Bøker av Rannveig Leite Molven

Hva gjør det med et menneske å miste et barn?I Virvelgate sitter en mor igjen, hun har mistet sin fireårige datter, som en natt sluttet å puste, helt uventet. Dette brutale tapet ligger mange år tilbake i tid, og hun har siden fått ei ny datter, Elsa. Men snart skal hun flytte ut, og huset vil igjen fylles med stillhet.I et fragmentarisk og poetisk formspråk går Virvelgate djupt inn i tapserfaringen, minnene som brått skjærer gjennom, sorgen som flerres åpen - men vel så sentralt er forholdet mellom mora og Elsa.For hva gjør det med et barn å vokse opp i et hjem der det finnes et slikt tomrom? Hvordan skal man håndtere egen sorg og samtidig vise kjærlighet overfor det andre barnet, det nye barnet?

Vannvokteren er Rannveig Fern Leite Molvens første novellesamling. Her fortelles det om livets store vendepunkt og skjellsettende møter mellom mennesker, med elegant språkføring og eksistensielt alvor.Noen øyeblikk snur om på alt. For eksempel for Jenny, som tidligere har mistet et barn under uklare omstendigheter. Nå er hun gravid på ny, men klarer ikke glede seg over det som venter. Jenny er på besøk hos venninnen Ida og lar seg overraske av hennes manglende innlevelse og empati for situasjonen. Ikke minst blir hun overrumplet av sønnen til Idas verbale angrep på barnet hun bærer i magen.Mari er ikke helt barn, men fremdeles ikke voksen. Hver sommer reiser hun med familien til et sommerhus, men denne gangen skal alt forandre seg. Siren, som er noen år eldre, inviterer på telttur, der ting ikke blir helt som Mari har tenkt. Hun har ikke forutsetninger for å forstå at det som skjer er galt, selv om hun kjenner i kroppen at det er ekkelt, at hun ikke vil. Livet kan aldri bli det samme igjen.Ruth og Maria er et ungt kjærestepar i Bergen. Maria inviterer Ruth hjem til sine foreldre. De bor i et rikere strøk enn der hun selv kommer fra; alt er annerledes her. Renere. Penere. Men dette er bare fasade, for Ruths foreldre har det ikke godt. Faren er voldelig. Moren nedbrutt og skadet, i både kropp og sinn. Hva er det Maria egentlig pønsker på? Og hva gjør det med Ruth å bli involvert i planen hennes? Hva vil det si å «redde» noen, og seg selv, og hvilken pris skal man betale for det?

De vakre dagene er en dirrende, finstemt og poetisk fortelling om å leve videre med savn og uvisshet når de man elsker, forsvinner ut av historien. Det er også en roman som utforsker grensene for hva vi kan fortelle våre aller næreste - og hvor mye vi egentlig vet om hverandre.På ei øy i havgapet bor Edith med døtrene Cecilie og Agnes. Krigen henger som en skygge over landet, men to store tap har allerede rammet den lille familien. Edith driver øysamfunnets eneste telegraf og telefon. Gestapo-offiseren Wilhelm banker jevnlig på med spørsmål og oppmerksomt blikk. Samtidig skjuler en ung motstandsmann seg på øya, i påvente av en båt.Det finnes stadig en råskap i sorgen, den går ikke an å mildne eller temme, den er et stadig nærvær, som uten forvarsel slår rundt seg, sparker beina under henne. Åra som har kommet og gått og lagt seg mellom dagen da det skjedde og dagen nå har grodd til et tynt og skjørt slør. Disse åra byr ikke på glemsel, men fungerer mer som et forstørrelsesglass, vendt mot fortida. Dagene nå blir ofte utydelige, tåkete, mens dagene den gang stadig skinner og brenner og brøler like sterkt i henne.

Duelyktene er en roman om sorg og minner, om kjærlighet og vennskap, om hvordan mennesker snakker sammen, og om hva død og tap betyr.Hvem er man, mange år etter et stort tap? Og hvordan påvirker altomfattende sorg forholdet til andre mennesker? I en by i Øst-Europa møter Astrid hjemløse Mark, som hun finner et fellesskap med. I en sanselig og poetisk prosa gis et innblikk i forhistorien hennes.

Molvens tredje roman, Alt som venter, skildrer hvordan alvorlig sjukdom griper inn i livet. Selv om en blir frisk igjen, har alt endret seg, forholdet til en selv, til barn, og til kjæreste.En ung kvinne med en liten datter venter på svaret etter en kreftkontroll. Samtidig forsøker hun å leve et vanlig liv med kjæresten. I en sanselig, poetisk prosa er vi tett på hennes sinnsstemninger i noen intense uker.

Molvens andre roman handler om en ung mor og hennes datter som forsøker å takle hverdagslivet mens alt rundt dem er i oppløsning. I et suggererende, drømmeaktig språk tegnes en verden i forfall, og mennesker som faller fra hverandre. Men denne undergangen er skildret med et kjærlig nærvær.(...) den språklige utformingen av stoffet imponerer. Kontrastfylte, symbolladde ledemotiv binder den lett fragmenterte fortellingen sammen, sanseinntrykk knyttet til syn, hørsel, lukt, smak og det taktile sprer seg, den syntaktiske kontrollen er upåklagelig - noe den kursiverte, naturpoetiske avslutningssida, med en tolv linjer lang, rytmisk bølgende periode med mange komma og bokstavrim, demonstrerer på suverent vis. Terningkast 5Steinar Sivertsen, Stavanger AftenbladMolven skriver stilsikkert, den poetiske formen skaper et driv i teksten som er på knappe 160 sider. Jeg liker hvordan den aktuelle krisen ikke omtales direkte. Slik er det blitt en fin og poetisk bok som også har flere lesenivåer.Silje M.Stavrum, Bergens TidendeAnmeldelseKilde

... jeg vil ikke fortsette, jeg vil ikke bevege meg lenger og lenger bort fra det som var, fra deg, jeg hater hver ny dag som kommer og er og forsvinner, hver dag som banker seg inn som en kile, skiller oss mer og mer, hver dag som føyer seg til mellomrommet fra der du var og til der jeg er nå. Formbevisst debutroman om tap, sorg og hukommelse.