vi stadig blir mer frigjorte når det gjelder seksualitet, og at de forestillingene når det gjelder seksualitet som preger samfunnslivet på 1800-tallet er et tilbakelagt stadium i dag? Ikke på noen måte, hevder den franske filosofen Foucault. Ved å se nærmere på hvordan seksualitetens historie henger sammen med en rekke politiske, økonomiske og sosiale krefter viser han at vår tids frigjøring bare viderefører 1800-tallets måte å forholde seg til seksualitet på. Det er mulig vi er på vei til å gjøre seksualiteten til et vitenskapelig objekt i stedet for en kilde til økt nytelse. Michel Foucault er en av de 20. århundrets største filosofer, og det karakteristiske ved hans arbeid er at han setter spørsmålstegn ved mange av våre tilvante forestillinger. Særlig utfordrer han vår tro på at den vitenskapelige utviklingen bidrar til å frigjøre oss fra underkastelse og tvang. Vitenskapen fører snarere med seg økt kontroll, påpeker han. Espen Schaanning har oversatt boken og skrevet et lengre etterord. Han er professor i Idéhistorie ved Universitetet i Oslo, har fransk doktorgrad i filosofi, og en norsk doktorgrad i idéhistorie om Michel Foucault som vitenshistoriker.

Bind 4 av Seksualitetens historie dreier seg om hvordan det dannet seg en ny erfaring innenfor kristenheten fra Klemens av Aleksandria (150-216) til Johannes Kassian (360-433) og Augustin (354-430). Foucaults tese er at disse kristne forfatterne videreførte og overtok sentrale temaer innenfor den greske tenkningen. Dette innebar at all kjønnslig omgang burde foregå mellom mann og kvinne, i ekteskapet. Den kjønnslige omgangen skulle helst ikke nytes, men praktiseres med det formål å få barn, og med respekt og hengivelse mellom ektefellene. Klemens av Aleksandria, Johannes Kassian og Augustin smidde imidlertid disse temaene om, satte dem inn i en kristen ramme og åpnet dermed opp for nye måter å forholde seg til seg selv på. For å illustrere framveksten av denne nye erfaringen, griper Foucault fatt i bestemte praksiser fra og med midten av det 2. århundre i tre sentrale sammenhenger, nemlig i dåpsforberedelsene, i botsøvelsen etter å ha begått en grov synd og i klosterlivet. Men Foucault tar også for seg hvordan en rekke kristne tekster mot slutten av 300-tallet reflekterte over ekteskapslivet. Selv om Foucault ikke helt fikk fullført dette siste bindet av Seksualitetens historie, er likevel teksten så gjennomarbeidet at den gir et godt bilde av Foucaults oppfatning av kjønnsforståelsen i den epoken som lå mellom den den greske og romerske tenkningen (som han behandlet i Bind 2 og 3) og den moderne vitenskapen om seksualitet (som han skrev om i Bind 1). Espen Schaanning har oversatt boken og skrevet et lengre etterord. Han er professor i Idéhistorie ved Universitetet i Oslo, har fransk doktorgrad i filosofi, og en norsk doktorgrad i idéhistorie om Michel Foucault som vitenshistoriker.

Leveringstid 2-3 uker (Print-on-demand).Overvåkning og straff (1975) er den franske filosofen Michel Foucaults kanskje mest innflytelsesrike verk, og en bok han selv satte meget høyt i sitt forfatterskap. Foucault søker her å forklare maktens rolle i fremveksten av det moderne fengselssystemet, fra 1600- og 1700-tallet til i dag. Foucault ser fengselet som uttrykk for den overvåknings- og disiplineringsteknikk som har utviklet seg innen hæren, i skolene, sykehusene, fabrikkene og verkstedene. En teknikk for innlemmelse og utelukkelse og en maktmekanisme som i våre dager gjennomsyrer store deler av samfunnet. Overvåkning og straff utkom første gang på norsk i 1977 under tittelen Det moderne fengsels historie. Den utgis nå for tredje gang i Fakkel-serien. Bokens forord er skrevet av Thomas Mathiesen.

For filosofen Michel Foucault er makt et relasjonelt, produktivt og allestedsnærværende fenomen, men det antar forskjellige former alt etter sin konkrete sammenheng. Makten må derfor studeres som et konkret fenomen.I norsk Foucault-resepsjon, som presenteres i bokens innledning, er Foucault spesielt kjent for sine studier av makt som disiplinering, i institusjoner som anstalter, klinikker og skoler.Mot slutten av sitt liv viet han imidlertid også mye tid til en annen maktform enn disiplinering, nemlig det han kalte gouvernementalité, her oversatt med regjering. Mot slutten av europeisk middelalderen vokser det frem et samfunn mellom kongen og hans undersåtter. Dette samfunnet må styres indirekte. I de tre forelesningene som presenteres her analyserer Foucault de historiske handlingsbetingelsene som muliggjorde en slik indirekte styringsform. Den liberale stat, som i stor grad støtter seg på indirekte regjering, vil i følge Focault støte på en sentral utfordring: hva gjør man med dem som ikke klarer å styre seg selv? Dette spørsmålet taler direkte til dagens politiske ordskifte, der nyliberalisme og globaliseringprosesser står sentralt.Nr. 42 i Cappelens upopulære skrifter.

This book brings together previously unpublishedtranscripts of oral presentations in which Michel Foucault speaks at lengthabout literature and its links to some of his principal themes: madness,language and criticism, and truth and desire.