Bøker av Ole Robert Sunde

Assosiasjonsrik og dypt bevegende prisvinnerroman fra Ole Robert Sunde. Thereses gate er en bygate som ligner mange andre gater i hovedstaden. Her er leiegårder fra tiden omkring forrige århundreskifte, her dundrer trikken forbi på vei ned mot sentrum eller opp mot Adamstuen, og det spruter regnvann fra hjulene på bilene som passerer. Her er leiligheter med forskjellige slags beboere. I en av dem bor en forfatter og hans kone. Hun er syk, alvorlig syk, og forfatteren har begitt seg i vei til Adamstuen, til sushisjappa der, for å kjøpe middag til dem. Men veien dit er fylt av avbrudd og forstyrrelser: Han møter Oslokyklopen, som forsøker å stanse ham, og en kyklop til dukker opp. Noen roper lokkende fra en balkong, kjentfolk og kollegaer er ute og går eller jogger. Mens forfatteren stadig tenker på sin kone og hennes tilstand, trekkes blikket hans i alle retninger, inntrykkene flommer på, assosiasjonene myldrer og konsentrasjonen svikter. Og det som skulle vært en kort spasertur med ett enkelt mål, blir en tilsynelatende evigvarende odyssé opp og ned Thereses gate, mens Penelope er syk og venter der hjemme. Vinner av P2-lytternes romanpris. Fra juryens begrunnelse:"Et virkelig mesterverk. Her ligger en fantastisk glede i språket, det var en fryd å lese, noe som framstår som et kjempeparadoks siden det jo handler om en person som skal dø. En herlig og gripende roman."Anmelderne mener:"... en fortvilet, svært klok og vakker roman"Leif Ekle, NRK/P2"... en sjelden kombinasjon av språklig overskudd, desperasjon og sorg"Turid Larsen, Dagsavisen"Gata, bilene, menneskene, butikkene, hundene, bygningene, regnet, lydene - de får skinne i Sundes prosa, som et bud på hvor rik og fylt av mening denne verden er. Dermed blir sorgen over en som dør ut av den, og mister sin verden, desto dypere."Bernhard Ellefsen, Morgenbladet

Et pepperkorn og en note av Bach. Noen avklipte negler, en ødelagt knapp. Å høre lyden av fallende snø og å oppdage en brett på et gammelt familiefotografi. Å krysse en dørterskel og å skifte en sikring, – i de tre bøkene som her er samlet mellom to permer, dreier det seg om de minste og mest bagatellmessige spor etter menneskelig virke og nærvær. Men det dreier seg også om noe mer. For Ole Robert Sunde handler det om å være intenst nysgjerrig på alt det trivielle som omgir oss i hverdagen. Det handler om å tenke like åpent som man sanser, og om å søke et språklig uttrykk der sansning, tenkning og skrift spiller sammen simultant. Og i spenningsfeltet mellom distraksjon og konsentrasjon oppstår det her noe en kunne fristes til å kalle en slags småtingenes fenomenologi.Skrevet om All verdens småting:«Ole Robert Sundes stemme er blant de mest særpregede i norsk samtidslitteratur, stedig snakker han til oss, snakker og snakker, bryter ned leserens motstand og drar oss inn i sin egen tenkning.»Toril Brekke, AftenpostenOm Løsøre:«Over 128 sider viser forfatteren en sjelden evne til å kombinere litteraturens iboende fremmedhet med en reell utvidelse av norsk språk. Det er stor ’liten’ litteratur.»Peter Amdam, Natt og DagOm Selvomsorg:«… en fascinerende, elegant og lekende ferd gjennom hverdagslige fenomen som studeres så nøye at både forfatter og leser i blant havner helt andre steder. Til leserens glede.»Leif Ekle, NRK P2Om Ole Robert Sunde i Store Norske Leksikon]]>

"Hun er borte for alltid, løp det gjennom hodet mitt."Hva skjer når den som har vært ens livs lys i mer enn førti år, brutalt blir revet vekk av en smertefull og nådeløs kreftsykdom? Hva sitter man tilbake med? Sorgen. Savnet. Minnene. Lengselen. Fortvilelsen. Tanken på døden, på sjelens mulige etterliv. En flokk med tårnseilere. Bach. Dante. En Herrens engel. En underlig, svevende metafysisk farkost. En flytende verden der alt umulig blir mulig.Anmelderne mener:«Ole Robert Sundes nye roman er en brutal og grensesprengende skildring av en personlig sorg som nekter å slippe tak og som ikke kan skrives vekk.»Arne Hugo Stølan, VG«... boka er også en imponerende og poetisk beskrivelse av sorgarbeidets ulike faser. [...] På et mesterlig vis får han fram at sorg ikke bare er en indre tilstand, men en konkret opplevelse av verden.» Marius Wulfsberg, Dagbladet«Ole Robert Sunde har skrevet en fascinerende bok om døden, den er både vill og komisk, vakker og skjør.» Valborg Orset Stene, Vårt Land«Det er denne nesten barnaktig, uskyl­dige tilnærmingen til den skremmende døden som bærer romanen, og gjør den til en stor litterær opplevelse. [...] Dette er en av hans beste romaner, original og dypt bevegende.»Turid Larsen, Dagsavisen

Med en bestefar som kjempet i skyttergravene under den første verdenskrig, en mor som under den andre gjennomlevde blitzkrigen i London og en far som deltok i invasjonen i Normandie, er krigen et konstant nærvær i fortellerens liv. .Krigen var min families historie er en beretning om fedre og sønner, om opprør mot autoriteter, om en families åpne og skjulte fortellinger, om å forsones ? og om å ta endelig avskjed. Som enhver Ole Robert Sunde-roman er det også en bok som byr på et vell av assosiasjoner og tankesprang, på dypt alvor så vel som løsslupne overdrivelser.. Det er en bok som overskrider den konvensjonelle romanens rammer med stor dikterisk kraft og besluttsomhet. Med denne boken avslutter Sunde en serie med selvbiografiske romaner som begynte i 1984 med den lange teksten historie.

Assosiasjonsevne og fabuleringskraft. Kortprosa fra Ole Robert Sunde.Et forunderlig våkent blikk for de minste og mest unnselige ting og fenomener som omgis oss i vår hverdag, løper som et ledemotiv gjennom Ole Robert Sundes forfatterskap. Sansen for alskens trivielle småting klinger under i Sundes essays og romaner, og danner selve satsplanken i hans kortprosautgivelser. Vekster som epler, pærer, poteter, kålrabi, jordskokk og tyttebær, skapninger som rur, krabber, østers, reker og glassmaneter; en myhank, en kakerlakk, en tepose, en champagnekork, en felestreng: Når Sunde ser slike ting - og tenker fort, fører hans assosiasjonsevne og fabuleringskraft både ham og leseren til steder de ikke skulle trodd de kunne komme.Tenk fort er en fjerde, frittstående bok i serien som ble innledet med kortprosasamlingen All verdens småting i 1996.Anmelderne mener:"... det gjør da også bagatellen til en uovertruffen litterær styrkeprøve, som Sunde kommer vinnende ut av: Småtingene tjener som ansatser for en tenkning som i all sin åpenhet demonstrerer forfatterens fantasi og nysgjerrighet og lette fotarbeid ved skrivebordet. (...) Sunde [har] et enda større spenn og uregjerlig bevegelighet i skriften, og sterkere innbilningskraft, noe tekstene i Tenk fort til fulle beviser. Det er bare å håpe at disse kvalitetene også får den internasjonale oppmerksomheten de fortjener."Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet"Bråfascinerende (...) Man kan lese en halv setning av Sunde, ta en pause og se ut av vinduet, og føle at man har sett avtrykket av noe unikt."Sindre Andersen, Klassekampen"Sånn sett er Ole Robert Sunde som Askeladden. Han finner et sugerør under spisebordet og barndommen stiger fram. Eller han betrakter en råtten pære og historien om de mange tusen år gamle danske myrlikene pensles ut i all sin forbløffende detaljrikdom.(...) Under Ole Robert Sundes penn blir det trivielle mindre trivielt, en kakerlakk mindre ufyselig og en pære nesten like betydningsfull som madeleinekaken hos Marcel Proust."Turid Larsen, Dagsavisen"Med andre ord: Læs Ole Robert Sunde. Læs ham både for teksternes blærede stilistiske overlegenhed, for deres humor og for deres evne til både at forføre læseren og efterlade ham eller hende fortumlet og perpleks, når man igen får vævet sig ud af labyrinten. Og endelig: Læs dem for deres dybe medmenneskelighed og kærlighed til en forvirret og frustrerende verden, der aldrig er helt, som man gerne ville have, at den skulle være. For i Sundes tekster er verden altid interessant og værd at genopdage til trods for den dybe smerte, der er forbundet med det."Henrik Torjusen, Atlas (atlasmag.dk)

Et essayistisk overflødighetshorn!Ole Robert Sundes oppmerksomhet er ustanselig rettet mot kunstuttrykk, av de forskjelligste slag, og fra nær sagt alle tider. I Verden uten ende retter Sunde blikket mot billedkunstnere som Michelangelo og Fin Serck-Hanssen, Vermeer og Lotte Konow Lund. Han leser bøker av Montaigne og Georg Johannesen, Defoe og Tor Ulven, Kipling og Jon Fosse. Han lytter til Muddy Waters og Arne Nordheim, Beach Boys og Charles Ives ? og som alltid: Johann Sebastian Bach. Samtidig er Sundes møter med andre kunstneres arbeid springbrett for hans egen uforlignelige evne til å assosiere, til å trekke de merkverdigste paralleller, skape nye og overraskende forbindelser mellom kunst og levd liv. Og her er ikke bare essays om kunst: Sunde prøver å gå på ski, men ender med å skrive om langrenn isteden, og han gjør et helhjertet forsøk på å skrive en preken med ordet «sommer» som utgangspunkt. I en essaysamling av Ole Robert Sunde er det stor spennvidde. Slik også i Verden uten ende.